Kan Lego og kakebaking være gode metoder for karriereveiledning? Og skal karriereveiledning kun inneholde veiledning og opplysninger om karrieremuligheter? Artikkelforfatter Ellen Øverlie mener bestemt ja til det første, og nei til det andre.
Ulike målgrupper
Tema lenker
Den enkelte målgruppe har noen felles forutsetninger og behov. Det kan være elever i skolen og foresatte, studenter i høyere utdanning, personer i, utenfor og i slutten av arbeidslivet, personer med innvandrerbakgrunn, personer med funksjonsnedsettelser, innsatte i fengsel og andre.
- I «Fyrtårn-prosjektet» får elevene ærlige, nære og personlige fortellinger fra personer som jobber i forskjellige yrker. Det sier rådgiver Kristine Foshaug ved Ankenes ungdomsskole i Narvik om samarbeidsprosjektet det lokale arbeidslivet og skolene har hatt siden 2009.
Det er store forskjeller i fagskolekandidaters overgang til arbeidslivet. Fra noen av fagskoleutdanningene får nesten alle kandidatene jobb. Fra andre fagskoleutdanninger er det færre kandidater i jobb og flere som begynner på nytt studium.
- Det krever ikke stor ressursbruk å forebygge mislykket skolegang, sier den svenske forskeren Michael Lindblad. Han har sett på hvorfor mange unge med migrasjonsbakgrunn ikke fullfører skolegangen.
- Karriereveiledere bør får en bedre forståelse av hva migrasjon er og hva det innebærer å bo i et flerkulturelt samfunn. Det kommer fram i en svensk doktoravhandling om veiledning av nyankomne innvandrere.
I en tolket veiledningssamtale er det to tolkebrukere: Karriereveilederen og veisøkeren som ikke behersker norsk så godt. Kunnskap om å bruke tolk hjelper deg å gjennomføre en tolket samtale på en bedre måte.
Karriereveiledning for internasjonale veisøkere byr på mye glede og store utfordringer. Hvordan kan vi etablere et godt samarbeid når veisøker har lite erfaring med veiledning og det humanistisk funderte menneskesynet veiledningen baserer seg på?
Ved å bruke tolk i veiledningssamtale med en person som har svake norskkunnskaper kan du unngå dobbeltarbeid, dårlige veivalg og misforståelser. Det er mange gode grunner til å bruke tolk.
Unge nyankomne innvandrere har behov for å omgås jevnaldrende samtidig som de lærer norsk og får nødvendig grunnskoleutdanning. «Kombinasjonsklasse»-prosjektet i Larvik har lykkes med å legge godt til rette for dette. Samtidig er frafallet kraftig redusert. Nå har prosjektet bidratt til endringer i opplæringsloven.
Da Juhar Yasin Abamosa kom til Norge som flyktning i 2011, ble han anbefalt å ta kort utdanning. Han ville noe annet, og i dag har han en mastergrad.
Amalie Stegane (18) og Isaac Naheed (18) droppa ut av vanleg vidaregåande skule. No har dei funne ein skule der dei trivest og aldri skulkar meir.
Hva skal til for å hjelpe minoritetsungdom på best mulig måte? Ved 30 skoler i Norge jobber minoritetsrådgivere med nettopp dette.
Sider
Tips oss
Har du en god idé til noe du mener vi bør skrive om som angår ditt fagfelt?