Å finne en ny karrierevei som synshemmet

Article tema
Å finne en ny karrierevei som synshemmet

Tenk deg at du opplever at synet endrer seg, og du får beskjed om at du har en alvorlig sykdom som kan innebære at du blir blind. Hvordan hadde du reagert? Dette var tilfellet for Anders.

Anders* er en ung mann uten tidligere helseutfordringer. Han har drømmejobben som rørlegger i Nordsjøen, og opplever plutselig at hele hans verden endrer seg. I løpet av kort tid mister han jobben som følge av en negativ synsutvikling.

Jeg treffer han etter at fastlegen har henvist han til Nav. Jeg er imponert over at han har et tydelig fokus på at han ønsker å komme i arbeid igjen, selv om han står midt oppi en tøff situasjon.

Han har behov for veiledning i prosessen for å reorientere seg mot et mer helsetilpasset yrke. Anders synes det er vanskelig at han ikke lenger kan fortsette i sin drømmejobb, og han strever med at han må gjøre et nytt karrierevalg.

Min rolle

I mitt arbeid som rådgiver ved Nav Hjelpemiddelsentral treffer jeg mange med ulike synsutfordringer. Min rolle er å gi støtte slik at de kan fungere godt i arbeid. Karriereveiledning, tilrettelegging og hjelpemidler er viktige stikkord.

Synshemmede har lavere arbeidsdeltakelse enn befolkningen ellers. Min erfaring er at synshemmede klarer seg godt i arbeidslivet hvis de får sjansen.

Jeg ønsker i denne artikkelen å dele mine erfaringer fra mitt møte med Anders, og beskrive hvordan et såkalt salutogent perspektiv i veiledningsprosessen hjalp Anders til å sette nye karrieremål.

Salutogenese

Jeg har gode erfaringer med å ha et salutogent fokus i karriereveiledningssamtaler. I et salutogent perspektiv handler helse om hvordan veisøkere håndterer stress og endringer. Hvilke faktorer som skaper god helse, erfarer jeg som en god innfallsvinkel også når temaet er arbeid.

Å fundere over hva som bidrar til god helse gir helt andre svar enn hva som er synshemningens begrensninger.

Bruk av graderingsspørsmål som «på en skala fra 1-10 – hvor vil du plassere din opplevelse av helse i dag?» og salutogene oppfølgingsspørsmål som «hvordan kan det ha seg at du sier 8 og ikke 6?» og «hva trenger du for å være på 9?» setter i gang bevisstgjøringsprosesser hos Anders.

I vårt første møte er det en tydelig nervøs Anders jeg treffer. Han forteller at han aldri har vært på et Nav-kontor før, og både kroppsspråk og svetteperler i pannen forteller meg at dette er en situasjon han ikke er komfortabel i.

For å etablere en relasjon preget av trygghet og tillit er det viktig for meg å uttrykke en bekreftende og aksepterende holdning til det Anders forteller meg. 

Opplevelse av sammenheng

Et av nøkkelbegrepene i salutogenese er «opplevelse av sammenheng», noe som påvirker om man har tillit til egne ressurser. For Anders er det utfordrende å snakke om hva han kan bidra med i arbeidslivet, da hans tillit til egne ressurser har blitt kraftig redusert etter at synet endret seg.

I samtale med Anders er utforsking og identifisering av uoppdagede ressurser helt avgjørende. I veiledningen stiller jeg spørsmål som hjelper han med å definere sine ressurser, og dette er til stor hjelp for å gjøre et nytt karrierevalg.

Dette er kjernen i en salutogen tilnærming. Det som skaper helse får fokus, og ikke sykdommens begrensinger. 

Begripelig og håndterbart

Anders opplever store påkjenner og endringer i sitt liv. En alvorlig diagnose som gjør at synet kan bli borte får store konsekvenser på mange arenaer i livet, både privat og arbeidsmessig.

Fra et salutogent perspektiv drøftes helsesituasjonen i lys av dimensjonen begripelighet. Begripelighet handler om at det som kommer i fremtiden er forutsigbart, ordnet og strukturert. I møte med Anders forstår jeg at han opplever livet motsatt. 

Anders forteller at det er vanskelig å forstå konsekvensene av synsendringene og at han opplever det langt fra begripelig – og kanskje det helt motsatte. Han er usikker på hva slags karrieremuligheter han har videre og hvordan han kan finne ut av hva slags arbeid han kan mestre når synet endrer seg.

Anders har mange spørsmål om hvordan det er å være synshemmet i arbeid. Han er rådvill om han kan gjennomføre en ny utdannelse, hva slags arbeidsoppgaver kan han klare og hva slags hjelpemidler han vil ha behov for.

Anders ønsker å arbeide samtidig som han har mye usikkerhet omkring dette. I videre samtaler blir derfor utforsking og bearbeiding av denne ambivalensen viktig. Gjennom å utforske Anders tanker og oppfatninger kan perspektivet utvides og endringsprosesser settes i gang.

Jeg erfarer at Anders opplever sin situasjon som mer begripelig og håndterbar, etter hvert som han får kunnskap om hva som er mulig med tilrettelegging og hjelpemidler.

Salutogense vektlegger at om man har en sterk opplevelse av håndterbarhet, opplever man seg ikke som et offer for omstendighetene, men er i stand til å takle at livet noen ganger går i motbakke.

