Hvordan bygge jenters mot og frimodighet i klasserommet

Elevene i videregående skole framstår for meg ofte som «karriereovermodne», de har det travelt med å komme i gang med studier og yrker.

Studentstemmer
Veilederforum ønsker å bidra til å dyrke fram flere fagskribenter på karriereveiledningsfeltet. I denne serien publiserer vi artikler av studenter som skriver om karriereveiledning i sine mastergradsstudier. 
 

Jeg vil i denne artikkelen sette søkelyset på noen sentrale faktorer som kan bidra til å belyse utfordringen med de stille, flinke jentenes situasjon.

Hvordan makter skolen å møte denne elevgruppen som faktisk utgjør et betydelig potensial i det norske arbeidsmarkedet? På hvilken måte kan økt kunnskap blant skolens personell om utvikling av elevenes karrieremestringsferdigheter, bidra til økt rekruttering av kvinner til lederposisjoner?

Da jeg var elev i videregående skole midt på 1980-tallet, var jeg en av de stille, flinke jentene. En av de jentene som heller aksepterte firere enn å rekke opp hånden. Mine lærere den gangen var tydelige på at det å være «muntlig aktiv» var et viktig kriterium for å få gode karakterer. 

Dette bekreftes i Sverre Tveits forskning om elevvurdering i skolen: Lærerne plasserte både problemet og løsningen hos den enkelte jente. Som lærer har jeg reflektert over hva jeg kan gjøre annerledes og bedre i klasserommet enn mine lærere.

- Likestillingsarbeid prioriteres ikke

Et vertikalt kjønnssegregert mønster har festet seg i det norske arbeidslivet, spesielt i det private arbeidslivet, skriver forskerne Mari Teigen og Liza Reisel.

Dette mønsteret endrer seg sakte. Det er langt flere menn enn kvinner i ledende stillinger som toppledere, administrerende direktører, ledere og ordførere. Den politiske ledelsen i Norge definerer dette som et problem og ønsker endringer. Men det er ikke samsvar mellom denne holdningen og holdningen i skolen.

Inga Andreassen har skrevet om kjønnslikestilling og utdanning der hun har dokumentert at likestillingsarbeid ikke prioriteres i skolen. Dette gjelder både planer, målsettinger, undervisning og rådgivning.

Unntakene er i historietimene og i et etnisk perspektiv. Hun konkluderer med at skolen kan øke elevenes handlingsrom for senere valg dersom oppmerksomheten på kjønnslikestilling endres. Lærerens bevissthet om kjønnsperspektiver er viktig for elevenes læring og utvikling.

- Mot og frimodighet kan oppøves

Jeg vil argumentere for at stillheten til mange jenter i videregående skole har konsekvenser for samfunnet og for individet. Min tankerekke er følgende: Skolens system har i mange år belønnet frimodighet med gode karakterer.

Skolen gjør lite for å endre jentenes situasjon, jentene kommer inn i et mønster som ikke fører til lederstillinger. Det gir meg mye glede å se mot hos elevene mine, både hos jenter og gutter. Det handler om livsmot, frimodighet til å tenke og gi uttrykk for nye tanker, både faglige og menneskelige.

Mot og frimodighet anser jeg som kompetanser som kan oppøves. En ferdighet som kan sies å være vesentlig for å ha en lederposisjon er tryggheten på å holde muntlige presentasjoner i forsamlinger. Jeg opplever hvert år å bli kontaktet av jenter i mine klasser som gruer seg for å ha obligatoriske presentasjoner i fag.

I mine 15 år i undervisning har jeg aldri opplevd at en gutt har kommet med den samme henvendelsen.

Jeg tenker at grunnen til at jenter i videregående skole er ubekvemme med for mye oppmerksomhet, er noe av samme utfordringen som at kvinner i lederstillinger har dårligere psykisk helse enn menn i lederstillinger. Jeg har stor tro på at situasjonen kan endres, ved å oppøve (karrieremestrings-) ferdigheter.

- Elever framstår ofte som «karriereovermodne»

Ronald Sultana sier «How we define a problem is how we solve a problem». Er utfordringen med jenters mot et kollektivt problem; da bør løsningen være kollektiv. Er utfordringen individualistisk; da kan vi overlate til den enkelte jente å kjempe mot utfordringen. Hvordan skal vi utvikle noe av karrierekapitalen hos jentene? Jeg foreslår svaret; karrierelæring.

Elevene i videregående skole framstår for meg ofte som «karriereovermodne», de har det travelt med å komme i gang med studier og yrker. De gangene føler jeg et behov for å presentere teoriene til Krumboltz og Gelatt om «happenstance learning» og «positive uncertainty». 

Teoriene/ideene omhandler at man ikke skal bestemme seg for tidlig, at man skal holde muligheter åpne, tørre å ta sjanser og la veien bli til mens man går.

Disse teoriene kan være gode alternativer til moderne effektivitetstenkning. Det vil tilføre elevene andre perspektiver som et motstykke til presset som en del elever føler i forhold til karakterer og det å komme inn på de ønskede studiene.

