Metaforer i karriereveiledning

Article tema
Metaforer i karriereveiledning

Metaforer er en naturlig del av veiledningssamtaler og representerer en kompleks form for refleksjon. Metaforen har en viktig rolle i veiledning og læring, likevel kan det være interessant å se på hvordan verbale metaforer kan inngå som et virksomt element i veiledning.

Metaforer er en naturlig del av livene våre og risikerer dermed å bli usynlige. Vi finner dem i samtaler mellom mennesker og i bøkene vi leser. Ja, til og med i forskning og i karriereteori anvendes metaforer til ulike formål for å skape forståelse og entusiasme. I denne artikkelen utforsker jeg hvordan vi kan forstå hva slags funksjon metaforer har i karriereveiledning. Mer konkret: Hvordan kan metaforer integreres som del av veiledningsprosessen mellom veileder og veisøker for å skape rom for refleksjon og utforsking?

Metaforens funksjon og egenskap i veiledning

En metafor kan defineres som ord eller talemåte brukt i en billedlig, overført betydning. Gjennom metaforen settes gjerne to ulike ting i relasjon til hverandre for at et «sinnsbilde» skal oppstå. I veiledning kan metaforer ta mange former, men brukes ofte for å skape perspektiv. Men hvordan kan vi videre forstå metaforens anatomi og funksjon i kontekst av veiledning?

Metaforer representerer en sofistikert formidlingsstruktur som paradoksalt både kan bidra til å skape klarhet, men også til å tåkelegge eller skjule mening. Bruken av metaforer varierer, fra å være sentrum for en hel samtale til enkle replikker som: «Det høres ut som du står fast ved et veiskille.» De varierer i form og kompleksitet, og det er mye av skjønnheten ved dette «verktøyet» – at det er så fascinerende fleksibelt å anvende i veiledningssamtaler. Er det ikke interessant at det her også brukes metaforer for å beskrive metaforer?

Metaforer kan videre spille en kritisk rolle i hvordan vi forstår verden og hvordan kunnskap overføres. I motsetning til harde fakta er metaforer ofte av en mykere art, mer tentative og tvetydige. Metaforer er som leire, det kan formes og omformes. Den amerikanske psykologen Robert Kegan mener at den «myke leiren» har den fordelen av at den forener det konkrete med det abstrakte og affektive. Slik engasjeres et større system i et skapende samspill mellom det som er og det som kan bli – det bygges bro mellom tid, sted og forståelse.

Satt i sammenheng med kommunikasjonsformer er det mulig å skille mellom verbale og visuelle metaforer. Begge kommunikasjonsformene kan være svært potente, hver for seg eller i kombinasjon. Verbale metaforer retter seg i hovedsak mot å «male bilder gjennom ord». Visuelle metaforer kan dreie seg om tegninger, malerier, skulpturer, fotografier eller andre gjenstander som kan representeres i to eller tre dimensjoner. I denne artikkelen ligger fokus på verbale metaforer da denne formen er mest brukt, er svært fleksibel og kan tilføre mye verdi i veiledningssamtaler.

Verbale metaforer i veiledningssamtaler

Karriereveiledere møter ofte veisøkere som står ovenfor store valg, beveger seg mellom overganger eller føler at de «står fast» i komplekse livssituasjoner. De kan være i situasjoner hvor de ikke ser eget mulighetsrom, eller klarer å sette ord på det de opplever. I slike rom kan det være vanskelig å «ramme inn» hva som er problemets kjerne eller bestanddeler. Det er ofte her en metafor introduseres som objekt i samtalen, av veisøker eller veileder.

Ettersom metaforer er en mer ekspressiv uttrykksform, kan byrden på med å sette ord på noe vanskelig lettes og dermed bidra til at veisøker å oppnår et nytt perspektiv. Med de gradvis tydeligere konturene av objektet oppstår det mer klarhet, og selverkjent innsikt trer frem. Metaforer passer derfor godt i veiledning fordi det gir tilgang på nye måter å snakke om problemer på, og dermed potensielt finne innsikt som er verdt mer enn gull.  

Internaliserte verdier og antakelser kan føre til fastlåste perspektiver og negative følelser. Og unyanserte metaforer bør utforskes. Et eksempel er forståelsen av karriere som noe som utelukkende dreier seg om en «stige» eller et «løp» hvor veisøkers identitet er bundet i det å oppfylle et falskt ideal – eller at noen andre har defineringsmakten over veisøkers karriere. Men siden metaforer er tentative kan også negative metaforer bli omdannet til noe mer flerfoldig, nyansert og konstruktivt hvis de blir utforsket.

Tre eksempler på metaforiske objekter

For å konkretisere hvordan metaforer kan integreres i veiledningssamtaler vil jeg presentere tre generiske «metaforiske objekter.» De må forstås som «leirklumper» – gjenstander som kan lett kan tilpasses og omdannes. Hensikten er primært å inspirere og levendegjøre poengene så langt.

