Hva skal jeg bli- du bestemmer?

All vandring mot et mål, starter med ett skritt fra der en står nå. Veilederen må ha kulturforståelse for å få tak i kundenes nåsituasjon.

Frank Parsons blir kalt karriereveiledningens far. Han startet sitt arbeid blant irske immigranter i Boston på begynnelsen av 1900-tallet. Det er derfor et tankekors at Norge hele 100 år etter fremdeles ikke lykkes i å bruke immigranters kompetanse fullt ut.

Behovet for karriereveiledning er stort i denne gruppen. Denne artikkelen tar for seg betydningen av rolleavklaring i veiledning av folk med internasjonal bakgrunn. Jeg bruker begrepet internasjonal bakgrunn, det gir assosiasjoner til en person som har med seg en kompetanse og er en styrke.

Jeg synes det er et mer positivt begrep enn begrepet innvandrer, som oftere assosieres med manglende kompetanse.

Mangfold og forventningsavklaring

Internasjonale kunder har kun én ting felles, og det er at de ikke har vokst opp i Norge. Utover det er mangfoldet og ulikhetene enorme. Når noen spør om hvordan jeg veileder internasjonale kunder ved Karrieresenteret Vestfold, er det like vanskelig å svare på som om de hadde spurt om hvordan jeg veileder nordmenn.

Men det er en ekstra utfordring å jobbe med en del internasjonale kunder, da flere av dem er vokst opp i kulturer med lite fokus på karrierevalg og utvikling av karriereferdigheter.

Verktøyene for å jobbe med dette er i stor grad like uansett kundegruppe, men med internasjonale kunder er rolleavklaringen ekstra viktig for å avklare forventningene til hverandre. Det handler om holdninger, og bevissthet om egen yrkesutøvelse. Jeg må kunne definere karriereveilederrollen på arbeidsplassen, og hvilke tjenester kunden kan forvente å få.

«Du bestemmer, du er Staten»

Hvem er jeg i møte med internasjonale kunder? Er jeg ekspert, informant eller pedagog? Flere kunder kommer fra kulturer der møtet med det offentlige er annerledes enn i Norge. I store deler av verden er staten, representert ved politi og militærvesen, ansvarlig for brudd på menneskerettighetene. Folk flest stoler ikke på staten, og går ikke til det offentlige for å få hjelp.

Hvordan virker dette på rollene vi får i veiledningssituasjonen? Kundene er i et mønster hvor de tar rådsøkerrollen, og om veilederen ikke er seg det bevisst, kan hun eller han lett ta ekspertrollen.

Humanistiske prinsipper som likeverdighet og brukermedvirkning er ikke-eksisterende i flere kulturer. Det kan snarere være motsatt: En god veileder skal diktere, slik som legen gjør.

En ung somalier jeg har fulgt opp sa ofte: «Du bestemmer, du er Staten». Flere ganger har jeg opplevd at kunder spør meg om hva de skal studere, og ber meg bestemme. Da er det selvfølgelig fristende å svare «skiløper», men jeg har klart å dy meg enn så lenge.

Som "ekspert" kan jeg raskt avklare deres karriereløp, men som veileder med et pedagogisk perspektiv har jeg et langt veiledningsløp foran meg. Så hvordan skal jeg komme bort fra ekspertrollen som for eksempel denne somalieren gir meg?

Rolleavklaring er svært viktig i møte med internasjonale kunder. Når de kommer til veiledning inntar de gjerne en rolle de har erfaring med, og det er mest sannsynlig rollen som en veisøker som møter en ekspert. Det er derfor nyttig å avklare rolleforventninger for å etablere et godt samarbeid.

Rolleavklaring innledningsvis

Jeg mener veiledningssamtaler bør starte med informasjon om veiledningstilbudet, og hovedområdene en veileder på. Jeg kan forklare at en karriereveileder har generell oversikt over studietilbud, regelverk og arbeidsmarkedet, men at jeg ikke er ekspert på alle disse områdene.

Kunden må få informasjon om taushetsplikten, tidsbruken vi har til rådighet og at kunden bestemmer hva vi skal snakke om. 

I møte med kunder som ikke har bodd lenge i Norge, bør veilederen forklare hva det vil si å være veileder, og at en karriereveileder ikke har makt til å bestemme noe.

Et godt råd jeg fikk en gang var: Si det innlysende. Det har mange ganger ført til at kunder har fått viktig informasjon for første gang. 

Jeg mener veilederen kan tillate seg å gå inn i ekspertrollen på ett område, og det er på norske forhold. Jeg forklarer at norske forhold som utdanningssystemet, jobbsøkerprosessen med mer er det eneste jeg er noenlunde ekspert på, og at kunden er ekspert på seg selv, noe jeg ikke er.

Samtalen får en god flyt når kunden gir av sin ekspertise på seg selv, mens jeg tar et pedagogisk perspektiv og lærer kunden om norske forhold.

Rolleavklaring underveis

Cato R. Bjørndal har på grunnlag av en rekke øvingssamtaler fra videreutdanninger undersøkt hvordan veiledning kan forbedres. Etter veiledningssamtalene diskuterte studentene hvordan veilederen kunne forbedret veiledningen, og materialet ble grundig analysert.

