De siste årene har jeg møtt mange veisøkere i veiledningssamtaler som kan klassifiseres som høyt utdannede med lang arbeidserfaring, og som av forskjellige grunner står i et karriereskifte. Fra samfunnet rundt opplever de ofte å bli møtt med en forventning om at de skal klare dette selv.
Tilbakemeldinger fra veisøkere og egen erfaring med denne gruppen gjennom flere år, viser meg at behovet for veiledning er like stort for voksne med høy utdanning, som for ungdommer og andre vi møter. NOU 2016:7 understreker at dette er en aktuell gruppe som også kan ha behov for veiledning.
Kunnskap om arbeidsmarked
Arbeidsmarkedet har endret seg de siste fem årene, og selv om man har lengre arbeidserfaring og utdanning, betyr ikke det nødvendigvis at man også har oppdatert kunnskap om hvordan man skal gå frem når man skal gjøre nye valg eller søke ny jobb.
Karriere ses i dag mer og mer som en kontinuerlig prosess som foregår hele livet. Det skjer raske endringer i arbeidslivet, og det å tilegne seg kompetanse i hvordan man best kan takle endringene er ikke alltid avhengig av hvilken fase i livet man er i.
Å kunne samle, analysere og anvende informasjon om både utdanning, jobbmuligheter og seg selv, er omfattende og krevende, uansett alder og bakgrunn.
Ulike grunner til karriereskifte
Det kan være ulike årsaker til at man må gjøre en endring i yrkeskarrieren. For noen er det ufrivillig, i den forstand at man mister jobben på grunn av innskrenkninger i bedriften, eller det kan være av helsemessige årsaker. I begge tilfeller er det ikke nødvendigvis et reelt ønske om et jobbskifte. Da kan endringen oppleves som tyngre, fordi man ikke hadde noe valg eller mulighet for å påvirke den endringen som kom.
For andre kan det være at man har kommet til et punkt i livet der man vil, ønsker eller trenger å gjøre en endring, men vet ikke hvilken eller hvor. I en slik situasjon vil ofte motivasjonen for endring være annerledes fordi man er delaktig i endringen.
Slike omstendigheter kan også ha betydning for holdningen og forventningen til en veiledningssamtale.
Samtale med Jørgen* (59)
Jørgen har bedt om en veiledningssamtale i forbindelse med at firmaet han har jobbet i har blitt nedlagt. Han er nå jobbsøker og har på oppfordring sendt meg sin CV på forhånd. Jørgen har en master som sivilingeniør innen elektronikk og telekommunikasjon.
I samtalen opplever jeg Jørgen som en tenkende og vurderende person. Det er fort gjort å tenke at denne høyt utdannede personen burde kunne lage en CV på egenhånd. Det viser seg at han er svært usikker på hva han skal ha med i en CV, og hvordan han skal utforme den. Det er lenge siden han har vært på aktivt jobbsøk, forteller han, han vet ikke hva han bør vektlegge. CV-en han har laget fremstår som lang og vanskelig å få oversikt over.
Jeg starter samtalen med å anerkjenne at han er "eksperten" på sitt fag og sin kompetanse. Som veileder stiller jeg spørsmål som gjør at han selv kan se med et kritisk blikk på innholdet. Hva er nødvendig å ha med av informasjon? Kan man lage flere CV-er? Kan man dempe en lengre CV slik at den ikke blir for svulstig? Hvordan gjør man eventuelt det uten at man utelater oppdrag eller stillinger man har hatt?
Dette er flere av spørsmålene vi stiller i veiledningssamtalen. Etter en times veiledning oppsummerer vi hva han tenker, og om det har kommet innspill han finner nyttige.
Jørgen bekrefter at han har notert ned flere punkter han vil se nærmere på. Avslutningsvis spør han om han kan få lov til å sende meg en revidert CV slik at jeg kan se på den og eventuelt kommentere.
Samtale med Kari* (53)
Kari tar kontakt fordi hun ønsker å dele tanker og få råd rundt jobbsituasjonen. Hun forteller at hun jobbet lenge som førskolelærer i barnehage. Etter flere år der tok hun master i spesialpedagogikk. Hun har i ettertid bygget på med allmennlærerutdanning.
Nå-situasjonen er at hun har vært sykemeldt noen måneder, og hun opplever at hun ikke orker å gå tilbake til barnehage eller skole. «Jeg vet ikke hva skal jeg gjøre», sier hun noe oppgitt og fortvilet. Jeg velger å ikke kommentere hennes utsagn (som jeg heller ikke har svar på), men anerkjenner at jeg forstår at situasjonen oppleves som krevende.
Jeg spør om vi sammen kan prøve å konkretisere noen av arbeidsoppgavene hun har hatt, og tar frem et skjema (se figur 1). Kari sier at den ser interessant ut, og at det er godt å sparre med en samtalepartner som ikke kjenner henne fra før.
Problemet blir tydeligere
Vi plasserer Karis arbeidsoppgaver inn i skjemaet etter hvor hun tenker at de hører hjemme. Etter hvert blir det svært tydelig for henne hvilke oppgaver som tapper henne for energi. Det viser seg at det ikke er arbeidsoppgavene i seg selv, men det å være ute og ha vakt i friminuttene. Hun gruer seg på forhånd for hva som kan skje.
Det kommer frem at Kari for noen år siden ble angrepet av en elev. Det var svært ubehagelig for henne. Hun synes selv at hun er en av få voksne i kollegagruppen som velger å gripe inn i situasjoner. Dette blir hun sliten av, og hun presser seg selv til å gjøre noe hun opplever som krevende, men samtidig viktig. Hun bekrefter at hun kan kjenne på et etisk dilemma: Skal hun overse det som skjer? I så fall mener hun at hun ikke gjør jobben sin.
Det å fylle inn skjemaet synliggjør for Kari hva som er utfordrende, og jeg ser at det skjer noe i ansiktet hennes i det hun sier: «Dette har jeg ikke sett så tydelig før.»
Ny innsikt
I etterkant av samtalen sendte Jørgen meg et nytt utkast til CV, og etter to revideringer skriver han tilbake at han nå er svært godt fornøyd med resultatet sitt. Han har fått den ned til færre sider, den er mer oversiktlig og han mener han får synliggjort kompetansen sin bedre. Han takker for innspill som har gitt ham innsikt han ikke hadde tidligere.
Kari er fortsatt i prosess med å gå tilbake til arbeidslivet. Hun sier at hun ser klarere hva hun bør unngå, og jobber med å tenke bredere på hvor hennes kompetanse og erfaring kan brukes.
I en overgangsfase, som et karriereskifte ofte kan være, opplever Jørgen og Kari det som positivt å kunne reflektere over sin egen situasjon sammen med noen andre. De har også behov for å lære om sin egen karriere, sine ønsker, muligheter og begrensninger, og å konkretisere sin egen kompetanse og å se den i sammenheng med ulike muligheter.
Refleksjoner rundt tema som dette er nødvendige og relevante, også for høyt utdannede med lang arbeidserfaring.
*Jørgen og Kari er anonymisert
Gjesteredaktør Mirjam Harr Gunnufsen, karriereveileder ved Veiledningssenteret i Follo, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.
Litteratur:
Haug, Erik Hagaseth (2018): Karrierekompetanser, karrierelæring og karriereundervisning
Svendsrud, Arne (2015): Karriereveiledning i et karrierelæringsperspektiv
Seville, Clare og Eide, Ida Krogh (2018): Karrierelæring for voksne
Skriv ut
