Karriereknapper skaper refleksjon i gruppeveiledning

Alle opplever oppturer og nedturer i livet uavhengig av om man er flyktning eller ikke. Å flykte fra krig er en ekstrem situasjon, og kan påvirke alle deler av livet og hverdagen vår.  Karriere handler om å legge en plan, men også å ha bevissthet om at det skjer ting i livet og verden som gjør at ikke alt blir som planlagt. Det handler om å håndtere det uforutsette, og å trekke lærdom av disse uforutsette hendelsene. Det finnes sjelden en plan som går på skinner. Å flykte fra et land hvor man er født og har vokst opp, er en stor overgang.

I denne artikkelen vil jeg reflektere rundt mine erfaringer med bruk av karriereknapper i gruppeveiledning av nyankomme ukrainske flyktninger. Jeg har gjennomført mange gruppeveiledninger med denne målgruppen i ulike kommuner i Vestland fylkeskommune.

Karriereknappene som prosessverktøy

I Karriere Vestland har vi valgt å bruke karriereknappene fra Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning aktivt i gruppeveiledningen. Ved å bruke karriereknappene ønsker vi å sette i gang prosesser hos veisøker som kan hjelpe dem med å håndtere utfordringer knyttet til arbeid og læring.

Å spille på egne erfaringer

Jeg flyktet til Norge for 18 år siden, og har opplevd den store overgangen det er å reise fra hjemlandet og komme til et nytt samfunn der alt er ukjent. Min erfaring med å ha flyktningbakgrunn benytter jeg aktivt inn i veiledningen. Forskning viser nettopp at budskapet vi ønsker å formidle, blir tydeligere og vekker større interesse når det flettes inn i en personlig historie. I mine gruppeveiledninger relaterer jeg deltakernes situasjon til mine erfaringer fra 18 år tilbake:

“Jeg har sittet i den stolen du sitter i nå. Jeg var forvirret, visste ikke hva jeg skulle gjøre her i Norge. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle bruke min kompetanse i et nytt land da jeg flyktet fra krigen i mitt hjemland, akkurat slik dere sikkert opplever nå.  Jeg skulle ønske jeg fikk denne karriereveiledningen selv for 18 år siden. Jeg tror det ville gjort min karrierevei og karrieremuligheter i Norge enklere og mer forståelig for meg. Jeg kunne kanskje også unngått noen av de vanskelige opplevelsene jeg har erfart som flyktning i Norge, når det gjelder arbeid og utdanning.”

Jeg forteller min historie fordi forutsigbarhet og følelse av trygghet kan gi forutsetninger, ikke bare for bedre læring og utbytte av veiledningen, men også for bedre psykisk helse. Jeg opplever derfor at karriereveiledning også kan sees som traumeforebyggende tidlig innsats.

Hva er karriere?

Før jeg bruker karriereknappene i veiledningen, spør jeg alltid deltakerne om hva de tenker at karriere er. De kommer som oftest med innspill som: «Karriere er jobb, høy status, lønn og utdanning». Jeg tar utgangspunkt i disse forslagene, og kobler dem mot en av de definisjonene vi i Karriere Vestland bruker på karriere: «Karriere handlar om heile identiteten din - det handlar om kven du vil vere og det å finne balansen mellom skolegang, jobb, familie og fritid.»

Interaksjon og det å skape refleksjon i en gruppeveiledning er viktig. Det å inkludere deltakere i diskusjoner og dele erfaringer gir dypere forståelse og eierskap til egen situasjon. For mange er nettopp det at karriere handler om hele din identitet og ditt liv, særlig interessant. Karriereknappene er et nyttig verktøy inn i veiledningen. Områdene gir rom for refleksjon, diskusjon og undring. Videre i artikkelen vil jeg fortelle hvordan jeg jobber med hvert enkelt område.

Meg og kontekst

Forholdene rundt oss er relevante for vår hverdag og framtid, og gir oss kontekst og forståelse for vår læring og rolle i samfunnet. For mennesker som har flyktet fra Ukraina til Norge, er konteksten endret, kanskje uforståelig, og kan være vanskelig å sette seg inn i.

I veiledningen stiller jeg ofte følgende spørsmål: Hvordan kan du bruke din bakgrunn og kompetanse i en ny kontekst? Du hadde en jobb eller utdanning før du flyktet, kan du fortsette der du slapp her i Norge? Spørsmålene igangsetter refleksjon. Deltakere innehar ulike kompetanser. Noen vil finne en jobb som passer bakgrunnen. Andre vil måtte redefinere seg selv, ta ny utdanning eller finne en ny jobb. Her forteller jeg også fra min karrierevei: Jeg var journalist fra hjemlandet, og trodde det var en enkel sak å fortsette i samme jobben i mitt nye land. Men det var det ikke. Jeg måtte redefinere meg selv, og se meg selv i den nye konteksten, noe som tok tid. Jeg omskolerte meg, og tok ny bachelor og en master.