- Bør oppmuntres til å innta en skapende rolle i eget liv

Perspektivet sier at det er mulig å fokusere på dagen i dag; hvilke kompetanser kan jeg utforske i dag, og så slå meg til ro med at suksessen av disse kompetanselæringene vil vise seg etter hvert i livet.

Det vil gi rom for å øve seg i presentasjoner og muntlige innlegg i klassen uten å være opphengt i at dette må jeg fordi ellers får jeg ingen karakter. Man bør heller tenke; dette gjør jeg fordi det gir meg god ferdighetsutvikling, som jeg trenger i livet. Det vil si å se på muntlig eksponering som et mål i seg selv, heller enn bare et middel.

Linda S. Gottfredson mener vi velger yrke ut fra sterke begrensnings- og kompromissmekanismer. Jeg tror hun har mye rett.

Mark Savickas hevder at livet og karrieren er sosialt konstruert og at den enkelte bør oppmuntres til å innta en skapende rolle i eget liv. Fokus er ikke lenger på hvilket yrke jeg skal velge, men å skape eller konstruere mitt liv. DOTS-teorien til Law og Watts nevner bevissthet om seg selv, bevissthet om muligheter og læring om hvordan avgjørelser tas.

- Det handler om identitetsutvikling

Identiteter er konstruert og påvirket av historie og kultur, skriver Lisbeth Højdal. Vi er tilbøyelige til å velge ut fra det vi tror om oss selv og våre muligheter. Troen på egen mestring og sosial identitet kan justeres ved at elevene blir bevisst mekanismene og reflekterer over dette.

Bare det å få Sultanas enkle setning «prosessen er nesten aldri bygget på kognitive prosesser» (min oversettelse) inn i egen tenkning omkring karriere kan skape store forståelsesendringer for en elev.

Denne kan endre elevers identitetsutvikling. Så når jenter tenker at de ikke mestrer muntlige presentasjoner og at lederjobber ikke er noe for dem, så kan denne tankemåten endres ved bevisstgjøring og refleksjon.

- Språk opprettholder sosiale forskjeller

Språk opprettholder sosiale forskjeller, som for eksempel kjønn. Analyser av språkbruk ved reverseringsteknikk kan være et viktig våpen i kampen for likestilling.

Rolv Mikkel Blakar har tatt en del offentlige tekster og byttet om på kjønnsbenevnelsene for å se hvilket budskap som da kommer fram. Dette er interessant å benytte seg av som lærer i arbeid med tekster. Både fordi det avslører kjønnsstereotypier og det gir større tekstforståelse.

Elevene vil trolig synes disse tekstene er underholdende, samtidig som de oppdager nye perspektiver. Denne metoden ligger nær til Derridas begrep dekonstruktivisme, der man avdekker og kritiserer gyldigheten av utsagn om virkeligheten ved å utforske dens potensielle betingelser.

Dette kan også kobles til Habermas sitt begrep kritisk hermeneutikk som forsøker å frigjøre ved å avdekke makt.

- Biografisk narrativ kan øke selvforståelsen

Biografisk narrativ kalles en metode innenfor karriereveiledning. Denne metoden fokuserer på at den veisøkende skal fortelle sin historie. Gjennom denne fortellingen og veileders respons kan fortelleren oppnå større selvforståelse.

I forlengelsen av denne metoden ser jeg også mulighetene for filosofisk veiledning, som Finn Thorbjørn Hansen har jobbet med. Den filosofiske samtalen er allerede anvendt i skolen og kan knyttes til verdier og meninger i livet og karrieren.

I denne typen samtaler skal man blant annet transendere det normative og undre seg rundt hva som gir livet mening og verdi. Her kan læreren innlede klassesamtaler eller la elevene samtale i grupper etter litt instruksjon. Et interessant samtaletema kunne for eksempel være hva det er som gjør muntlige presentasjoner så «skumle».

- Lærerne sitter på nøkkelen

Jeg mener det mektigste virkemiddelet, hovednøkkelen, for å gjennomføre karrierelæring i klasserommene er lærernes holdninger. Som lærer har man store muligheter for å integrere perspektiver i undervisningen, men man har også store muligheter til å tie ting i hjel. Dette sier jeg fra egen erfaring, ikke fra forskning.

Skolen er en institusjon som har tretten års påvirkning på barn og ungdom. Jeg er av den oppfatning at skolen har et utrolig effektivitetspotensial når det gjelder karriereveiledning.

Hvis hver lærer er bevisst på at jenter i klassen har behov for begynnende «lederutvikling» og integrerer kjønnsperspektivet i undervisningen, vil jenter kunne øke karrierekompetansene. Monica Furbergs masteroppgave om en norsklærers integrering av karriereveiledning i faget sitt ser jeg som en fruktbar vei.

Avsluttende betraktninger

Endringene som jeg har foreslått i denne teksten kan virke truende og «slitsomme» for både lærere og rådgivere. Jeg opplever at lærere snakker mye om at kravene til hva de skal rekke i klasserommet og i løpet av arbeidsdagen stadig øker. Muligens vil karrierelæring virke som enda en byrde.

