Et verktøy for overgangene

Article tema
Et verktøy for overgangene

Modellen for problemløsning i overgangsfaser kan bidra til at veisøkere blir bedre forberedt på overganger i livet og får bedre utbytte av muligheten de har.

I løpet av livet går vi igjennom mange livsfaser. Overgangene mellom fasene fører med seg utfordringer som må løses. Noen overganger medfører få og ikke så krevende endringer. Andre innebærer flere store endringer som skjer samtidig, og overgangene blir mer krevende.  

Overganger kan være lovfestede og normative, eller ikke lovfestede og kvasi-normative. I utgangpunktet er kvasi-normative overganger frivillige, men kan oppleves som normative, fordi man føler press fra andre til å gjennomføre dem. Våre roller kan også endres når vi går fra en fase i livet til en annen.  

Fra elev til student

I min masteroppgave forsket jeg på en av de mest krevende overgangene i livet: overgangen fra elev til student.

Jeg intervjuet fem studenter i høyere utdanning, som nylig hadde vært gjennom prosessen med blant annet å flytte hjemmefra, velge studium, etablere nye nettverk og få større økonomisk ansvar. Noen av studentene følte seg presset til å gjennomføre denne overgangen direkte etter videregående skole.

I oppgaven utarbeidet jeg en modell jeg kalte «Overgangsfasemodell», som er en oppsummering av forskningen min. Den visualiserer funn, tanker og teorier. Senere har jeg videreutviklet modellen og kaller den nå for «Modell for problemløsning i overgangsfaser».

Det er en teoretisk modell som kan brukes praktisk sammen med veisøkere. Den visualiserer temaer som veisøker og veileder kan jobbe med i utviklingen av karrierekompetanse og som kan bidra til å takle endringer.

Modellen kan også brukes som et oversiktskart som veisøker kan navigere etter, for enklere å se hvor i prosessen man befinner seg og hvilke utfordringer som skal mestres og løses.

 

Bilde
Modell for problemløsning i overgangsfaser

Kartlegge overganger

På hver side av pilene øverst i modellen fylles det inn hvilke roller veisøkerne går fra, og hvilke de går til. I en overgang kan veisøker ha flere rolleendringer. Derfor er det flere piler under hverandre. Disse endringene kan være overgangen fra elev til student, student til arbeidssøker eller ansatt til arbeidssøker.

Modellen kan brukes til å kartlegge hvilke utfordringer veisøker står overfor i konkrete overganger. De tomme boksene i modellen fylles inn med de utfordringene veisøker ser vil komme. I forberedelsesfasen drøftes det hvordan veisøker senere kan løse utfordringene best mulig, for å bli mentalt forberedt på dem. 

Voksne løser ofte problemer og utfordringer ubevisst. Yngre mennesker trenger mer hjelp til å bli bevisst hvordan utfordringer løses. Problemløsningsmetodene kan kombineres eller brukes en og en.

Hvis en veisøker ikke er klar for de utfordringene som skal løses, bør det brukes tid på utvikling og læring. Det kan være en jobbsøker som ikke har kompetanse på å skrive søknader eller en elev som ønsker å finne ut mer om seg selv for å velge utdanning.

Pilene i modellen går begge veier, fordi veisøkere veksler mellom det å være i forberedelsesfasen, det å bli bevisst egne utfordringer og det å løse utfordringer.

Avbryter studier etter to år

Jeg har brukt modellen i møte med en av mine veisøkere, ei jente som etter to år som medisinstudent har avbrutt studiet. Jeg har hatt tre samtaler med henne og jobbet med flere temaer underveis.

Hun ønsket hjelp til å finne nye studiemuligheter basert på hva hun passet til. Hun ønsket også hjelp med å forberede seg på utfordringer i forbindelse med å starte med nytt studium.

Jenta hadde topp karakterer i videregående skole og startet rett på medisinstudiet. Hun ønsket å gå på en «statusutdanning», fordi hun alltid hadde vært best i klassen. Presset om å velge medisin var hennes eget, og hun hadde stor tro på seg selv.

Da jeg viste henne min opprinnelige overgangsfasemodell i vår første samtale, sa hun: «Det er akkurat sånn jeg har det, og jeg kjenner mange som har det sånn». Hun trakk fram de krevende utfordringene overgangen fra elev til student medførte for henne.