Valg og tilfeldigheter

Å være flykning er ikke et valg. Man blir flyktning, det er ikke noe man ønsker.  Når det skjer, må personen være bevisst på de utfordringene som venter. Jeg spør deltakerne om de har tatt bevisste valg når de har tatt utdanning. I en gruppeveiledning tok en deltaker ordet og sa: «Den største tilfeldigheten er at jeg kom til Norge. Når man er på flukt, kan man ikke bestemme hvor man havner».

Ofte referer jeg til Ferdinand Finnes bok «Veien blir til mens du går» i gruppeveiledningen. Vi vet ikke alltid hvilken vei vi skal gå, men vi blir rikere av hver erfaring vi får med oss underveis. Med dette perspektivet finnes ikke feil valg. Jeg understreker ofte i veiledningen at vi alle bygger en karriere som består av ulike former for erfaringer.

Muligheter og begrensinger

Når man er flyktning og i startfasen i det nye landet, er det lett å ha større fokus på begrensninger enn muligheter. Jeg fokuserer derfor på muligheter i gruppeveiledningene. Det er mange muligheter i Norge, og det er veisøker sitt ansvar å prøve å utforske disse mulighetene. I veiledningen benytter jeg meg av metaforer, og kan for eksempel spørre deltakerne om de helst vil fiske selv, eller om noen andre bør fiske for dem. De reflekterer med å si at «det beste er å fiske selv». Noen sier at «dere bør kanskje vise hvor vannet er», andre sier at «dere bør fortelle hvor jeg kan kjøpe fiskestang». Metaforen om fisking skaper gode refleksjoner rundt den enkelte deltakers ansvar for å utforske muligheter selv og det å skape muligheter for seg selv.

Samtidig er det viktig å være klar over at det finnes begrensninger. Krav om språkkunnskap når man søker på en jobb, tilgang til jobber og inntakskrav er eksempler på hva som kan oppleves som begrensinger for en nyankommen flyktning.

Tilpasning og Motstand

Når man er ny i et land, kan mange kjenne på motstand. Dette kan være motstand mot arbeidskulturen, samfunnsnormer eller klimaet. Naturen og klimaet er annerledes her i Norge enn i hjemlandet. En sammenligningsprosess mellom to land, kulturer og klima er helt normalt i startfasen.

I mange situasjoner er det en forventning om å tilpasse seg, for eksempel til arbeidslivets krav og utdanningssystemets struktur. I gruppeveiledningen liker jeg å bruke vekster i min botaniske hage som eksempel. Noen av mine «innvandrertrær», for eksempel salixhelveticasteam og tulipantre, er veldig tilpasningsdyktige. De tilpasser seg fint den nye jorden og omgivelsene de plantes i, de vokser og trives, og er også motstandsdyktige mot uvær og skadedyr.

Flyktninger må være også tilpasningsdyktige. Å miste alt og begynne på nytt, krever mye egeninnsats. Har man evne til å tilpasse seg det nye, kan ting gå lettere. Tilpasningsevnen kan deltakerne bygge opp gjennom å lære språket og tilegne seg ny kunnskap om samfunnet og arbeidslivet. Her mener jeg det er viktig å fortelle dem at tilpasning er evnen til å navigere mellom forskjellige kontekster, og samtidig bevare egen identitet. Det er en kontinuerlig «forhandling» mellom tilpasning og motstand.

Endring og Stabilitet

Jeg er opptatt av at alle mennesker hele tiden opplever endring. Den greske filosofen Heraklit fremhever den evige endringen. Han sier: «Man kan ikke to ganger gå ned i den samme elven». Samfunnet er hele tiden i endring, og ytre omstendigheter påvirker hver enkeltes livssituasjon. Krig er det største årsaken til flyktningene sin livsendring. Da er det viktig å spørre seg selv: Hvem er jeg? Hva vil jeg? Hva kan jeg i denne nye konteksten? Det er ikke vanlig å få drømmejobben med en gang. Jeg er opptatt av at deltakerne ser meningen med å sette seg delmål for å oppnå hovedmålet sitt.

Å bruke egen erfaring

Jeg får en del personlige spørsmål i gruppeveiledninger: Hva var din første jobb i Norge? Hvor lang tid tok det å lære språket? Hvorfor omskolerte du deg? Hvordan opplever du arbeidskulturen i Norge? Når flykninger møter en karriereveileder som har flyktningbakgrunn, ser de kanskje at det er mulig for dem også å oppnå sin drøm, skape en ny tilværelse og bli del av samfunnet.

Å bruke karriereknappene i gruppeveiledning med ukrainske flyktninger skaper rom for refleksjon, diskusjon og undring, både for de som ufrivillig plutselig er en del av det norske samfunnet, og for meg som karriereveileder.

Sidar Kartal byttet jobb 1. september og jobber nå som spesialkonsulent ved Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging (RVTS vest).