For flyktninger er høy utdannelse en nødvendighet, og ikke en luksus.
Juhar Yasin Abamosa flyktet fra Etiopia i 2011. I dag, fem år senere har han en mastergrad fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo. Hadde han hørt på rådgiverne på voksenopplæringssenteret ville han tatt en kortere utdanning og hatt en helt annen jobb.
- De fortalte meg at jeg ikke burde gå på universitetet og at jeg heller burde jobbe med renhold. Det ville jeg ikke, så jeg begynte å studere i stedet, sier Abamosa til E24.
Skrev mastergrad om flyktningers vei mot høyere utdanning
Han er ikke opptatt av at man skal ha lengst mulig utdannelse, men at man skal ha mulighet til å ta de valgene man selv ønsker. I masteroppgaven skrev han om flyktningers vei mot høyere utdanning i et vertsland, og hvilke muligheter og utfordringer de møter på veien.
- For flyktninger er høy utdannelse en nødvendighet, og ikke en luksus. Den kan hjelpe dem å unngå problemer som fattigdom og lignende. Høyere utdanning betyr stabilitet og sikkerhet for dem og for barna deres, sier Abamosa.
- Har viljen, men ikke alle lykkes
Abamosa fant også ut at kvaliteten på voksenopplæringen har mye å si for om de som vil ta høyere utdanning lykkes eller ikke. Å få god opplæring i det norske språket er en av de største utfordringene.
- Mange etterlyser mer tilpasset undervisning, men de sier at de ikke blir hørt, sier han.
Flere av de Abamosa intervjuet følte at rådgivere overdrev hvor vanskelig det er å ta høyere utdanning.
- Mange fikk beskjeden om at det er bedre å ta årskurs i ett eller annet, for deretter å finne seg en jobb. Jeg synes rådgiverne burde hjelpe og motivere når flyktninger vil studere videre. Samtidig forstår jeg at de av og til må realitetsorientere søkere også, sier han.
Studien til Abamosa viser at omtrent halvparten av flyktningene som er kvalifisert og motivert for høyere utdanning, ikke får det til siden kvaliteten på voksenopplæringen ikke har vært god nok.
I dag jobber Abamosa med lignende problemstillinger i jobben som programveileder i Nav.
- Alvorlig at de ikke blir hørt
Abamosa får støtte av professor Peter Maasen ved institutt for pedagogikk (UiO). Han mener det er flere ting i systemet som gjør at flyktningers potensiale ikke blir tatt hensyn til.
- De kommer oftere enn ønskelig i en situasjon hvor de får signaler eller direkte kommentarer om at det er bedre å ikke ta høyere utdanning. Det er veldig alvorlig, fordi det er en sentral verdi i samfunnsutvikling at alle blir inkludert i Norge, også flyktninger med asylstatus, sier professoren.
Han sier videre at det er for stort fokus på hvordan man skal redusere antall flyktninger, og for lite på hvordan man på best mulig måte integrerer de som allerede er tatt inn.
Prøveprosjekter viser vei
I et prøveprosjekt har Vox Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk gitt tilskudd til fem karrieresentre til å utvikle karriereveiledningstilbudet for nyankomne flyktninger. Resultatene fra prosjektene er at flere innvandrere har fått tilgang til karriereveiledning på et tidlig tidspunkt, og at veiledningen i større grad har blitt tilpasset deres språknivå og livssituasjon.
I tillegg viser prosjektene at tverrfaglig samarbeid og koordinering har gitt bedre sammenheng i karriereveiledningstilbudene.
Vox har utarbeidet flere anbefalinger på grunnlag av prosjekterfaringene. En av dem er å gi et variert tilbud av karriereveiledningsaktiviteter. En annen er karrieresentrene bør tilby kompetansestøtte til voksenopplæringssentrene og andre aktører på integreringsfeltet.
Skriv ut