Rådgiverne kan oppleve endringene som at lærerne tar jobben fra dem. Da kan det bli en utfordring for rådgiverne hvordan de kan tilpasse seg endringer i arbeidslivet og utvikle nye skills/kompetanser, som for eksempel å veilede lærerne.

Min tanke er at det er et sprik mellom nåværende rådgiverpraksis/karriereveiledning i skolen og moderne karriereteorier. Denne tanken er inspirert fra Erik H. Haugs masteroppgave, men også fra egen praksis i skolen.

Med utgangspunkt i det kompliserte samfunnet vi lever i, som på mange fagfelt er opptatt av tverrfaglighet, tror jeg det ville det være mer fruktbart med en bred tilnærming. Er det noen vektig grunn for at helhetlig karrierelæring kun skal foregå på rådgiveres kontor eller i noen få timer som rådgivere har med klasser?

Kilder

Alnæs, Jan Harald (12.05.15): Hermeneutikk. Store Norske Leksikon

Lesedato 29.05.15

https://snl.no/hermeneutikk

Andreassen, Inga H. (2014): Kjønnslikestilling og utdanning. I: Eli Kari Høihilder og Lars Gunnar Lingås (red.): Pedagogikk 8.-13. trinn. Profesjonsutdanning av lærere (side 122-135). Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Blakar, Rolv Mikkel (2006): Språk er makt. Oslo, Pax Forlag

Dagens Næringsliv (07.12.14): Lederjobber gjør kvinner mer deprimerte. NTB

Lesedato 25.05.15

http://www.dn.no/jobbledelse/2014/12/07/0920/lederjobber-gjr-kvinner-mer-deprimerte

Forrier, Anneleen, Luc Sels og Dave Stynen (2009): Career mobility at the intersection between agent and structure: A conceptual model. Journal of Occupational and Organizational Psychology. Volume 82, Issue 4, pages 739–759, December 2009

Furberg, Monica (2009): «Cross Roads» - karriereveiledning integrert i allmenne fag; en casestudie av en norsklærers integrering av karriereveiledning i faget sitt. Pedagogisk institutt NTNU, Trondheim

Gelatt, H. B. (1989): Positive uncertainty: A new decision making framework for counseling. Journal of Counseling Psychology, 36 (2), 252-256

Gottfredson, Linda (2005): Applying Gottfredson’s theory of circumcription and compromise in career guidance and counselling. I: Brown og Lent (red.): Career Development and Counseling. New Jersey: John Wiley & Sons

Hansen, Finn Thorbjørn (2010): Livsmening, tavs viden og filosofisk vejledning. I: Peter Plant (red.) Vejbred – en antologi om vejledning (side 121-152) Århus Danmarks Pædagogiske Unuversitetsforlag

Haug, Erik (2006): Karrierevalg – et helhetlig livsløpsprosjekt. Masteroppgave i rådgivningspedagogikk, Trondheim, NTNU

Haug, Erik Hagaseth (07.04.15): Karrierekompetanse (CMS): Å skynde seg passe langsomt.

Lesedato 27.05.15

http://veilederforum.no/content/karrierekompetanse-cms-%C3%A5-skynde-seg-passe-langsomt

Høgskolen i Lillehammer (HIL) (19.12.14): Om kvinner og menn i utdanning og arbeidsliv.

Lesedato 18.05.15

http://veilederforum.no/content/om-kvinner-og-menn-i-utdanning-og-arbeidsliv

Højdal, Lisbeth (2010): Valgkompetence og vejledning. I: Peter Plant (red.): Vejbred – En antologi om vejledning. (Side 31-42.) Århus, Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag

Krumboltz, J. (2009): Happenstance Learning Theory. Journal of Career Assessment 17 (2). 135-154

Law B. og Watts A.G. (1996): New DOTS: Career Learning for the Contemporary World.

Lent, R.W. (2005): A Social Cognitive view of career develoment and counseling Career Theory. I: Brown og Lent (red.): Career Development and Counseling. New Jersey John Wiley & Sons

Lund, Lise (2010): Den biografiske dimension i vejledningsarbejdet. I: Peter Plant (red.): Vejbred – En antologi om vejledning. (Side 43-56.) Århus, Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag

Rannem, (01.06.05) Øyvin: Dekonstruktivisme/dekonstruksjon. Lesedato 29.05.15 (Nettsiden er deaktivert)

Savickas, Mark L. (2012): Life Design: A Paradigm for Career Intervention in the 21st Century. Journal of Counseling & Development 90 (1), 13-19

Sultana, Ronald G. (09.04.15): Sitat fra forelesning, Høgskolen i Lillehammer

Teigen, Mari (2003): Kvotering og kontrovers. Om likestilling som politikk. Oslo: Pax Forlag

Teigen, Mari og Liza Reisel (red.) (2014): Kjønnsdeling og etniske skiller på arbeidsmarkedet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Tveit, Sverre (2007): Analyse av retningslinjer og praksis for elevvurdering, I: Sverre Tveit (red.): Elevvurdering i skolen - Grunnlag for kulturendring. (Side 198 – 218) Oslo, Universitetsforlaget.