Fagskoleutdanningene er ment å være korte, yrkesrettede utdanninger. Utdanningene bygger på fullført videregående opplæring eller realkompetanse. Utdanningene er relativt korte, mellom et halvt og to år. De skal være utdanninger for personer som ønsker å øke sin kompetanse eller for de som ønsker å ta en grunnutdanning.
Kravet for å komme inn på fagskoleutdanningene varierer. På noen av utdanningene er studiekompetanse inntakskravet. Andre fagskoleutdanninger krever at søkeren allerede har et fagbrev og/eller relevant yrkeserfaring.
Forskjeller i kravene som stilles for å komme inn på en fagskoleutdanning har mye å si når man skal forklare hvilke kandidater som er i arbeid etter utdanningene, og hvor mye kandidatene tjener etter utdanningene.
De siste ti årene: økning i studenter og økning i studietilbud
Gjennom det siste tiåret har det skjedd en enorm vekst i fagskolesektoren. I 2005 var det i overkant av 1400 kandidater som fullførte og besto en fagskoleutdanning. Tilsvarende tall for 2013 er tilnærmet 5200 kandidater. Tradisjonelt har fagskoleutdanningene vært tekniske utdanninger tilbudt ved offentlige fagskoler.
Veksten i studenter har skjedd ved at de tekniske fagskolene har fått flere studenter, og ved at nye fagtilbud har vokst frem. Etter 2008 kom det til mange nye utdanningstilbud og særlig vokste det frem private utdanningstilbud.
Utdanningene som tilbys på fagskolene kan sorteres i syv kategorier. Under listes fagfeltene blant fagskolene, med eksempler på populære utdanninger:
- Humanistiske og estetiske fag (Hum. es): kunstfag, fotografering, grafisk design
- Mediefag (Media): film,- og TV produksjon, journalistikk
- Økonomiske og administrative fag (Øk. adm.): regnskap, økonomi og ledelse
- Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og servicefag (Tek): elkraft, bygg, skipsteknikk
- Samferdsel og servicefag (SS): lokomotivfører, nautikk
- Helse, sosial og idrettsfag (HS): kreftomsorg, psykisk helsearbeid
- Primærnæringsfag (Primær): naturbruk, husdyrhold
Tekniske fagskoleutdanninger er veldig populære
Figuren nedenfor viser alle studentene som i perioden 2008-2013 fullførte en fagskoleutdanning og hvilket fagfelt kandidatene tilhørte. På figuren kan vi se at naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag har den største andelen kandidater som har fullført. Fagskoleutdanninger innen dette området er mest populært.
I underkant av 40 prosent av alle fagskolekandidater kommer fra utdanningsprogram tilhørende naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. På andreplass kommer utdanninger innen humanistiske og estetiske fag og på tredjeplass kommer utdanninger innen økonomiske og administrative fag.
Menn og kvinner velger kjønnstradisjonelt
Det er forskjeller i hvilke utdanninger menn og kvinner velger innen fagskolefeltet. Valg av utdanning følger til dels tradisjonelle kjønnsmønstre. Mannlige kandidater velger ofte tekniske fagskoleutdanninger. For kvinner er det tre fagfelt som er særlig populære. Dette er humanistiske og estetiske fag, økonomiske og administrative fag og helse,- sosial- og idrettsfag.
Det er også forskjeller i hvilke utdanninger personer med innvandrerbakgrunn velger kontra personer uten innvandrerbakgrunn. Personer med innvandrerbakgrunn omfatter både innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (SSBs definisjon).
Forskjellene mellom de to gruppene er størst innenfor økonomiske og administrative fag. og innenfor naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag.
De fleste er i jobb etter endt fagskoleutdanning
I tabellen nedenfor vises kandidatenes hovedaktivitet ett år etter endt fagskoleutdanning. For en person som fullførte i 2008 viser tabellen hva personen gjør i 2009. Kandidater som er i kategorien arbeid er registrert som sysselsatte.
Ledig betyr at kandidaten er registret som arbeidsledig hos Nav. Kategorien student er gitt til de som er registrert påbegynt nytt studium. Merkelappen utenfor gis til de kandidatene som av ulike grunner står utenfor arbeidsstyrken.
Pensjonister og personer på helserelaterte ytelser vil typisk regnes som utenfor arbeidsstyrken. Denne gruppen inkluderer også personer vi ikke vet hva gjør fordi de av ulike grunner ikke fanges opp i offentlige registre.
De fire kategoriene utelukker ikke nødvendigvis hverandre, selv om vi bruker dem slik. Vi har prioritert å kunne gi hver kandidat én hovedaktivitet, eller én status, etter endt fagskoleutdanning. Igangværende studium gis prioritet foran sysselsetting. Dette er for å unngå at studenter med deltidsjobb havner i samme kategori som sysselsatte.
Hovedaktiviteten blant fagskolekandidatene året etter endt utdanning er ganske stabil i for de som uteksamineres i perioden 2008 til 2012. Den største andelen er i arbeid året etter; gjennomsnittlig 71 prosent i perioden.