Det var ikke selve studievalget som var årsak til avbruddet, men utfordringer som å bo langt hjemmefra og etablere nytt nettverk. Hun var ikke bevisst på dette i oppstarten av studiet og fikk derfor få nye venner. Det ble et problem på sikt. I tillegg hadde hun andre utfordringer.

Ser hele bildet

Sammen har vi jobbet i modellens forberedelsesfase med utvikling av karrierekompetanse. Vi lagde lister over nye studiemuligheter, som hun selv skulle finne mer fakta om hjemme. Hun eliminerte etter hvert noen av forslagene på listen, for å stå igjen med de mest relevante studiealternativene som hun vil søke på. Da tenker hun alt fra årsenheter til masterstudier.

Vi har benyttet ulike verktøy for å kartlegge personlige egenskaper, interesser og styrker. I samtalene våre forteller hun at modellen hjelper henne med å se hele bildet på hvor hun står i prosessen, og hva hun må jobbe med for å komme videre.

Hun trenger et nytt mål for å få motivasjon til å starte opp med nytt studium. Hun forteller at det er fint å snakke om utfordringer hun vil møte, for å takle dem senere når de skal løses, noe hun ikke gjorde før hun startet på medisinstudiet. 

Fokuset har også vært å dempe eget press på å velge studier som gir høy status, og heller velge det hun passer til og kan trives med.

Læring og utvikling

Forberedelsesfasen i modellen handler om læring og utvikling. De indre prosessene som skjer, bidrar til identitetsutvikling og autonomi. Mestrings- og problemløsningsstrategier utvikles best via varierte aktiviteter og læringsmetoder. Forberedelsesfasen kommer man tilbake til flere ganger i livet når nye utfordringer skal løses. Da må karrierekompetansen videreutvikles.

I ungdomsårene skjer det store endringer, og det er mange valg som skal tas. Forskere på feltet mener det tar minst 20 år før ferdigheter i å ta beslutninger og planlegge selvstendig, er ferdig utviklet. Dette skyldes utviklingen av frontallappen i hjernen.

Den amerikanske psykologen Anita Woolfolk Hoy mener at hjernen til ungdommer ikke er ferdig utviklet for å ta beslutninger og planlegge helt selvstendig. Psykolog og forfatter Erik H. Erikson mente at det å bestemme seg for ett yrke, er ungdommens største utfordring.

Psykologene Jean Piaget og Lev Vytgovskij mente at læring er forandring av interne mentale strukturer og ikke bare forandring av adferd. Piaget vektla også språkets betydning for kognitiv utvikling. En teoriretning kalt enaktivisme vektlegger det emosjonelle og samspillet mellom hjerne, kropp og omgivelser.

En annen viktig teori er den amerikanske teoretikeren David Kolb sin beskrivelse av læring som en erfaringsbasert prosess. Han mener at elever bør tilbys aktiviteter via følgende læringsstiler: 

  • Divergerende læringsstil: å lære via handlinger og reflektere rundt disse. 
  • Assimilerende læringsstil: å lære abstrakt via informasjon og teoretisk kunnskap. 
  • Konvergerende læringsstil: å koble teori og praksis tett sammen og eksperimentere, for så å lage nye teorier. 
  • Akkomoderende læringsstil: kjennetegnes av systematisk utprøving av planer. 

Diskutere utfordringer og løsninger

De ulike delene av modellen kan jobbes med uavhengig av hverandre. Veisøkere kan jobbe med utfordringer både i forberedelsesfasen og senere når de skal løse utfordringene.

Et eksempel på dette er utfordringen «flytte for seg selv for første gang». Man kan ikke fysisk flytte før man gjør det, men i skolen kan dette være et tema for å bevisstgjøre elevene på hvilke utfordringer som er vanlige, og hvordan man kan løse disse.

Elevene kan diskutere dette i grupper for å få tips av hverandre. Særlig elever som har lite støtte av egen familie, kan ha god nytte av dette. 

Endringsprosesser har som regel tre faser: slutten på det gamle, selve overgangen og starten på det nye. Den enkeltes endringskurve kan være ulik avhengig av om endringene er frivillige eller styrt av ytre faktorer. For noen er endringer lite problematiske.

Den emosjonelle utviklingen påvirker våre tanker og handlinger. Undertrykker man emosjoner, vil man ha vanskelig for å gjøre valg. Ifølge psykiater Elisabeth Kübler-Ross varierer emosjonene i fasene av en endringsprosess mellom sjokk, fornektelse, sinne, depresjon, forhandling og akseptering. 

Hvordan ta det endelige valget?

