Varig samarbeid mellom skole og arbeidsliv i faget utdanningsvalg

Article tema
Varig samarbeid mellom skole og arbeidsliv i faget utdanningsvalg

I Bergen samarbeider ungdomsskoler, arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner om å arrangere Fagdag i bedrift for elever i faget utdanningsvalg. Aase Bergmann er fagrådgiver for ordningen og har utviklet en modell for samarbeidet. Nå deler hun av sine erfaringer.

Jeg har i 18 år hatt hovedfokus på samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Dette arbeidet er en del av Ka vil DU bli?, som er en samarbeidsordning mellom ungdomsskolene i Bergen, arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner.

Mitt ansvar har vært å etablere og utvikle innhold i avtalene som stemmer overens med læreplanen i faget utdanningsvalg. Deriblant har vi utviklet metodikken Fagdag i bedrift. Fagdag i bedrift innebærer at skolene samarbeider med lokalt arbeidsliv slik at elevene får prøve ut faglige arbeidsoppgaver innenfor jobber de er interesserte i.  

Premisser for godt samarbeid

Jeg har erfart at bedriftenes begrunnelser for å arrangere Fagdag i bedrift har likhetstrekk, uavhengig av hvilken bransje de representerer. For eksempel synes bedriftene det er interessant å få treffe ungdommen allerede i 14-årsalder, før de velger videregående opplæring. Det er en forutsetning for bedriftene at de kan bestemme dato for besøket, antall elever som kommer, og at det finnes en kontaktperson som koordinerer samarbeidet.

For å raskere kunne møte bedriftene på de punktene som er viktige for dem, sikre kvalitet i samarbeidet og etablere avtaler som kan var over tid, har jeg utviklet modellen Samarbeid mellom Utdanning og Arbeidsliv (SUA-modell).

Hva er SUA-modellen?

SUA-modellen er utviklet på bakgrunn av erfaringer fra Fagdag i bedrift, som er en del av Bergensskolenes undervisning i faget utdanningsvalg. Kjerneelementet i faget utdanningsvalg er karrierekompetanse. Det handler blant annet om at elevene skal få utforske utdanningsmuligheter og arbeidslivet. Dermed er ungdomsskolen avhengig av å samarbeide med tilbydere av utdanningsmuligheter og arbeidsliv for å nå målsettingen for faget.

I samarbeidsmodellen har jeg identifisert førende dokumenter, utfordringer og suksesskriterier, roller og ansvar og relasjonsbygging som fire hovedfaktorer som gjør seg gjeldende i samarbeidet ungdomsskolene har med arbeidslivet. Faktorene påvirker hverandre. Det kan derfor være naturlig å se på dem i en sirkulær prosess. Erfaring viser at bevissthet og kunnskap om disse faktorene kan bidra til at samarbeidet innehar den ønskede kvaliteten og består over tid.

Modell av de fire hovedfaktorene: Utfordringer og suksesskriterier, førende dokumenter, relasjonsbygging og roller, ansvar og utbytte
SUA-modellen viser de fire hovedfaktorer som gjør seg gjeldende i samarbeidet ungdomsskolene har med arbeidslivet. Illustrasjon: Aase Bergmann

Samarbeidsavtalen – et felles førende dokument

I faget utdanningsvalg er læreplanen for faget, opplæringsloven og retten til nødvendig rådgiving førende dokumenter som styrer skolens virksomhet. Disse dokumentene er resultater av forskning, faglitteratur, NOU-er og Stortingsmeldinger. Slik kan førende dokumenter deles i ulike nivå.

For aktører i arbeidslivet som samarbeider med ungdomsskolen, kan det være andre dokumenter som gjør seg gjeldende. Arbeidsmiljøloven og retningslinjer om samfunnsansvar er overordnet for arbeidslivet i denne modellen. Disse danner grunnlag for hvordan strategiplaner, rekrutterings-, og fagplaner utformes.

I Fagdag i bedrift, som er utgangspunkt for samarbeidsmodellen, møtes skolen og arbeidslivet i et felles førende dokument. Nemlig samarbeidsavtalen som er inngått og regulerer det konkrete innhold og omfang av samarbeidet.

Suksesskriterier for å forene ulike perspektiver

Utfordringer i samarbeid kommer ofte til uttrykk gjennom ulikheter. Det kan være ulike kulturer. Skoler og arbeidsplasser har for eksempel ulik kjernevirksomhet. Skolene skal drive undervisning, mens arbeidslivet skal produsere varer eller tjenester som dreier seg om noe helt annet enn elevaktivitet. Fagdag i bedrift er en del av skolens undervisning, mens arbeidslivet kan oppfatte dette som unyttig tidsbruk. Nøkkelen er derfor å knytte Fagdag i bedrift til for eksempel rekruttering, som kan ligge i bedriftenes langsiktige planer.