Mange er også registret igangværende med nytt studium. Tallene for arbeidsledige og de som regnes som utenfor arbeidsstyrken er forholdsvis små og stabile. De største forandringene i hovedaktivitet i tidsperioden har med andelen som er sysselsatte kontra andelen som begynner på nytt studium.
Vi finner også noen forskjeller mellom menn og kvinners arbeidsmarkedsstatus. Det samme gjelder for personer med innvandrerbakgrunn kontra personer uten innvandrerbakgrunn.
Våre funn samsvarer her med mønstrene SSB finner i resten av det norske arbeidslivet. Vi finner litt lavere sysselsettingstall for kvinner enn for menn. Det samme gjelder personer med innvandrerbakgrunn som har en litt lavere sysselsettingsrate enn personer uten innvandrerbakgrunn.
Sysselsetting og lønn henger sammen med fagfelt og opptakskrav
Figuren nedenfor viser hvordan kandidatenes hovedaktivitet henger sammen med det fagfeltet de har studert. Selv om vi finner forskjeller basert på kjønn og innvandringsbakgrunn kan forskjellene i arbeidsmarkedsstatus i større grad tilskrives kandidatenes fagfelt.
Det er store forskjeller mellom fagfelt når vi ser på andelen som er sysselsatt kontra andelen som er i gang med nytt studium. Blant annet er mer enn 80 prosent av fagskolekandidatene innen naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag og fra helse,- sosial,- og idrettsfag å regne som sysselsatte året etter fullført fagskoleutdanning.
Dette skiller seg fra de humanistiske og estetiske fagene der andelen som er i arbeid er så å si like stor som andelen som er studenter året etter. Det er likevel noen fellestrekk mellom fagfeltene, andelene ledige og utenfor er tilsynelatende like.
Kandidater med tidligere fagbrev eller arbeidserfaring har oftest jobb
Hvis man trekker inn tidligere arbeidserfaring finner man sammenhenger på tvers av fagfeltene. Fagskolestudier med opptakskrav som fagbrev og/eller relevant yrkeskompetanse har en høyere andel sysselsatte enn fagskolestudier som kun har studiekompetanse som opptakskrav.
Fagfelt som naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag og helse,- idrett,- og sosialfag har en studentmasse der veldig mange er tatt opp basert på krav om tidligere arbeidserfaring. Disse to fagfeltene har de høyeste andelene sysselsette.
De humanistiske og estetiske fagene, de økonomiske og mediefagene har primært kandidater med kun studiespesialisering. Kandidatene fra disse to feltene har de laveste sysselsettingstallene.
Figuren nedenfor viser gjennomsnittsinntekten blant de kandidatene som er å regne som fulltids sysselsatte året etter fullført fagskoleutdanning. Inntektsforskjellene sammenfaller med studentmassens koblinger til arbeidsmarkedet forut studiet.
Fagfelt dominert med opptakskrav som fagbrev og/eller relevant yrkespraksis fører til en studentmasse med som lettere får arbeid etter utdanning. For slike fagfelt er inntekten gjennomgående høyere enn for eksempel innen fagfeltene som er dominert av personer med studiespesialisering.
Naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag og samferdsel- og sikkerhetsfag og andre servicefag er eksempler på studier der studentmassen består av kandidater med eksisterende bånd til arbeidsmarkedet.
Disse utdanningene består primært av kandidater med yrkeserfaring som ønsker å spesialisere seg og videreutvikle seg i eget yrke. Blant alle fagfeltene har disse to feltene den høyeste inntektene.
For de fagfeltene som primært har studiespesialisering som inntakskrav er inntektene lavere. For eksempel tjener utdannende fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag tilnærmet det dobbelte av hva utdannede fra humanistiske og estetiske fag gjør.
Inntektsforskjellene kan forklares med at den ene gruppen i større grad består av kandidater på en grunnutdanning, mens den andre gruppen består av yrkesutøvere på videreutdanning.
Referanser:
Caspersen, Joakim Utvær, Britt Karin Bugge, Hanna og Wendelborg, Christian (2016). Fagskolekandidatene 2016. En kandidatundersøkelse av fagskoleutdannede i 2015: NTNU Samfunnsforskning AS.
Kunnskapsdepartementet. (2015). Tilstandsrapport for fagskolene 2015. Lastet ned fra https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/tilstandsrapport-for-fagskolene-2015/id2522545/.
Kunnskapsdepartementet. (2016). Fagfolk for fremtiden - Fagskoleutdanning: St.meld. nr 9. 2016-2017. Kunnskapsdepartementet.
Statistisk sentralbyrå. Fakta om likestilling. Lastet ned fra https://www.ssb.no/befolkning/nokkeltall/likestilling
Statistisk sentralbyrå. Nøkkeltall for innvandring og innvandrere. Lastet ned fra https://www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere/nokkeltall
Støren, Liv Anne, & Waagene, Erica. (2015). Fagskoleutdanning-relevant for arbeidsmarkedet? Søkelys på arbeidslivet, 32(03), 223-243.
Waagene, Erica, & Støren, Liv Anne. (2013). Fagskoleutdannedes studiesituasjon og arbeidsmarkedssituasjon. Kandidatundersøkelse blant fagskoleutdannede uteksaminert våren 2012.
Skriv ut