1. Forfatteren

Metaforen av veisøkeren som en forfatter (eller medforfatter) i egen karrierefortelling er ikke nytt. Innenfor den narrative veiledningstradisjonen er dette en godt utforsket metafor, som indirekte er eksemplifisert gjennom ulike tilnærminger. Hvorfor kan det være en potent metafor? Mye definisjonsmakt tillegges forfatteren. En forfatter kan velge, med dramaturgisk innlevelse, hvilke episoder eller hendelser som skal tilskrives størst viktighet, hva som skal vies større eller mindre plass, og hvem hovedkarakterene er.

Å være en forfatter er en kreativ beskjeftigelse, og bildet av forfatteren bærer bud om et selv med egen definisjonsmakt. For mange kan dette bildet være befriende, ettersom det minner oss om at virkeligheten også konstrueres av vår egen subjektivitet. Samtalen som bygger på og rundt denne metaforen kretser ofte fortellingens innhold, drama og budskap. «Hvordan ønsker du at denne fortellingen skal endre seg? Hva skal neste kapittel handle om?» er eksempel på spørsmål som oppstår i samtaler som fokuserer på narrativ.

2. Vandreren

Vandreren er bildet av den som reiser til fots gjennom ukjent landskap. Sentralt i denne metaforen er (en) karriere i stadig bevegelse, akkurat som en vandrer. Veiledning som kretser rundt vandrermetaforen er gjerne naturlig i kontekst av store «veivalg» eller at veisøker kommer med uttrykk som «jeg føler at jeg har gått meg vill».

I vårt århundre er kompleksitet og endringstakt normalt, og denne metaforformen kan like gjerne handle om tilpasning som det å nå et mål. En vandrer lærer seg å leve med usikkerhet og tilpasse seg omgivelser i stadig endring. Hvem har ikke kjent på følelsen av å ha «mistet retning» eller av å ikke finne sitt «indre kompass»? Responsen til den «rådville vandreren» kan ta mange former, som å utforske mulige stier, egen retningssans og læringsmuligheter.

3. Tryllekunstneren

Bildet av tryllekunsteren kan være nyttig i mange situasjoner. Et spørsmål som mange har fått i løpet av livet er: «Hvis du kunne trylle, hva ville du gjort da?» Denne formen for metafor utfordrer våre kreative forestillingsevner. Det fine med denne metaforen er at det ligger en antakelse og optimisme i at veisøker har ressurser til å finne løsninger på sine egne problemer.

Magi og tryllekunst er populært i vårt samfunn, bare tenk på titler som Harry Potter, Game of Thrones og Marvel-universet. Tryllekunstnere har magiske krefter, så det å leke med slike bilder kan kanskje fremstå som banalt. Egen erfaring tilsier at det kan oppstå mye kreativ energi i samtaler hvor metaforer med overnaturlige egenskaper utforskes. Jeg kunne for eksempel ha stilt spørsmålet: «Hvis du hadde en tryllestav, hva ville du ha gjort med den?» Så kan metaforen gradvis pakkes ut og integreres inn i en karrieresammenheng – kanskje kan veileder og veisøker finne frem til konkrete strategier og verktøy som i utgangspunktet startet med slike luftige spørsmål?

Nye sammenhenger

Metaforer kan bidra til å danne nye sammenhenger i vår egen forståelse av oss selv, andre og omverdenen. Selv om formidlingsformen er veletablert, kan den likevel tilføre en ny og bemerkelsesverdig verdi i veiledning. Gjennom metaforer ser vi våre opplevelser i et nytt lys og bygger en bro mellom det som er og det som kan bli. Jeg tror det kan komme mye godt ut av å være mer bevisst og intensjonell i måten vi forholder oss til og anvender verbale metaforer. Argumentet for å inkludere metaforer bygger på mulighetene det gir veisøker i å selv skape en referanseramme. Fantasiens kraft er tross alt en kraft vi ikke skal undervurdere.

Referanser:

Christensen, T. K. & Johnston, J. A. (2003). Incorporating the narrative in career planning. Journal of Career Development, 29 (3), 149-160.

Inkson, K. (2002). Thinking creatively about carees: The use of metaphor. In M. Peiperl, M. B. Arthur, & N. Anand (Red.), Career creativity: Explorations in the remaking of work (ss. 15-34). Oxford, UK: Oxford University Press.

Inkson, K., & Amundson, N. E. (2002). Career metaphors and their application in theory and counseling practice. Journal of Employment Counseling, 39(3), 98-108.
doi:
https://doi.org/10.1002/j.2161-1920.2002.tb00841.x

Lakoff, G., & Johnson, M. (1980). Metaphors we live by. Chicago, IL: University of Chicago Press.

Kegan, R. (1994). In over our heads: The mental demands of modern life. Cambridge, MA: Harvard University Press.

Ortony, A. (1975). Why metaphors are necessary and not just nice. Educational Theory, 25, 45-53. doi:https://doi.org/10.1111/j.1741-5446.1975.tb00666.x

McMahon, M. (2007). Career counseling and metaphor. I K. Inkson (Red.), Understanding metaphors of working lives (ss. 270-297). Thousand Oaks, USA: Sage Publications.

Sullivan, W., & Rees, J. (2008). Clean language: Revealing metaphors and opening minds. Carmarthen, UK: Crown House Publishing.

Bilde
Illustrasjonsbilde - person som ser ut over havet