Den enkelte målgruppe har noen felles forutsetninger og behov. Det kan være elever i skolen og foresatte, studenter i høyere utdanning, personer i, utenfor og i slutten av arbeidslivet, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, innsatte i fengsel og andre.
Som flyktning i et integreringsmottak får man tilbud om karriereveiledning. Hvilke forventninger og ønsker har flyktningene til veiledningen? Og hvordan opplever veilederen sin rolle? Høgskolelektor Anne Holm-Nordhagen fikk overvære en samtale med beboere ved Ila mottak i Oslo.
Hvis veiledningen er lik for alle, vil den ikke være likeverdig. Tone Salthe forteller her hvordan vi kan tilrettelegge slik at veileder og veisøker kan forstå hverandre på tross av eventuelle utfordringer med systemforståelse, kulturforskjeller og norskferdigheter.
Hvordan kan en som karriereveileder gjenkjenne ettervirkninger som følge av dramatiske og livstruende hendelser hos veisøkere? Og hvordan kan en møte de som har utviklet traumerelaterte plager og strever med å takle hverdagen?
- Det krever ikke stor ressursbruk å forebygge mislykket skolegang, sier den svenske forskeren Michael Lindblad. Han har sett på hvorfor mange unge med migrasjonsbakgrunn ikke fullfører skolegangen.
- Karriereveiledere bør får en bedre forståelse av hva migrasjon er og hva det innebærer å bo i et flerkulturelt samfunn. Det kommer fram i en svensk doktoravhandling om veiledning av nyankomne innvandrere.
I en tolket veiledningssamtale er det to tolkebrukere: Karriereveilederen og veisøkeren som ikke behersker norsk så godt. Kunnskap om å bruke tolk hjelper deg å gjennomføre en tolket samtale på en bedre måte.
Karriereveiledning for internasjonale veisøkere byr på mye glede og store utfordringer. Hvordan kan vi etablere et godt samarbeid når veisøker har lite erfaring med veiledning og det humanistisk funderte menneskesynet veiledningen baserer seg på?
Ved å bruke tolk i veiledningssamtale med en person som har svake norskkunnskaper kan du unngå dobbeltarbeid, dårlige veivalg og misforståelser. Det er mange gode grunner til å bruke tolk.
Unge nyankomne innvandrere har behov for å omgås jevnaldrende samtidig som de lærer norsk og får nødvendig grunnskoleutdanning. «Kombinasjonsklasse»-prosjektet i Larvik har lykkes med å legge godt til rette for dette. Samtidig er frafallet kraftig redusert. Nå har prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.
Da Juhar Yasin Abamosa kom til Norge som flyktning i 2011, ble han anbefalt å ta kort utdanning. Han ville noe annet, og i dag har han en mastergrad.
Hva skal til for å hjelpe minoritetsungdom på best mulig måte? Ved 30 skoler i Norge jobber minoritetsrådgivere med nettopp dette.
Et toårig prosjekt har gitt kunnskaper om hva som fungerer i veiledning av innvandrere og flyktninger.
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?