Til høyre i modellen er det forslag på problemløsningsmetoder. Velger veisøker alltid minste motstands vei? Hva er i så fall konsekvensen av det? Noen har en klar overbevisning om hva som er det riktige valget gjennom å innhente faktaopplysninger. Andre tar avgjørelser ved å eliminere bort alternativer fra en liste. Det er også vanlig å ta valg ut ifra gruppepress eller normer. 

I kognitive teorier mener man at individets beslutninger i stor grad baserer seg på innhentet informasjon som bearbeides. Dette gjelder også karrierevalg. Psykologen Robert J. Sternberg sier i sin teori «The Triarchic Theory of Intelligence» at intelligens er summen av analytiske, kreative og praktiske ferdigheter. Han mener det er tre nivåer av kognisjon.

Nivå én er metakognisjon som handler om overordnede prosesser som å planlegge og evaluere. Nivå to er prosesser som handler om å gjennomføre, som det å ta et valg. Det tredje nivået er aktive læringsprosesser. Det kan være å lære om seg selv og muligheter. Sternbergs pyramide eller CIP-modellen blir ofte brukt som et bilde på denne teorien.

Et navigasjonsverktøy i samtaler

Modellen er et verktøy til å jobbe med utfordringer og problemløsning i overgangsfaser. Veiledere og lærere kan bruke modellen som et navigasjonsverktøy i samtaler og undervisning, for å hjelpe veisøkere i sine prosesser.

Utfordringene i overgangene forsvinner ikke ved å forberede seg på dem, men de kan bli enklere å takle. På den måten kan modellen bidra til at veisøkere blir bedre forberedt på utfordringer, gi økt mestringsfølelse og trygghet i overgangene, og bidra til at veisøkere får bedre utbytte av muligheten de har og lykkes med å nå sine mål.

Litteratur: 

Erikson, E. H. (1992). Identitet: ungdom og kriser (2. utg.). København: Reitzel.  

Flobakk-Sitter, F. (2018). Pedagogikk og hjernen: en introduksjon til fagfeltet pedagogisk nevrovitenskap. Bergen: Fagbokforlaget.

Fredens, K. (2019). Læring: et samspill mellom hjerne, kropp og omverden. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Højdal, L. & Poulsen, L. (2012). Karrierevalg: teorier om valg og valgprocesser (2. utg.). København: Schultz.

Illeris, K. (2012). Læring. Oslo: Gyldendal akademisk

Kolb, D. A. (1984). Experiential Learning: Experience as The Source of Learning and Development Prentice-Hall.

Kübler-Ross, E. (1995). Døden og den døende (6. udg. utg.). København: Gyldendal.

Lock, D. (2019, 04.02.). Kubler-Ross Change Curve. Hentet fra https://daniellock.com/kubler-ross-change-curve/

Lock, D. (u. å.). What is change management: The Definitive Guide. Hentet 12.05.2019 fra https://daniellock.com/what-is-change-management

Piaget, J. & Inhelder, B. (1974). Barnets psykologi. Oslo: Cappelen.

Sternberg, R. J., Sternberg, K. & Mio, J. (2012). Cognitive psychology (6th ed. utg.). Belmont, Calif: Wadsworth Cengage Learning.

Vikan, A. (2014). Innføring om emosjoner. Trondheim: Akademika forlag.

Vygotskij, L. S. (1978). Mind in society: the development of higher psychological processes. Cambridge, Mass: Harvard University Press.

Bilde
Ny student

«Overgangen fra elev til student, sett med studenter i høyere utdanning sine øyne» (2019)

En kvalitativ studie av studenters erfaringer og meninger om karrierelæring i videregående skole og om overgangen fra elev til student. 

Oppgaven er basert på et fokusgruppeintervju med fem studenter som har gått på videregående skole i Vestfold og som har flyttet til Oslo for å studere.

Funn fra oppgaven viser blant annet at: 

  • Ungdom er i rask endring og utvikling og bør ikke låse seg for tidlig til ett studievalg, men heller være åpen for å forske på flere alternativer i løpet av videregående skole. 
     

  • Elevene trenger økt kunnskap om seg selv, via kartleggingsverktøy og obligatoriske samtaler, og bør delta i varierte aktiviteter for å utvikle karrierekompetanse.  
     

  • Elevene trenger hjelp til å bli bevisst hvilke utfordringer de står ovenfor i overgangen fra elev til student, og hvordan de kan løse disse. Da kan elevene fullt ut utnytte seg av de mulighetene de har.