Veiledning i praksis

Det er ikke alltid lett å vite hva som venter i arbeidslivet etter studiene. Gjennom et «externship» kan studenter få et innblikk i hvordan arbeidshverdagen i drømmejobben kan se ut.

Karriereveiledning er ikke forbeholdt de med lite utdanning og arbeidserfaring. Behovet for veiledning kan være vel så stort hos høyt utdannede og erfarne.

Korleis kan foreldremøtet styrke foreldra som støttespelarar for 10.-klassingar som skal søke vidaregåande utdanning? Stine Ytrestøl fortel om si utprøving av "Buskerud-modellen".

Små grep i veiledningen kan ha stor betydning for studenter som har kroniske sykdommer eller nedsatt funksjonsevne.

Hvordan skape en arena for elever på studiespesialisering, der arbeidet med sosialpedagogikk og karriereveiledning kan møtes?

– Lises historie har fått meg til å tenke på hvordan god karriereveiledning kunne ha gitt henne en lettere vei til jobben hun elsker, sier karriereveileder Jeanette Mari Granholt.

Å stoppe opp i veiledningssamtalen og snakke om den kan være nyttig for både veisøker og veileder. Karriereveileder Camilla Tønnesen forklarer hvorfor.

Janne Skontorp Offerdal er karriereveileder i et høysikkerhetsfengsel for menn. I serien Veiledning i praksis forteller hun om sine erfaringer med bruk av karriereverktøyet Jobpics i møte med innsatte.

Hvordan kan en Nav-veileder møte en arbeidssøker som sliter, eller en som det er vanskelig å komme innpå? Siri Flesjø forteller om sin måte å jobbe på.

Det er ikke alltid like lett å opptre i tråd med teoriene vi har lært når vi møter veisøkere. For hva gjør vi når vi rett og slett irriterer oss over han eller henne?

Av og til må man kanskje finne en balanse mellom individets interesser og familiens forventninger. Det forteller Christine Jensen-Moskvil om i vår serie Veiledning i praksis.

Hvordan møter man som karriereveileder traumatiserte flyktninger? For Toril Sommerseth satte erfaringene med Alex i gang mange tanker. Og hun erfarte at teorikunnskapene var gode å lene seg på.