Sentralt i karriereveiledningsteori ligger spenningen mellom individets behov for utvikling og samfunnets behov for arbeidskraft. Dette kan gi seg utslag i at skolen ønsker å fokusere på elevenes behov for utvikling, mens arbeidsplassene kan ønske at samarbeidet med skolen skal være en del av en rekrutteringsprosess. Dette gir partene ulike krav og perspektiver, noe som kan gjøre det utfordrende å ha forståelse for hverandres handlingsmønstre og prioriteringer.

For å møte utfordringene er det definert tre suksesskriterier: forankring, forutsigbarhet og formalisering.

Samarbeid bør forankres både på topp og i bunn. På topp fordi det er ledelsen som allokerer ressurser og legger til rette for at samarbeid kan organiseres. Det er også behov for forankring i bunn, fordi det er nødvendig med engasjement hos dem som skal operasjonalisere samarbeidet.

Forutsigbarhet er en fordel for alle som er involvert. Da kan de involverte legge planer og arbeide strukturert, med visshet om at den andre part har forpliktet seg til å holde sin del av avtalen. Dette øker sannsynligheten for at aktiviteter faktisk kan la seg gjennomføre.

Formalisering av hva som er avtalt om samarbeidets omfang og innhold bidrar til at samarbeidet blir mer systematisert og mindre personavhengig. Skriftliggjøring av avtaler gjør også samarbeidet mindre sårbart dersom personer blir syke eller slutter hos en av avtalepartene.

Roller, ansvar og utbytte

I samarbeid mellom ungdomsskoler og arbeidsliv kan det være mange involverte. Alle som representerer skolen kalles interne aktører, arbeidslivets representanter kalles eksterne aktører. Mellom interne og eksterne aktører har skoleeier (kommunen) en koordinerende rolle. 

Elevenes rolle og ansvar er å delta aktivt i opplegget de presenteres for. På skolen setter de seg inn i informasjon om Fagdag i bedrift. De skriver søknad om å få delta på de arbeidsplassene de synes virker interessant. Elevene gjør forberedende oppgaver, og lager spørsmål som de vil stille til bedriften de skal besøke. De blir bedt om å stille presis til avtalt sted, være høflig og rette seg etter alle beskjeder.

Tilbake på skolen skal elevene gjøre etterarbeid og delta i diskusjoner og refleksjoner om det de har opplevd. Utbyttet elevene kan få av å delta på Fagdag i bedrift er økt selvinnsikt, egen erfaring med utføring av arbeidsoppgaver, og økt kunnskap om utdanningsmuligheter og arbeidsliv.

Lærere og rådgiveres rolle og ansvar er i hovedsak det pedagogiske arbeidet som foregår på skolen. Det handler om forberedelser og etterarbeid med elevene. Lærer/rådgiver formidler også praktiske detaljer om tid og sted til elevene, samt at de har ansvar for elevgruppens oppførsel mens de er på arbeidsplassene. De får kunnskap som de kan de nyttiggjøre i møte med nye elever.

Skoleledelsen har ansvar for ressursfordeling på skolen slik at personalet kan delta på planleggingsmøter med skoleeier og andre skoler, samt følge elever til arbeidsplassene som arrangerer Fagdag i bedrift. Skoleledelsen bidrar til å oppfylle læreplanmålene i utdanningsvalg.

Skoleeier har en koordinerende rolle i samarbeidet om Fagdag i bedrift. Koordinatoren etablerer og vedlikeholder avtaler med arbeidslivet og formidler dem til skolene. Koordinator er også ansvarlig for at samarbeidet evalueres av alle involverte. Skoleeier oppfyller krav som stilles i opplæringsloven.

Fagpersoner i arbeidslivet er ansvarlig for det faglige opplegg i bedriften. Det innebærer at de lar elevene utføre konkrete og relevante arbeidsoppgaver mens de veileder elevene i bruk av profesjonelt utstyr. På denne måten får fagpersoner selv presentere eget yrke til unge mennesker.

Bedriftsledere har ansvar for å allokere ressurser slik at deres fagpersoner kan bruke tid og ressurser i forbindelse med Fagdag i bedrift. Samarbeidet bidrar til at bedriften tar samfunnsansvar og oppfyller rekrutteringsplaner. Samtidig slipper bedriftene å forholde seg til hver enkelt skole da avtalene inngås med skoleeier.

Relasjonsbygging og rasjonelle begrunnelser

På tross av at skole og arbeidsliv har kunnskap om hva som er de førende dokumenter, truffet tiltak for å møte utfordringer, definert hvilket ansvar hver aktør har og inngått formelle avtaler, så er det ikke sikkert at et samarbeid vil gi det utbytte man ønsker seg, og vil fungere over tid.

