Rapporten Kvalitet i karriereveiledning i skolen peker på at det er stor forskjell i kvaliteten på karriereveiledningen mellom skolene, og at det i dag er få drivere i skolen som sikrer kvaliteten i karriereveiledningstjenesten. Arbeid i nettverkene framheves som sentralt for utvikling av kvalitet. I lys av rapporten «Kvalitet i karriereveilending i skolen» har jeg sett på anbefaling nr. 8, og ønsker med denne artikkelen å belyse hvordan de fylkeskommunale karrieresentrene kan være en ressurs for skolene i det viktige arbeidet med å styrke kvaliteten i skolens karriereveiledning gjennom arbeid i regionale rådgivernettverk.
Jeg bygger denne artikkelen på erfaringer fra min masteroppgave «Kvalitetsutvikling av skolens karriereveiledning gjennom samarbeid i regionalt rådgivernettverk». Masteroppgaven dokumenterer arbeid med kvalitetsutvikling i regionalt rådgivernettverket på Hadeland.
Hvordan har vi jobbet med kvalitetsutvikling i regionalt rådgivernettverk?
Rådgivernettverket på Hadeland består av 10 rådgivere, som alle har bakgrunn som lærere. De fleste har etterutdanning i karriereveiledning og har fra 2–20 års erfaring som rådgivere i skolen. Med andre ord er det en rutinert gjeng, og de har et glødende engasjement for karriereveiledning og utvikling av tjenesten.
Vi valgte å jobbe med kvalitetsutvikling gjennom et aksjonsforskningsprosjekt over fire læringsaksjoner. Læringsaksjonene ble lagt opp etter samme modell som dialogkonferanse, der alle samlingene inneholdt fire deler (faglig input, erfaringsdeling, kvalitetsutvikling og veien videre), og der hver av delene hadde ulikt tema og organisering. Med dette sikret vi samskaping mellom likeverdige parter, refleksjon over egen praksis sammen med andre, og til slutt mulighet for å utvikle egen praksis. Vi valgte å utforske «The Gatsby Benchmarks for good career guidance». Sentrale spørsmål for arbeidet var: Hvordan passet disse sammen med vår praksis og våre ønsker for karriereveiledningstjenesten? Hvordan kunne vi bruke kriteriene som inspirasjon til å lage vår egen lokale beskrivelse av god karriereveiledning i skolen?
Hva lærte vi om samarbeid ved å samarbeide?
Etter læringsaksjonene i rådgivernettverket satt vi igjen med et utgangspunkt for å lage en felles plan for karriereveiledningen i skole på Hadeland. Men vi satt også igjen med mange nyttige erfaringer om prosessen vi hadde vært gjennom, og økt innsikt i styrker og utviklingsmuligheter videre. De viktigste funnene våre var hvordan rådgivernettverket kan fungere som base for kollektiv kvalitetsutvikling. Det å ha en langsiktig og systematisk plan for arbeidet i nettverket inspirerer og motiverer. Det gir også en forpliktelse til at hver enkelt rådgiver gjør sitt eget stykke arbeid innad i nettverket fordi alle parter er gjensidig avhengige av hverandre. Dermed blir alle viktige bidragsytere til felles kvalitetsutvikling. I tillegg har vi funnet en god modell for å drive fagutvikling og profesjonsfellesskap, gjennom felles mål og retning for arbeidet. Vi har med andre ord lært mye om hva som er – og kan bli – rådgivernettverkets handlingsrom.
Hva er handlingsrommet til rådgivernettverket?
For å få et tydelig bilde av hva som kan være handlingsrommet for utvikling og vekst i rådgivernettverk, har jeg valgt å se til Eirik Irgens sin modell for handlingsrom i organisasjoner. Dette kan bidra til en bedre innsikt i hvordan ulike elementer virker sammen i organisasjonen, og bidrar til ønsket utvikling.
Organisasjonens kjerneverdier er fundamentet, sammen med felles forståelse av hva som er misjonen eller oppdrag til organisasjonen. Rammene er de formelle og uformelle normene som finnes. Det vil si rutiner, strukturer og normer for samarbeid. I tillegg må organisasjonen ha en samlende, felles utviklingsretning med strategiske og operasjonelle mål og visjoner for framtida. Innenfor disse strukturene kan hver enkelt deltaker gjennom makt og belønning finne sitt handlingsrom for arbeidet. Med utgangspunkt i denne modellen kan rådgivernettverkene forstås ut fra følgende elementer:
Misjon og kjerneverdier
Rådgivernettverkets misjon er å bidra til at karriereveiledning i skolen blir forstått som en prosess i det 13-årige løpet, og fungerer som et nettverk for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling. Verdiene i rådgivernettverket bygger på den karriereveiledningsfaglige profesjonen, som beskrevet gjennom Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, og skolens styringsdokumenter. Verdiene er i stor grad sammenfallende. Et eksempel er det humanistiske menneskesynet, som ligger til grunn i kvalitetsrammeverket og som grunnverdi i overordnet del av læreplanen.
