Er du lærer eller rådgiver i skolen og er opptatt av å se skolens tilbud om god karrierelæring i et helhetsperspektiv, ja da er du i bokas uttalte målgruppe. Og du vil utvilsomt finne mye interessant lesing i de 14 artiklene. Artikkelforfatterne utgjør et stjernelag, hvor hver og en byr på sin erfarings- og forskningsbaserte viten. Jeg personlig har både lært av boken og fått bekreftet min kunnskap. Også representanter for skoleeier og skoleledelse oppfordres til nøye lesing av flere av artiklene.
Min umiddelbare assosiasjon til bokas tittel var at her ville jeg møte faget Utdanningsvalg (heretter med stor U) som kjernen i alle artiklene, men det gjorde jeg ikke. Det varierer om ordet utdanningsvalg står for "valg av utdanning" eller om det knyttes spesifikt til faget med samme navn.
-Boka stimulerer til helhetlig tenkning
Artikkelforfatterne synes i varierende grad å ha innsikt i faget Utdanningsvalg, gjeldende læreplan og praksisfeltet. Alle artiklene har imidlertid en klar relevans for den som er interessert i karriereteorier, karriereundervising, karrierelæring, karriereveiledning i et individ-og samfunnsperspektiv, ungdom, pedagogikk og samfunnsfag - for å nevne noen. Dette er vel og bra.
Samtidig opplever jeg ikke at redaktørenes ambisjon om «at det vil høstes et mangfold av erfaringer fra ulike måter å tilrettelegge for karrierelæring på», blir innfridd. Først og fremst ser jeg artikkelsamlingen som et vitnesbyrd om hvor utrolig mange forhold som spiller inn når en ungdom skal velge sin utdanningsvei, og hvor komplekst karrierelæringsfeltet er. Jeg ser lite om tilretteleggingsmåter i praksis.
Redaktørenes ambisjon "Bidragene i boka er ment å skulle stimulere til helhetlig tenkning", tror jeg derimot kan bli oppfylt.
Ulike lesere med ulikt ståsted vil naturligvis ha ulikt utbytte av de enkelte artiklene. Sett under ett gir antologien en bred presentasjon av forhold som har betydning for individers livsvalg - som valg av utdanning er. Antologien synliggjør også behovet for en karrierekompetanse som kommer en ungdom til nytte gjennom livet, ikke bare fram mot søknadsfristen til videregående opplæring den 1. mars i tiende trinn.
-Eleven og elevens læring for livet står i sentrum
Eleven og elevens læring for livet står i sentrum. Dette synes å være et felles utgangspunkt for de fleste bidragsyterne, og de ser det i varierende grad relatert til skolens opplærings- og danningsmål.
Kjartan S. Kversøy hevder på side 224 «at faget utdanningsvalg kan være en samarbeidsarena der gode intensjoner fra prinsipper for opplæringen (LK06, 2006) og Generell del av læreplanen (LK06, 1003) kan realiseres».
Rie Thomsen skriver på side 50: «Det at skifte fokus fra afklaring og valg til fokus på læring med henblik på at understøtte udvikling af karrierekompetence kan bidrage til at integrere fagene Utdanningsvalg og Uddannelse og job i skolens generell arbejde.»
Jeg kjenner derimot ikke igjen læreplanen i Utdanningsvalg (2008/2015) eller praktiseringen av denne i Loveleen Rihel Brennas utsagn på side 140: "For elever som ikke vet hva de skal bli, er faget utdanningsvalg et godt utgangspunkt. Det er et fag hvor eleven tenker hardt på hva de skal bli. I dette faget legger man vekt på ansvar for egen læring, hardt arbeid og hvordan man skal velge riktig."
For meg står dette i en åpenbar motsetning til hovedpunktene i boka for øvrig. De færreste ungdomsskoleelever forventes å vite "hva de skal bli", og karrierelæring i faget Utdanningsvalg kobles i antologien for øvrig til aktiv utforsking, utprøving og erfaringslæring, ikke å tenke hardt på hva hva de skal bli.
- Lærere vil alltid ha behov for innsikt i ungdomskulturen
Antologien inneholder artikler som belyser skolens rolle og betydning i den unges danning og identitetsutvikling, og mulige årsaker til og virkninger av manglende gjennomføring av videregående opplæring. Den belyser også kjennetegn ved ungdom som klarer seg bra og etiske sider ved karriereundervisning i skolen. Enhver elev inngår i ulike relasjoner til voksne og jevnaldrende, er del av et mangfoldig elevfellesskap, og lever i en konstant omskiftelig verden.
Jeg anbefaler alle å lese Esben Esther Benestad Pirellis artikkel «Å høre til eller ikke høre til, kan det være spørsmålet?». Han skriver om talenter i betydningen "opplevelser av å være og å være noe» , tilhørighet og identitet.
Lærere som etterstreber å gi sine elever motivasjon og opplevelse av relevans i skolehverdagen, vil alltid ha behov for innsikt i ungdomskulturen.
Willy Aagre kobler denne til Utdanningsvalg og byr på eksempler på en "mer handlingsorientert utforming av faget." Han nevner "smakebiter" av videregående opplæring på egen ungdomsskole og besøk av "rollemodeller".