Dette skjer også med Anders. Jo mer kunnskap han får om mestringsstrategier og hjelpemidler som Nav og andre samarbeidsaktører kan tilby, jo mer opplever han han kan takle at synet endrer seg.

Et eksempel på dette er at Anders blir kjent med hjelpemidler som benytter tale fremfor tekst.Dette er til stor nytte for han.

Meningsfullhet

Salutogense vektlegger meningsfullhet som den viktigste dimensjonen for god helse. Denne er nært knyttet til motivasjon og følelser. I samtale med Anders kommer det fram at han er svært motivert for å komme tilbake til arbeid.

Han er tydelig på at arbeid er viktig for å ha en meningsfull hverdag, og hans identitet er tett forbundet med å ha en tilhørighet til arbeid. Dette er en viktig motivasjonsfaktor i veiledningsarbeidet, og Anders får tro på at fremtiden byr på overkommelige utfordringer.

RIASEC

Anders opplever i veiledningen at det er nyttig å arbeide med yrkespersonlighet og RIASEC-kode. Han har en bakgrunn som rørlegger og trives med praktiske arbeidsoppgaver. I veiledningen kommer det fram at han trives i situasjoner der han hjelper andre.

Anders har mange eksempler på dette. Han liker å jobbe med lærlinger og han er aktiv i Røde kors. Anders har ikke tenkt over hvor viktig dette er for han, og at dette kan brukes i karrierevalget han nå står ovenfor. I videre samtale blir ulike karriereveier utforsket, og Anders velger en yrkesretning innenfor sosialt arbeid. Målet er utdanning som sosionom.

Navs verktøykasse 

«Alle kan jobbe med noe – gitt riktig støtte» er et viktig punkt i Navs prinsipper for inkluderingskompetanse. Tar vi dette på alvor for Anders er det helt avgjørende at støtteapparatet rundt bidrar. God karriereveiledning for Anders innebærer også kunnskap om synshemming og hvilke tilretteleggingsmuligheter og hjelpemidler som kan være aktuelle.

For Anders, som har et syn som kan utvikle seg i negativ retning, er det viktig å planlegge både på kort og lang sikt. Det kan være en svært utfordrende prosess, men kan også gi en trygghet på hvilke muligheter som finnes.

Nav Hjelpemiddelsentral har en god verktøykasse. På hjelpemiddelområdet skjer det en positiv teknologisk utvikling, samt at ordinære produkter, som for eksempel mobiltelefoner, blir stadig bedre tilrettelagt for synshemmede. Nav har tiltak som innebærer praktisk bistand, og for noen synshemmede kan dette være helt avgjørende for å fungere godt i arbeid. Kunnskap om tilrettelegging og universell utforming vil også være viktig.

Hvordan gikk det?

I dag har Anders satt seg mål for videre utdanning og arbeid. Han har arbeidstrening på en ungdomsinstitusjon for å få relevant arbeidserfaring, og har søkt studieplass på sosionomstudiet. I denne prosessen vil Nav Hjelpemiddelsentral fortsette å følge opp Anders. Behovet for tilrettelegging og hjelpemidler vil endre seg, og da vil det være avgjørende med en tett oppfølging. Ved fullført utdanning og overgang til arbeid er det også viktig med en god dialog.

Nav Hjelpemiddelsentral er en positiv samhandlingsaktør for arbeidsinkludering av synshemmede. Samarbeid med andre aktører som karrieresenter og tiltaksbedrifter gir gode resultater. Min erfaring er at en salutogen tilnærming i karriereveiledingsprosessen og kunnskap om hva slags muligheter som finnes med tanke på tiltak, tilrettelegging og hjelpemidler er en god kombinasjon.

 

*Anders er anonymisert

Gjesteredaktør Silje Holteberg, karriereveileder ved Universitet i Agder, bearbeider og redigerer tekstene i Veiledning i praksis.

 

Litteratur:

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: den salutogene modellen. Oslo: Gyldendal akademisk. 

Lindström, B., Eriksson, M. & Sjøbu, A. (2015). Haikerens guide til salutogenese: helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. Oslo: Gyldendal akademisk

Bilde
Mann med dårlig syn
Bildetekst
Foto: Colourbox

Salutogenese

Salutogenese er et teoretisk rammeverk for helsefremmende arbeid utviklet av sosiologen Aron Antonovsky.

Hva gir god helse og hva bidrar til mestring når en person opplever store påkjenninger? Dette er spørsmål Antonovsky stilte på slutten av 1970-tallet.

Antonovsky definerte salutogenese som «bevegelsen i retning av helse på kontinuumet mellom helse og uhelse».

Salutogenese står i kontrast til patogenese, som klassifiserer mennesker som syke eller friske.

Salutogense legger til grunn at mennesket har en evne til aktiv tilpasning.

Begrepet «Opplevelse av sammenheng» (OAS) består av tre dimensjoner: begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. 

Med en sterk OAS utnyttes ressurser i mennesket på en helsefremmende måte.

Veiledning i praksis

I serien Veiledning i praksis presenteres et møte mellom veisøker og karriereveileder.

Karriereveiledere reflekterer med utgangspunkt i et case rundt egen praksis.