Veiledning av jobbsøkere med innvandrerbakgrunn

Som karriereveileder møter jeg mange veisøkere med innvandrerbakgrunn som forteller hvor fortvilet de er i jobbsøkingsprosessen. De blir ikke innkalt til intervju, og de får ikke sjanse til å vise hva de kan. Jeg kjente på den samme følelsen av fortvilelse og maktesløshet da jeg selv søkte jobb. Et spørsmål mange stiller seg, er om vi har feil navn.

Men er det navnet som er til hinder for å delta i arbeidsmarkedet?  Eller er det mangel på nettverk og referanser, arbeidserfaring eller rett og slett at søknaden ikke treffer og er spisset nok?

Lav respons

Veisøkere forteller at etter en lang og krevende prosess, sender de jobbsøknader til diverse potensielle arbeidsgivere. Responsen fra arbeidsgivere er lav eller helt fraværende. De prøver og prøver. Det er ikke uvanlig å høre i veiledninger at en veisøker sender 30 eller flere jobbsøknader i løpet av en kort periode.

Mange forteller at de blir desperate. De har gjort alt de kan for å bli attraktive i arbeidsmarkedet. I slike situasjoner er det nok ikke uvanlig å få negative tanker om seg selv og arbeidsmarkedet. Ifølge Statistisk sentralbyrå er 5.3 prosent av innvandrere er helt arbeidsledige. Sammenlignet med 2.2 prosent med personer født og oppvokst i Norge.  

Jeg har erfaring fra begge sider av bordet. Både som jobbsøker med innvandrerbakgrunn, og som karriereveileder som veileder veisøkere med tilsvarende bakgrunn som meg. Jeg har derfor bred erfaring med hvilke verktøy og metoder som kan egne seg i karriereveiledning av jobbsøkere med innvandrerbakgrunn.

Et ekstra perspektiv

Som veiledere skal vi blant annet prøve å gi verktøy til den enkelte for å håndtere overganger i livet, ta gode valg, være bedre rustet til jobbsøking og motivere til å nå de målene som hver enkelt veisøker ønsker.

Min erfaring som jobbsøker med innvandrerbakgrunn, gir meg et ekstra perspektiv som jeg ofte har nytte av i veiledningssituasjonen. Jeg har opplevd at min utdanning fra utlandet ikke ble godkjent i Norge, og at den kompetansen og den erfaringen jeg hadde ikke var tilstrekkelig til å få jobb.

Jeg har også sendt mange søknader før jeg ble innkalt til jobbintervju, og vært i tvil om navnet mitt var grunnen til at jeg ikke fikk den jobben jeg søkte på.

«Jeg får ikke jobb!»

Mange veisøkere klarer ikke å formidle både formell og uformell kompetanse på en god måte gjennom CV og søknad. CV-en og søknaden er for generelt utformet, og ikke spisset godt nok til stillingen.

Gjennom intervjutrening finner vi også av og til ut at jobbsøkeren trenger å øve på å omformulere måten de svarer på spørsmål fra arbeidsgivere. I disse situasjonene har vi «medisinen», og vi klarer å komme med gode tips og maler, og kan vise til eksempler på både CV, jobbsøknader og videre intervjutrening. Disse verktøyene kan være et første skritt mot et jobbtilbud.

I mange tilfeller har veisøker gjort alt riktig i jobbsøkingsprosessen. Vedkommende har en tydelig, beskrivende og godt skrevet CV.

Jobbsøknaden treffer kravspesifikasjonen til stillingsannonsen og viser til erfaring og kompetanse som kan være nyttig for arbeidsgiveren. Ofte finner vi ut gjennom intervjutrening at vedkommende svarer på en god, faglig og reflektert måte på spørsmålene som vi stiller.          

I disse tilfellene, der alt er gjort «etter boka», hva kan vi som karriereveiledere bidra med? Hva kan vi gjøre når veisøkeren har relevant kompetanse og behersker jobbsøkingsprosessen, men likevel ikke får den jobben de ønsker?

Inkluderingskompetanse

I vår praksis som karriereveiledere støtter vi oss til teorier og modeller som hjelper oss til å forstå og formidle et budskap til veisøkere på en systematisk måte.

Vi skal være objektive og samtidig forholde oss til den situasjonen og beretningen som veisøkeren forteller oss. Samtidig skal vi som veiledere være kjent med og bruke tiltak som forsterker muligheten for jobbsøkere å komme i arbeid.

Kjetil Frøyland og Øystein Spjelkavik peker på diverse varianter av Supported Employment som en av de praktiske løsningene til inkludering og henviser til European Union of Supported Employment.  

