Språket er ditt verktøy som karriereveileder; et avgjørende verktøy for å kunne nå målene for en karriereveiledningssamtale. Men noen ganger kan veisøkeren lite norsk, og verktøyet ditt passer ikke godt nok. Da trenger du en tolk som en slags adapter; tolken blir et tilleggsverktøy for å nå målet med samtalen.
Kanskje har du allerede hatt en eller flere samtaler der det har vært tolk til stede? Hvis ja – var det du som ønsket tolk i samtalen, eller var det veisøkeren? Og omvendt: Har du hatt samtaler der du følte at du ikke nådde fram, fordi norskkunnskapene til veisøkeren var for dårlige? Gjennomførte du samtalen, selv om du visste at dere ikke forsto hverandre? Eller avbrøt du samtalen, avtalte et nytt møte og bestilte tolk?
Når du og veisøkeren ikke har et fellesspråk, og dermed ingen mulighet til å kommunisere med hverandre, er det et soleklart behov for tolk. Men det vil også være tilfeller der du er usikker på om du bør ha med tolk eller ei. Denne artikkelen vil forhåpentligvis gi deg et svar på når det er lurt å bestille tolk, og hvorfor.
Ny tolkelov
Det har alltid vært behov for tolking i Norge, men det har vært opp til den enkelte rådgiveren, legen og så videre å avgjøre om det skal bestilles tolk eller ei. Loven (Pasientrettighetsloven, Forvaltningsloven …) har vært vag med tanke på dette, og har henvist til en tilretteleggingsplikt uten å nevne bruk av tolk eksplisitt.
I «NOU 2014: 8 Tolking i offentlig sektor – et spørsmål om rettssikkerhet og likeverd» har det blitt fremmet et forslag om en egen tolkelov: «Lov om offentlige myndigheters ansvar for bruk av tolk (tolkeloven)». Formålet med en ny lov er å tydeliggjøre offentlig tjenesteyteres plikt til å sikre god og riktig kommunikasjon. Det etterstrebes en plikt for forvaltningen til å bruke tolk, og til å benytte kvalifisert tolk.
Vi som jobber i tolkefeltet ser fram til at det blir lovpålagt å bruke tolk, både fordi dette vil styrke rettssikkerheten til veisøkerne, men også fordi at den enkelte ansatte vil slippe å argumentere for å kunne bestille tolk.
Store krav til tolker
Lovforslaget fokuserer også på kvaliteten i tolkingen og at det bør benyttes kvalifiserte tolker, det vil si tolker som har gått gjennom et offentlig godkjenningssystem. Tolkeyrket er et svært krevende yrke. En tolk har sjelden mulighet til å slå opp et ord underveis i samtalen, eller tenke lenge over hvordan en ytring skal tolkes til det andre språket.
Det betyr at tolking stiller høye krav til tolkens språkkunnskaper – både i norsk og i tolkespråket, i tillegg til tolkens generelle kompetanse på samtaletemaet og hvordan en tolk bør oppføre seg på et tolkeoppdrag.
Nytt forbud mot bruk av barn som tolk
Stortinget har enstemmig vedtatt et forbud i forvaltningsloven mot bruk av barn som tolk eller som formidler av informasjon mellom forvaltningen og det private (Lovvedtak 65 2015-2016). Loven trer i kraft fra 1. juli 2016. Det er mange grunner til at barn ikke skal benyttes som tolk. Barn har verken ordforråd eller systemkunnskap for å kunne fungere som tolk. Dessuten er det en del informasjon som barn ikke klarer å forstå og som de ikke bør få høre.
I filmen «Speechless» ser du et eksempel på hvorfor barn ikke skal brukes som tolk.
Hvorfor bruke tolk?
I en god veiledningssamtale er det en forutsetning at du og den du har samtalen med forstår hverandre. Konsekvensene av en samtale hvor du og veisøkeren ikke forstår hverandre kan både være kostnader og unødig tidsbruk. Kanskje må du sette opp en ny samtale fordi dere ikke forsto hverandre. Dere kan ha snakket forbi hverandre over lengre tid uten å oppdage det. Dette kan føre til at veisøkeren tar dårlige karrierevalg som vedkommende ikke klarer å gjennomføre, eller ikke trives med.
Som tolk har jeg gjentatte ganger tolket en samtale hvor det tidligere har vært et møte uten tolk. I den tolkede samtalen har det vist seg ofte at de to partene hadde misforstått hverandre, og de har brukt mye tid på å rydde opp i misforståelsen. Dette kunne de ha spart seg for hvis det var bestilt tolk fra starten av.
I verste fall kan det gå slik en kollega av meg opplevde: Hun var bestilt for å tolke et inngrep på et sykehus. Da hun kom dit hadde legen gjort alt klart for å gjennomføre en abort. Det viste seg at pasienten slett ikke ønsket å gjennomføre abort, men siden de ikke hadde bestilt tolk til den første konsultasjonen, hadde legen misforstått dette.
I dette tilfellet ble misforståelsen heldigvis oppklart før det gikk galt – men det er antakelig mange tilfeller der misforståelser ikke har blitt oppdaget fordi det ikke har blitt brukt tolk.