Rammer
Utgangspunktet for rådgivernettverket som organisasjon er at det knytter sammen fagfeltet karriereveiledning og skole. Den enkelte rådgiver vil derfor være del av to systemer, og må forholde seg til styringssignaler innen både skole og karriereveiledning. Opplæringsloven med forskrift er en formell ramme for rådgivingstjenesten. Kvalitetsrammeverket for karriereveiledning har derimot status som rådgivende, men rådgivernettverket kan gjennom enighet beslutte å følge dette som et faglig og forpliktende grunnlag for utvikling av kvalitet i skolens karriereveiledning.
Utover dette er rådgivernettverkets rammer i liten grad nedfelt i skriftlige strukturer eller rutiner for samarbeid. I stedet kan vi se uformelle normer om velvilje og interesse fra deltakerne om å prioritere tid til å engasjere seg i nettverket. Det innebærer at rådgiverne må oppleve det som verdifullt og utbytterikt å delta i rådgivernettverket.
Utviklingsretning for arbeidet
Forpliktelse om samarbeid i rådgivernettverket til å nå felles mål kan være en utviklingsretning. Utbytte av karriereveiledning er i kvalitetsrammeverket definert som utvikling av karrierekompetanse, gjennom karrierelæring. Dette harmonerer godt med skolens lærings- og kompetanseutviklingsfokus. Målet for karriereveiledning i skolen kan slik forstås som fokus på livslang læring. Det betyr å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter som gjør at vi kan mestre overganger mellom arbeid og utdanning, og at vi må lære gjennom hele livet for å skape både personlig vekst, og tilpasse oss et arbeidsliv i endring.
Overordnet del av læreplanen vektlegger utviklingen av profesjonsfellesskap som et prinsipp for skolens praksis. Dette er også en av hovedambisjonene bak kvalitetsrammeverket og arbeidet i rådgivernettverkene. Slik kan man dra nytte av det pedagogiske profesjonsfellesskapet i skolen, og basere seg på pedagogiske modeller og utvikle nye modeller i rådgivernettverket.
Hva blir karrieresenterets rolle i regionale rådgivernettverk?
Fra 2009 har karrieresenteret på Hadeland hatt ansvar for regionens rådgivernettverk. De erfaringene vi har opparbeidet oss, kan sammen med aksjonslæringsprosjektet oppsummeres i tre punkter om karrieresenterets rolle i kvalitetsutvikling:
Fasilitere prosesser for kollektiv læring – praksis
Karrieresenteret skaper gjennom nettverksarbeid møteplasser for fagutvikling mellom skole og karriereveilendingsfeltet. Vi har erfart at vi kan bruke lærende møter med aksjonslæring for utvikling, og med dialogkonferansen som modell. Andre ganger har vi benyttet reflekterende team som refleksjonsmodell i arbeidet. Dette er metoder som både kan gi økt refleksjon og fungere som eksempel på metoder til bruk i egne skoler. Ved at rådgivere får prøve ut metoder, aktiviteter og verktøy i en trygg setting, kan dette føre til større trygghet for å teste ut i egen skole, både med elever og kolleger.
Tolkningsfellesskap for rådgiving i skole – politikkutforming
I rapporten Utdannings- og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning i norsk skole anno 2020 viser Trond Buland til at kvalitet i skolens rådgiving skjer som en fortolkning av sentralgitte føringer i lokal kontekst. Derfor vil det utvikle seg ulike praksiser for rådgivingen i skolen, basert på fortolkning av føringer og lokale initiativer og rammer. Skolens sentralgitte føringer er læreplanverk og opplæringslov med forskrifter. Innen karriereveiledningsfeltet er Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning en profesjonsutviklet retningslinje. Den har ikke status som forpliktende blant rådgivere i skolen, men kan ses som rådgivende.