Dette er et verktøy som kan være nyttig for å systematisere veiledningen med fokus på arbeid.  Verktøyet innebærer blant annet opplæring og trening på og/eller utenom arbeidsplassen.

Jeg opplever at det er sammensettingen av egen erfaring, kunnskapen og teorien vi besitter, samt verktøy som Supported Employment, som tilsammen kan gi oss den inkluderingskompetanse vi har nytte av i vårt daglige arbeid som veiledere.

Et eksempel på tiltak i tråd med Supported Employment er arbeidstrening i regi av Nav. Tiltaksdeltageren utarbeider en opplæringsplan sammen med arbeidsgiveren.

Deltageren gjennomfører arbeidsoppgaver sammen med andre på arbeidsplassen. På denne måten får deltageren blant annet erfaring, nettverk, praktiserer språket og opparbeider seg referanser.

Motiverende samtale

Hvordan skal vi veilede og motivere veisøkere som har sendt mange jobbsøknader uten respons, som sjelden blir innkalt til jobbintervju, som står i fare for å gi opp og som har negative tanker om seg selv og arbeidsmarkedet?

Motivational Interviewing (MI) fokuserer på veisøkerens motivasjon og vilje til forandring. MI kan hjelpe oss å være bevisste på hvordan vi imøtekommer veisøkere.

Liria Ortiz skisserer grunnprinsipper i samtaleteknikken som: empati, være lyttende, bidra til refleksjon rundt nåværende situasjon, bidra til refleksjon rundt ønsket situasjon og bidra til igangsetting av selvrefleksjon. Andre grunnprinsipper i MI er å forsteke selvtilliten og selvinnsikt i egen kompetanse hos veisøkeren. 

Mangel på arbeidstrening og arbeidserfaring

Da jeg fullførte min universitetsutdanning i Norge, søkte jeg på mange stillinger i både private og offentlige virksomheter. I mange av de stillingene jeg søkte på, spurte arbeidsgivere om erfaring. Som nyutdannet kan det være vanskelig å dokumentere erfaring hvis du ikke har hatt lignende jobber.

Jeg hadde en indre motivasjon som gjorde at jeg ikke ga opp i jobbsøkingsprosessen, men fortsatte å søke jobber. Jeg fant ut at jeg var nødt til å skaffe meg erfaring som kunne underbygge og styrke mulighetene på et arbeidsmarked jeg hadde lyst til å være en del av. 

Etter et personlig møte med HR-ansvarlig og rådmannen i en kommune i Vestfold, startet jeg med arbeidstrening godkjent av min veileder i daværende Aetat.

Etter noen dager i rådmannens stab fikk jeg ansvar for å lede et prosjekt innen HMS, utarbeide diverse rutiner og skrive ulike dokumenter til det administrative apparatet jeg hadde blitt en del av.

Arbeidstrening var et tiltak i tråd med Supported Employment som virket for meg. Jeg fikk den jobberfaringen som jeg lengtet etter, og som jeg kunne referere til på min CV og i framtidige jobbsøknader. Jobbreferanser og nettverk jeg fikk gjennom denne arbeidstreningen, forandret mitt syn på meg selv og på arbeidsmarkedet i Norge.

Behov for ytre motivasjon

Mange veisøkere trenger ytre motivasjon – i form av arbeidstrening – til å tenke nytt om seg selv, og se nye muligheter når det gjelder arbeidsgivere og arbeidsmarkedet. 

I vårt daglig arbeid som veiledere, mener jeg at vi kan bruke inkluderingskompetanse, personlig erfaring og motiverende samtale som verktøy i møte med veisøkere med innvandrerbakgrunn. 

Arbeidstreningen var i mitt tilfelle den ytre motivasjonen som gjorde at jeg ikke ga opp jobbsøkingen. Jeg er fortsatt stolt av navnet mitt, og den arbeidstreningen jeg gjennomførte er en av grunnene til at jeg i dag jobber på Karrieresenteret Vestfold.

Referanser

Europen Union of Supported Employment.

Frøyland, K. og Spjelkavik, Ø. (2014). Inkluderingskompetanse. Ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal   

Ortiz, L. (2009). När förandring är svårt. Att hantera motstand med motiverande samtal. Stockholm: Natur og Kultur 

Rollnick, Stephen & Miller William R. (1995). What is Motivational Interviewing? Behavioural and Cognitive Psychotheraphy. V. 23 (4). 325-334

Statistisk sentralbyrå (21.08.2018). Registrerte arbeidsledige blant innvandrere.