Dårlig norsk kan tilsløre
Dårlig norsk språk kan skjule evner – både gode og dårlige. Du kan lett la deg påvirke av et mangelfullt norsk språk, og trekke uriktige slutninger når det gjelder evner og kunnskapsnivå. Dermed danner du deg et bilde av den du prater med på feilaktige premisser. En person som prater dårlig norsk, kan lett bli ansett som dum og kunnskapsløs.
En dyktig tolk vil formidle måten veisøkeren snakker på sitt morsmål på: er det et enkelt språk med få nyanser og lite ordforråd, vil tolken videreformidle dette bildet. Har veisøkeren et velformulert morsmål, vil tolken bruke et like velformulert språk på norsk. Du får dermed et bedre grunnlag til å vurdere kunnskapsnivået til personen du prater med.
Systemforståelse tar tid
Du har kanskje møtt en person som snakker tilsynelatende godt norsk, men så stoppet det opp i veiledningssamtalen. I mange tilfeller kan grunnen til dette være at veisøkerens manglende systemforståelse er til hinder for forståelsen under samtalen. Det er mulig at du som veileder bruker ord og begreper som i og for seg er kjente for veisøkeren, men som har en annen betydning i den konteksten som dere er i. I noen tilfeller ville man kanskje ha valgt et helt annet ord på veisøkerens morsmål enn det man gjør på norsk.
En del personer som har bodd kort tid i Norge er ikke fortrolige med konseptet «karriereveiledning». I denne for veisøkeren ukjente situasjonen kan det skje at du som veileder bruker mange ord og begreper som er nye for veisøkeren.
Når man har et mangelfullt ordforråd, kan man noen ganger gjette seg til betydningen av ukjente ord ut fra konteksten. Men om settingen er ukjent samtidig som tettheten av nye ord blir høy, kan forståelsen svikte. Bruk av tolk kan forhindre dårlig forståelse på grunn av manglende systemforståelse.
Tolken vil antakeligvis kjenne både det norske systemet og systemet i veisøkerens hjemland, og kan dermed også tolke begreper som ikke finnes i akkurat denne formen på det andre språket. Tolken kan også gjøre deg oppmerksom på at han eller hun ikke kan tolke ordrett fordi systemet er så vidt forskjellig, at det ikke lar seg oversette.
Hensikten med samtalen er avgjørende
Når du skal ha en samtale og du er usikker om du bør bestille tolk, kan det være lurt å tenke gjennom hensikten med samtalen. Ønsker du å få et bilde av veisøkerens norskferdigheter for å kunne vurdere veisøkerens muligheter til å gjennomføre et utdanningsløp eller evnen til å kommunisere på en arbeidsplass?
Da må du selvsagt prate norsk med veisøkeren, og tolk vil ikke være nødvendig. Men ønsker du å utrede veisøkerens kompetanse og arbeidserfaring for deretter å veilede mot et mulig karrierevalg, bør du sikre deg at dere forstår hverandre fullt ut og ha med tolk i samtalen.
Når du har et første møte med en ny veisøker uten tolk og ser at det er vanskelig å snakke sammen på grunn av dårlige norskkunnskaper, bør det være rom for å avbryte samtalen og forklare at man ønsker å sette opp et nytt møte med tolk. I noen tilfeller har veisøkeren med seg en person (for eksempel en slektning eller en venn) som skal fungere som «tolk», men du merker at det du sier blir ikke videreformidlet.
Også i slike situasjoner bør du avbryte samtalen og sette opp et nytt møte med tolk. Før et eventuelt nytt møte med tolk kan du spørre veisøkeren om han eller hun har brukt tolk før. Det er ingen sammenheng mellom det å ikke være norskspråklig og det å være en profesjonell tolkebruker.
Du kan se på filmen Konsultasjonen for å se hvordan det kan gå når en pasient har med seg mannen sin som «tolk».
Bestill tolk for sikkerhets skyld om du er i tvil
Min erfaring er: Er du i tvil om det er behov for tolk, er det bedre å bestille tolk for sikkerhets skyld enn å ikke bestille tolk. Det har hendt meg flere ganger at jeg har møtt opp på tolkeoppdrag, men vi ble enige om at samtalen starter uten at jeg tolker, fordi partene ønsket først å se om de klarte å snakke sammen uten tolk.
I alle disse situasjonene har de i løpet av samtalen gått over til å kommunisere via tolk, siden det ikke fungerte godt å snakke sammen uten tolk. Så er du i tvil, hør på denne følelsen og bestill tolk slik at du får en god start når du møter en ny person. Alternativt kan du ringe til den personen som du skal ha en veiledningssamtale med og høre om du bør bestille tolk. Da får du samtidig også et inntrykk av norskkunnskapene til vedkommende.
Lenker
1. Hanne Skaadens bok «Den topartiske tolken»
2. UDIs hefte "Kommunikasjon via tolk" (PDF)
3. IMDIs brosjyre "Å samtale via tolk" (finnes på flere språk)
Skriv ut
