- Veiledningssamtalene er elevenes mest meningsfulle ressurs for planlegging av livet i en ny sammenheng, sier Åsa Sundelin.
Hun har skrevet doktoravhandlingen «Att skapa framtid. En studie av interaktionen i studie- och yrkesvägledande samtal med unga i migration».
Sundelin sier at samtalene alene er ikke nok, disse elevene har også behov for organisert, karriereorientert veiledning.
- Utvikle metoder for å støtte karriereorientert læring
Ifølge Sundelin betyr ikke dette nødvendigvis at arbeid med karriereveiledning blant unge innvandrere bør håndteres på en annen måte enn blant andre ungdommer.
- Det avhenger av typen av veiledning, og i hvilken utstrekning den er en støtte for ungdommer i deres læring og refleksjoner om karriere. Karriereveilederne i studien er gode til å støtte elevenes refleksjonsprosjekter om karriere, sier hun.
Men hun legger samtidig til at veilederne må utvikle sin referanseramme og sine metoder for hvordan samtalene kan støtte elevens karriereorienterte læring.
- Må ha en bedre forståelse av migrasjon
I denne sammenheng fremhever studien de viktige læringsfunksjonene disse samtalene har:
- Når det gjelder veilederprofesjonen, mener jeg at studien viser hvor viktig det er at karriereveiledere får og gjør bruk av muligheter til både å reflektere over og kritisk vurdere sitt eget arbeid. Det kan være et hårfint skille mellom det å innta en funksjon som portvakt eller som døråpner.
Studien antyder også at karriereveiledere har behov for en bedre forståelse av hva migrasjon er. Sundelin mener at kurs om veiledning i et flerkulturelt samfunn burde gjøres obligatorisk.
- De fleste karriereveiledere i Sverige har ingen personlige erfaringer med migrasjon, men de må likevel ha evne til å oppfatte de eksistensielle spørsmålene som migrasjon bringer med seg.
- Får mer ut av veiledningen enn forventet
Hva angår den mer generelle debatten som antyder at karriereveiledning er altfor vestlig innrettet og ikke passer for ikke-vestlige samfunn, antyder studien nesten det stikk motsatte:
- Elevene brukte virkelig sine karriereveiledere som styrende ressurser. De tolket veilederens handlinger som forsøk på å gi dem støtte til å finne en egen vei i livet, selv når det var åpenbart at veilederne prøvde å påvirke dem i en bestemt retning. Elevene påvirket også retningen på veiledningssamtalen i større grad enn man ville forvente, gitt deres svake posisjon, sier Sundelin.
Etterlyser mer forskning på migrasjon
Forskning kan hjelpe oss å forstå verden mens vi skaper den. Gitt den akutte situasjonen for de nyankomne og deres muligheter for inkludering, er det spesielt viktig at vi fortsetter å utforske hvordan veiledningsaktiviteten utvikler seg på dette området.
- Det ville være svært interessant å gjennomføre en europeisk studie av dette temaet. Hvordan håndteres de sosiale utfordringene ved migrasjon på veiledningsfeltet, i politikken og i praksis? I en viss grad står samfunnet her overfor en ny situasjon, og det finnes ingen klare svar annet enn de svarene vi selv finner frem til,» konkluderer Åsa Sundelin.
Dette intervjuet er gjennomført av Nina Ahlroos, Euroguidance Sweden, og ble først publisert på engelsk i «Euroguidance Insight» i mai 2016. Intervjuet er oversatt og lettere bearbeidet av veilederforums redaksjon.
Skriv ut