Karrieresenteret kan gjennom arbeid i rådgivernettverket legge til rette for tolkningsfellesskap der nasjonale føringer omsettes til lokal praksis i en regional forståelse. Rent konkret kan dette handle om spørsmål som: Hva betyr karriere i skolen? Hvilket språk skal vi bruke i skolen omkring karriere? Hva er likheter og ulikheter mellom karrierelæring og livsmestring? Slik kan vi utmeisle en felles retning for innhold, arbeidsmåter og videreutvikling.
Organisasjonsutvikling gjennom ledelse – profesjonalisering
I boken «Skolen» av Eirik Irgens tar Irgens for seg ulike perspektiver på skoleutvikling, og setter disse inn i en sammenheng med syn på organisasjoner og ledelse. Analysen av rådgivernettverkets handlingsrom passer godt sammen med en organisasjonsforståelse i et konstruktivistisk og fortolkende perspektiv. Organisasjonen forstås som uklar, mangfoldig og sosialt konstruert. Ledelse blir sett på som et relasjonelt og distribuert fenomen, ikke bare begrenset til den formelle lederen, men at ledelse kan og bør utøves av alle organisasjonens medlemmer. Dette er relevant, siden tilslutning til rådgivernettverket er frivillig, og leder ikke har noen formell styringsrett over nettverkets deltakere. Kvalitetsutvikling innen dette perspektivet vil ha fokus på prosess, og endringer i organisasjoner vil ha fokus på menneske og samspill. Læring i organisasjoner i dette perspektivet vil handle om prosesser for samhandling og samkonstruksjon, og om en endring av atferd eller forståelse av verden. Dette er særlig relevant for rådgivere som i stor grad driver ledelse av rådgivning i egen skole. Ved å praktisere relasjonell ledelse i rådgivernettverk skapes en rolletrygghet og eierskap til samme type ledelse i egen skole.
I denne settingen kan regionale rådgivernettverk ses som løsningen på en svak profesjonalisering, og gi en forankring til karriereveiledningsfeltet. I antologien «Career and Career Guidance in the Nordic Countries» blir det argumentert for at karriereveiledning må ses i sammenheng med det samfunnet den skal virke i. En nordisk konseptualisering beskriver verdier og tilnærminger i historisk, geografisk og politisk setting for karriereveiledning i Norden. Dette blir beskrevet som fire Co’s, som består av kontekst, (Context), fellesskapet (community), samskaping (co-construction) og samarbeid (collaboration). Disse fire ordene kan ses som organiserende rammer som karriereveiledningen i skolen inngår i, og skaper mulighetsrom for utvikling av rådgivingstjenesten i skole.
Referanser
Alhaug, M. (2021). Kvalitetsutvikling av skolens rådgivning gjennom samarbeid i regionalt rådgivernettverk. Masteroppgave. HINN.
Andrews, D., & Hooley, T. (2018). The Careers Leader Handbook. How to create an outstanding careers programme for your shool or college. Bath: Crison publishing Ltd.
Bakke, G.E., Engh, L.W., Espolin, G., Gravås, T.F., Haug, E.H., Holm-Nordhagen, A., Schulstok, T. og Thomsen, R. (2020) Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Hentet fra https://www.kompetansenorge.no/globalassets/karriere/rapport-nasjonalt-kvalitetsrammeverk-for-karriereveiledning.pdf
Buland, T., Mordal, S., & Mathiesen, I. H. (2020). Utdannings- og yrkesrådgivning og sosialpedagogisk rådgivning i norsk skole anno 2020. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.
Forskrift til opplæringsloven. Forskrift 23.juni 2006 nr 724. Hentet fra https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724
Gatsby Charitable Foundation. (2014). Good Career Guidance. Hentet fra https://www.goodcareerguidance.org.uk/assets/file?filePath=__/the-benchmarks/gatsby-sir-john-holman-good-career-guidance-2014.pdf
Haug, E. H., Hooley, T., Kettunen, J., & Thomsen, R. (2020). Career and Career Guidance in the Nordic Countries (Vol. 9). Brill. https://doi.org/10.1163/9789004428096
Irgens, E. J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget.
Irgens, E. J. (2016). Skolen. Organisasjon og ledelse, kunnskap og læring. Bergen: Fagbokforlaget.
Lund, T., Ratvald, L.A., Skrøvset, S., Stjernestrøm, E., & Tiller, T. (2010). Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. Tidsskriftet FoU i praksis, 4 (1), 47-64.
Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Hentet fra https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/?lang=nob
Skriv ut