Gjennom denne forskningen kom det fram at flere samtaler var preget av at samtalen og saken var uklar, og noen ganger preget av misforståelser. En av anbefalingene fra prosjektet var bruk av metakommunikasjon: Verbal kommunikasjon om ulike aspekter ved kommunikasjon i veiledningssamtalen. En tar en "timeout" og snakker om hvordan kommunikasjonen fungerer.

Gevinsten med metakommunikasjon kan være klarere kommunikasjon og relasjon, og klarere opplevelse av mål eller hensikt med samtalen. Bedre samtaleklima og motivering og ansvarliggjøring av veisøker er andre gevinster.

Metakommunikasjon kan brukes til rolleavklaringen underveis i samtalen. En kvinne fra et afrikansk land kom til veiledning hos oss. Hun sa at hun var lærer fra hjemlandet, og ønsket å bli lærer i Norge. Veilederen kartla raskt at kvinnen ikke hadde høyere utdanning, og anbefalte henne å heller ta barne- og ungdomsarbeiderfaget.

Veilederen gikk inn i en ekspertrolle og vurderte selv hva som var mest hensiktsmessig for kvinnen, uten å åpne opp for kvinnens perspektiv.

Her kunne veilederen brukt metakommunikasjon og spurt kvinnen om hvordan hun opplevde veiledningssituasjonen. Veilederen ville da, uavhengig av hva kvinnen svarer, måtte reflektere kritisk over egen rolle, og kan selv justere seg bort fra ekspertrollen.

Rolleavklaring avslutningsvis

For å demonstrere hvem som sitter med «makten», ber jeg ofte kundene om å oppsummere samtalen. Dette både for å avklare om det er noen misforståelser som må ryddes opp i, men også for at de skal få definere hva de tar med seg fra veiledningen. Vi trenger ikke å være enige om veien fremover, og de skal selv få sette ord på karrierevalgene de har foran seg. 

En ung mann jeg presenterte for filosofisk tilnærming innen karriereveiledning, oppsummerte samtalen slik: «Det viktigste er at familien skal være fornøyd med meg. Er de lykkelige, så er jeg lykkelig. Det kostet familien min mye å flykte til Norge for at jeg skulle få et bedre liv, så jeg vil yte for å gjengjelde den tjenesten. Hvis jeg skal gjøre meg selv virkelig fornøyd, skal jeg gjøre det de ønsker. Jeg skal fullføre en utdanning på høgskolen. Når jeg er ferdig med utdanningen, da kan jeg jakte på lykken. Da har jeg frihet til egne valg, fordi jeg er ferdig med å oppfylle familiens ønsker for meg. Jeg har studert og brukt den muligheten jeg har til det i Norge.»

En slik oppsummering er annerledes enn jeg er vant til å tenke, men den er forståelig etter å ha hørt hans livshistorie og refleksjoner. Det er enklere å gi fra seg myndigheten til å lage konklusjonene når en har en god forståelse av kundens situasjon.

Uten forståelse vil en lett protestere og komme med andre forslag. Med internasjonale kunder er derfor kulturforståelse et moment for å få til myndiggjøring av kunden.

Kulturforståelse

All vandring mot et mål, starter med ett skritt fra der en står nå. Veilederen må ha kulturforståelse for å få tak i kundenes nåsituasjon. Hva har de i bagasjen av utdanning, holdninger, ferdigheter med mer?

Gideon Arulmani skriver: ”Beliefs about work are deep-rooted and it is likely that the mindsets, beliefs and values prevailing at ‘home’ could continue to influence migrants career development behavior, even as they build their lives in their adopted countries. Counselling that does not account for these deeply held convictions could be cast away as being alien and irrelevant.”

En kvinne fra Midtøsten fortalte at hun kommer fra en kultur uten rettigheter i arbeidslivet. Selv om hun har jobbet i flere år, klarer hun ikke å endre på holdningen om at hun må yte 100 prosent for ikke å miste jobben. Jobben går foran egen helse og familien, og om hun får sykemeldinger, bruker hun dem ikke.

Dette handler ikke om å få relevant informasjon, for det har hun fått. Veilederen må ta tak i de holdningene som er rotfestet i henne som gjør at hun ikke klarer å la være å yte alt, selv om det går på bekostning av familie og helse.

Kulturforståelse er derfor avgjørende for å gi tilpasset karriereveiledning, og denne forståelsen må gå begge veier. Veilederen må få forståelse for internasjonale kunders nåsituasjon.

Internasjonale kunder må få en forståelse for det humanistiske menneskesynet som ligger til grunn for veiledningen, og hvilket rolle veilederen har i dette perspektivet. Hvem som bestemmer hva kunden skal bli, vil da gi seg selv.

Litteraturliste

Arulmani, G. (2011) Striking the right note: the cultural preparedness approach to developing resonant career guidance programs. International Journal for Educational and Vocational Guidance

Bjørndal, C. (2009) Hvordan forbedre veiledningssamtalen? Ni empirisk funderte anbefalinger. I M. Brekke & K. Søndenå (red.): Veiledningskvalitet. Oslo: Universitetsforlaget

Eriksen, T og Sajjad, T A (2015) Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Gyldendal akademisk (6. utgave)

Svendsrud, A (2015) Parsons - karriereveiledningens far. Veilederforum, http://veilederforum.no/content/parsons-karriereveiledningens-far