Resultater

Hva bør karriereveiledere kunne og hvordan kan vi kvalitetssikre karriereveiledningsutdanninger? En skandinavisk arbeidsgruppe utforsker dette med utgangspunkt i europeiske kompetansestandarder.

Unge nyankomne innvandrere har behov for å omgås jevnaldrende samtidig som de lærer norsk og får nødvendig grunnskoleutdanning. «Kombinasjonsklasse»-prosjektet i Larvik har lykkes med å legge godt til rette for dette. Samtidig er frafallet kraftig redusert. Nå har prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.

Sju attføringsbedrifter har latt seg inspirere av et australsk rammeverk og prøvd ut ulike tilnærminger til å utvikle karrierekompetanse.

Veiledning og dens etiske forutsetninger har eksistert like lenge som mennesket, lenge før noen vitenskapelige teorier om profesjoner og etikk. Det bør dempe iveren etter å lage prosedyrer og instrukser i fagfeltet, mener professor Dag G. Aasland

Hvordan forholder vi oss til makten vi har til å påvirke mennesker som har motstridende følelser om et jobbskifte? Dette er spørsmålet Thomas Vestbø reflekterer rundt i denne etikkstafetten.

Da Juhar Yasin Abamosa kom til Norge som flyktning i 2011, ble han anbefalt å ta kort utdanning. Han ville noe annet, og i dag har han en mastergrad.

- For å sikre helhet og sammenheng i tjenestene når det gjelder kvalitet, bør det etableres et kvalitetsrammeverk basert på en forståelse av at alle har ulike roller i et helhetlig system for karriereveiledning, skriver ekspertutvalget i rapporten om karriereveiledning.

I veiledningsprosesser må også veiledere ta valg. Hvilke perspektiver skal legges til grunn og hvilke metoder skal brukes? Petter B. Falch mener at matchingteori og RIASEC er utdaterte i forhold til dagens arbeidsmarked.

Karrieresentrene tilbyr veiledning knyttet til valg av utdanning, opplæring, arbeid, jobbsøking og arbeidsliv.

Tverrfaglig samarbeid bidrar til raskere og bedre karriereveiledning for nyankomne innvandrere. Det er noen av funnene fra et prøveprosjekt blant fem karrieresentre.

Analysar av framtidige kompetansebehov kan vere eit nyttig kunnskapsgrunnlag for karriererettleiarar og dei som skal ta val knytta til utdanning, opplæring og arbeid. Vox har gjort ein studie av systema for framtidige kompetansebehov i Sverige, Irland og Finland hvor de har sett på korleis resultata vert formidla.

Har sosiodynamisk veiledning fått en overdrevent sterk posisjon i ledende norske karriereveiledningsmiljøer? Arne Svendsrud argumenterer for dette med henvisning til retningens historikk og posisjon internasjonalt i dag.

Nasjonal undersøkelse viser at unges utdannings- og yrkesvalg er like tradisjonelle som før.

Kjersti Holm Johansen har i en årrekke arbeidet med rådgivningsspørsmål og vært involvert i arbeidet med innføringen av faget Utdanningsvalg. Hun har anmeldt den nylig utgitte boken «UTDANNINGSVALG – identitet og danning.

Amalie Stegane (18) og Isaac Naheed (18) droppa ut av vanleg vidaregåande skule. No har dei funne ein skule der dei trivest og aldri skulkar meir.

Hva er veilederens ansvar når en elev ser ut til å ha behov for veiledning og annen støtte, men ikke selv ønsker dette? Ivar Landmark reflekterer over denne utfordringen, og særlig i møte med gutter med kort botid i Norge.

I Norge bekymrer vi oss over at vi produserer for få kvinnelige toppledere. Hilde Kjendalen mener at god karriereveiledning kan få de stille, flinke jentene til å våge å heve stemmene sine i klasserommet.

Hvordan bruke tester på best mulig måte i karriereveiledning? Eva Langvik gir en innføring i de grunnleggende begrepene som er nødvendig for god og hensiktsmessig bruk av tester.

På Oppsal skole i Oslo samarbeider rådgiver og kontaktlærer om å følge opp bekymringsfullt fravær hos elever. Det har mange fordeler, mener rådgiver Ina Kvalen Dalsheim.

Å ta en lengre utdanning medfører ofte en hard og kronglete vei for nyankomne flyktninger. Men kan man la være å anbefale utdanning når man vet hva et fremtidig arbeidsmarked krever? Det er spørsmålet fra Martine Wilhelmina Breivik, programrådgiver i introduksjonsprogrammet.