Mange flyktninger opplever maktesløshet fordi de ikke har dokumentasjon som kan bekrefte utdanning, arbeidserfaring eller andre ferdigheter. Slik dokumentasjon blir ofte etterspurt i jobbsøkingsprosessen.
Mine arbeidsoppgaver som karriereveileder ved et offentlig karrieresenter innebærer hovedsakelig å veilede personer fra 19 år innen temaer som jobb og utdanning. I tillegg til dette har jeg også ansvar for å veilede nyankomne flyktninger mellom 18 og 55 år som har rett og plikt til å delta i introduksjonsprogrammet, inkludert personer fra Ukraina med midlertidig kollektiv beskyttelse.
Maktesløshet ut fra manglende dokumentasjon på kompetanse og kunnskap
Det er ikke uvanlig for en karriereveileder å veilede flyktninger med mange års erfaring i et fag de har jobbet med før de kom til Norge, og som opplever maktesløshet i Norge fordi de mangler denne dokumentasjonen. Som et eksempel kan jeg nevne en veisøkermed 15 års erfaring som møbelsnekker. Han ønsker å komme ut i jobb så fort som mulig og vise hva han kan, og utrykker: «Jeg er en flink møbelsnekker».
Møbelsnekkeren forteller at han har grunnskole og kan dokumentere dette, og vil gjerne ut i jobb så fort som mulig. I karriereveiledningen forteller han at han eide et produksjonsverksted som produserte kjøkkenskap og møbler til bad og soverom. Han var også leder for ti personer, og forhandlet avtaler med store kunder. Han sier at han hadde makt i form av penger, og kunne bestemme egen arbeidsdag. Da han kom til Norge, følte han seg maktesløs da han fikk høre i mottak at hans kompetanse ikke kunne brukes i Norge.
Veisøkeren forteller at han har bilder som viser skisser og videoer av produksjon av kjøkkenskap og møbler. Ut fra denne informasjonen forklarte jeg i samtale med vedkommende hva realkompetanse er, og at det i fagboka Realkompetansevurdering: vurdering og anerkjennelse blir definert som:
«… all kunnskap og ferdigheter en har tilegnet seg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonserfaring, fritidsaktiviteter eller på en annen måte – alt en kan.»
Han ble under en veiledningssamtale informert om at det er fylkeskommunen som har ansvar for gjennomføring av realkompetansevurdering med grunnlag i læreplaner til det faget som er grunnlag for realkompetansevurdering.
Ansvar for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring
Fra 1990-tallet ble det satt i gang en politisk prosess som førte til blant annet en stortingsmelding i 1998 om kompetansereformen og forskningsprosjekter som ble grunnlag for lovfesting av retten til vurdering og dokumentasjon av realkompetanse. Denne prosessen er blant annet beskrevet i NIFU-rapportenRealkompetansevurdering: En studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv.
Fylkeskommunene har ansvar for å gjennomføre realkompetansevurdering av voksne med rett til videregående opplæring. Dette er spesifisert iopplæringsloven §4a-3: «Vaksne som har rett til vidaregåande opplæring har rett til vurdering av realkompetansen sin og til kompetansebevis».
Faser i realkompetansevurdering
Utdanningsdirektoratet spesifiserer gjennomnasjonale retningslinjer for realkompetansevurderingat vurdering gjennom fylkeskommunen omfatter fire faser:
1. veiledning og avklaring
2. kartlegging
3. vurdering og verdsetting
4. dokumentasjon
Veiledning og avklaring omfatter informasjon om blant annet hva realkompetansevurdering er, og avklaring av ønsket sluttkompetanse. Kartlegging handler om selve gjennomføringen av realkompetansevurderingen, der formell, uformell og ikke-formell kompetanse kartlegges. Vurdering og verdsetting, som er tredje fase, omfatter refleksjon om de metodene og verktøyene som blir brukt under kartlegging, og er til hjelp for å få fram kompetansen til personen. Verdsatt og anerkjent kompetanse blir dokumentert i et kompetansebevis som blir utstedt av fylkeskommunen. Det er viktig å understreke at alle fag kan bli realkompetansevurdert.
Bruk av tolk
I de nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring blir det understreket at det er mulig å benytte tolk for å gjennomføre realkompetansevurderingen, men dette er spesifisert som en «mulighet». Selv om tolk kan bli brukt for å gjennomføre realkompetansevurdering, har tolkning som ressurs ikke blitt brukt kontinuerlig.
En viktig endring i denne sammenhengen kan være at fylkeskommunene bruker tolk i større omfang som et kommunikasjonsverktøy for å gjennomføre realkompetansevurderinger. I tolkelovens §6 står det: «Når et offentlig organ ellers er i kontakt med personer som ikke kan kommunisere med organet på norsk, bør organet vurdere å bruke tolk». Eventuelle argumenter om at tolker ikke besitter nødvendige kvalifikasjoner for å tolke i et bestemt fag, må vike for å få en løsning på slike utfordringer.
Realkompetansevurdering for å snu følelse av maktesløshet
Realkompetansevurdering gjennom fylkeskommune kan danne grunnlag for dokumentasjon av kompetanse og kunnskap. Slik dokumentasjon formaliserer kompetanse, og kan bli brukt som dokumentasjon i videre opplæring og jobbsøkingsprosesser.
Det er ukjent om møbelsnekkeren fikk vurdert sin kompetanse og kunnskap gjennom realkompetansevurdering, men i arbeidet med karriereveiledning av flyktninger bør realkompetansevurdering foreslås som virkemiddel for å gjøre noe med den enkeltes følelse av maktesløshet. Forhåpentligvis kan dokumentasjon gjennom realkompetansevurdering påvirke at flyktninger kommer raskere i opplæring og jobb.
Referanser
Lund F. A., Haaland G. & Lier, A.R. (2021). Realkompetanse: vurdering og anerkjennelse. Fagbokforlaget
Olsen D.S., Bubikova- M. J., Aamodt, P. O., Skjelbred S.-E., Elken M., Waagene E. & Lrsen E. H. (2018). Realkompetansevurdering: en studie av systemet for vurdering av realkompetanse i utdanning og arbeidsliv (NIFU Rapport 2018:10). Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). https://www.kompetansenorge.no/contentassets/469407c6d3334894a55217b0c468d497/realkompetansevurdering_forskningsrapport_nifu_2018_10.pdf
Opplæringslova. Lov om grunnskole og den vidaregåande opplæringa (LOV-1998-07-17-61). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61#KAPITTEL_15
Tolkeloven. (2021). Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (LOV-202-06-11-79). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2021-06-11-79
Utdanningsdirektoratet. (2021, 16. mars). Nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring.
Skriv ut