Derfor tar samarbeidsmodellen også for seg faktorer som kan bidra i arbeidet med relasjonsbygging. Grunnleggende tankegods for å lykkes med å skape gode relasjoner dreier seg om å forstå den andres perspektiv, samtidig som man har bevissthet om hva man ønsker selv. I modellen er arbeidet med relasjoner satt opp som ordpar som innehar en viss spenning eller motsetning. Ordparene kan gjerne kalles oxymoroner.

Det å være utålmodig og utholdende kan være en slik motsetning. I samarbeidsmodellen kan utålmodighet komme til syne ved at skoleeier gjerne må purre på svar hos parter som ikke har samarbeid som sin kjernevirksomhet. I dette ligger det også en respekt for at andre oppgaver enn Fagdag i bedrift har prioritet. Dette fører til at koordinatoren må være utholdende og pleie kontakter over tid.

Det kan også oppfattes som en motsetning å være både modig og lyttende. I samarbeidsmodellen kan det å være modig dreie seg om å stille krav, til for eksempel hvilket innhold samarbeidet skal ha.

Når det gjelder Fagdag i bedrift, stiller skoleeier krav om at elevene får prøve konkrete arbeidsoppgaver. Hvis arbeidsplassene kun kan tilby informasjon og omvisning, så kan ikke det inngå i porteføljen for Fagdag i bedrift. Samtidig må man være ydmyk, fordi det man ønsker seg gjerne krever mye ressurser. Derfor er det nødvendig å være lyttende for å oppfatte hvilket rammer arbeidslivet må holde seg innenfor.

Til sist kan faktorer for relasjonsbygging dreie seg om kombinasjonen av å være målrettet og løsningsorientert. Både skole og arbeidsliv har kanskje samme mål, når alt kommer til alt. I dette ligger spenningen mellom hva som ligger fast, og hva som er mulighetsrommet.

 

SUA-modellen med fire hovedfaktorer som påvirker hverandre
SUA-modellen består av fire hovedfaktorer som alle påvirker hverandre. Bevissthet og kunnskap om den enkelte faktor er avgjørende for samarbeidet. Illustrasjon: Aase Bergmann

Modellen har overføringsverdi

Abstraksjonsnivået og faktorene som er identifisert i SUA-modellen, kan ha overføringsverdi til andre sektorer og andre utdanningsnivå, derfor kan gjerne SUA-modellen være nyttig for andre som skal arbeide med lignende tematikk, for eksempel når Nav har behov for samarbeid med arbeidslivet.

Jeg håper at SUA-modellen kan være til inspirasjon for alle som jobber for å utvikle samarbeidet mellom egen sektor og utdanning og arbeidsliv.

Referanser:

Ka vil du bli? https://www.bergen.kommune.no/innbyggerhjelpen/skole/grunnskole/grunnskoleopplaring/ka-vil-du-bli

Læreplan i faget utdanningsvalg https://www.udir.no/lk20/utv01-03

Meld. St. 16 (2020-2021) Utdanning for omstilling — Økt arbeidslivsrelevans i høyere utdanning

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-16-20202021/id2838171/

Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonal-strategi-for-larerutdanningene/id2555622/

 

Bilde
Illustrasjon: Colourbox
Bildetekst
Illustrasjon: Colourbox

Utdanningssektoren oppfordres til samarbeid med arbeidslivet:

Det er flere sterke politiske signaler som oppfordrer til samarbeid på tvers av sektorer og i hele utdanningsløpet:

  • Læreplan i faget utdanningsvalg. Kjerneelementet i faget handler blant annet om å utforske utdanningsmuligheter og arbeidslivet.
  • Meld. St. 16 (2020-2021) Arbeidslivsrelevansmeldingen peker på behovet for å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv, og på at samfunnsutfordringene ikke kan løses av én sektor alene.
  • Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene har også samarbeid som ett av sine overordnede mål. Målsettingen er at samarbeid som kobler utdanningsinstitusjonene med praksis på arbeidsplassene, skal gi en skole der elevene lærer mer.

Ka vil DU bli?

er en samarbeidsordning mellom skolene i Bergen og arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner. Bergen kommune har avtaler med omkring 65 virksomheter, i et bredt spekter av bransjer.

Fagdag i bedrift:

  • er et av tiltakene i Ka vil DU bli?
  • tilbys alle elever på 9. trinn i Bergen kommune
  • er bygget opp rundt de tre elementene: informasjon, demonstrasjon og utprøving. Hovedfokuset er at elevene får praktisk utprøving av konkrete arbeidsoppgaver, og bruke profesjonelt utstyr under veiledning av fagfolk.