Det er sikkert mange lærere som vil gjenkjenne dette fra egen praksis og tenke at dette er "gammelt nytt", men jeg tror Aagres betoning av aktive, utforskende elever er viktig - slik de framstår i entreprenørskapsoppgaver.
- Savner et kapittel
Faget Utdanningsvalg settes i et historisk perspektiv i Roger Kjærgårds artikkel om ulike epokers forskjellige "bestillinger" til norsk grunnskole, hvordan utdanning har blitt vektlagt, fylt med innhold og organisert fra 1850 til i dag.
Personlig savner jeg én artikkel; nemlig den som kobler faget Utdanningsvalg til kapittel 22 i Forskrift til Opplæringslova ”Retten til nødvendig rådgiving”. Oppfylling av denne krever en helhetlig tilnærming fra en samlet skole, og mange av målsettingene er nært koblet til Utdanningsvalg – noe som ordlegges i formålet med faget i den nye læreplanen av 2015.
Lærere og rådgivere er som sagt bokas målgruppe. Når vi vet hvor få lærere som er tilbudt noen form for videreutdanning for å kunne undervise i Utdanningsvalg, og hvor mange rådgivere som ikke har videreutdanning i karriereveiledning, syns jeg det er synd at Rie Thomsens viktige bidrag ikke kommer bedre fram.
Jeg valgte å sitere henne tidligere fordi jeg mener at en fokusendring fra karrierevalg til karrierelæring i Utdanningsvalg er viktig. Jeg er imidlertid redd mange lesere faller fra før de viktige koblingene til fagene Uddannelse og job i Danmark og Utdanningsvalg i Norge kommer tydelig fram.
Thomsens artikkel "Karrierekompetence i skolen" kunne med fordel ha vært oversatt til norsk eller forsynt med ordforklaringer der dansk terminologi ikke er selvforklarende.
Det blir paradoksalt når fotnote 3 på side 41 (om begrepsforvirring) dekker mer av siden enn selve teksten, mens dansk terminologi som ungdomsuddannelse/videregående uddannelse, vurdering av uddannelsesparathet, og UU-Danmark forventes å være kjent hos bokas målgruppe.
- Etterlyser flere praktiske eksempler
Det finnes enkelte konkrete eksempler på undervisningsopplegg som du kan bruke i egen undervisning i Utdanningsvalg. Basert på innholdsfortegnelsen og innledningen hadde jeg imidlertid en forventning om at artiklene i større grad skulle vise hvordan det aktuelle temaet som det redegjøres for i teorien, i praksis kan inkluderes i undervisning. Men det var kanskje ikke oppdraget artikkelforfatterne fikk?
De konkrete eksemplene er, naturlig nok og heldigvis, i vesentlig grad knyttet til læreplanen for Utdanningsvalgs hovedområde 1: Personlige valg. Dette er uten tvil den delen av læreplanen av 2015 som utfordrer faglæreren mest, og det er også dette hovedområdet som innebærer mest nytt sammenliknet med læreplanen av 2008.
Inga Andreassens artikkel «Å utfordre elevene gjennom læring i utdanningsvalg» gir en velskrevet, lettfattelig presentasjon av et teoretisk bakteppe for hvor viktig utforsking og utprøving er for å bevisstgjøre og stimulere eleven til refleksjon og læring. Videre tar hun for seg påvirkningsfaktorer i karrierevalg, og temaet «Kjønn i karrierevalg» vil sikkert oppleves som etterlengtet og til konkret hjelp for faglærere.
Også Erik Hagaseth Haug evner å lede leseren fra teoretiske perspektiver som «Gelatt og Gelatts paradokser» til helt konkrete undervisningsopplegg om usikkerhet i valgsituasjoner. Artikkelen «Relasjonen mellom lærer og elev – verdibaserte refleksjoner», skrevet av Anne-Marie Aubert og Mårten Kae Paulsen, avsluttes med en konkret øvelse til bruk i Utdanningsvalg.
Kjartan Kversøys artikkel «Hvordan kan faget utdanningsvalg bli elevenes frirom for refleksjon, utforsking og gode valg?» gir teoretisk bakgrunn for, og en fyldig gjennomgang av, de konkrete redskapene SØT-modellen og (elev-)coaching.
Både Kjartan Kversøy og Unni Høsøien refererer til erfaringer gjort av lærerstudenter i deres praktisering i Utdanningsvalg, det nærmeste vi kommer praksisfeltet i denne boka. I antologiens siste artikkel presenterer og diskuterer Høsøien ulike strategier studentene har brukt i arbeidet med å gi innhold til faget; dette er interessante stemmer fra et praksisfelt.
Avslutning/oppsummering
Som mangeårig lærer, rådgiver, utviklingsveileder ved innføringen av faget Utdanningsvalg og nå engasjert i systemarbeid for rådgivingstjenesten i Osloskolen, ser jeg antologien som et nyttig bidrag om unge menneskers valg av utdanning.
Kanskje kan den følges opp med en bok som tar for seg faget Utdanningsvalg og fokuserer mer på hvordan dette kan gjennomføres i praksis?
Skriv ut
