Minoritetsrådgivere har et mer helhetlig fokus på ungdommene og ungdommens nettverk
Jeg føler at jeg får hjulpet mange av ungdommene jeg møter
Med økt innvandring og flere asylsøkere er det et større behov å forstå bakgrunnen og behovet til de som kommer til Norge. De skal lære seg nytt språk, en annerledes kultur og normer og på mange måter finne sin plass i samfunnet.
På noen videregående skoler og ungdomsskoler hvor det er en stor andel elever med minoritetsbakgrunn, jobber såkalte minoritetsrådgivere.
Minoritetsrådgivere er ansatt som ledd i et av tiltakene i “Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlig begrensing av unges frihet”, som er utarbeidet av regjeringen. De har litt andre andre arbeidsoppgaver enn vanlige skolerådgivere.
En av landets 30 minoritetsrådgivere er Anika Campbell. Hun jobber på Frydenberg skole i Oslo og er ansatt av forebyggingsseksjonen hos Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
- Utfordringene vi møter som minoritetsrådgivere er sammensatte, forteller Campbell, og fortsetter:
- Den største utfordringen er å bygge tillit slik at elevene våger å åpne seg om sine utfordringer og bekymringer. Minoritetsrådgivere har et mer helhetlig fokus på ungdommene og ungdommens nettverk.
Minoritetsrådgiverne har flere hovedmål de jobber mot:
- å avdekke om elevene utsettes for vold i nære relasjoner
- om de står i fare å bli tvangsgiftet eller kjønnslemlestet
- om de utsettes for alvorlig begrensing av sin frihet
- Dette er temaer som elevene gjerne holder skjult for sine omgivelser av grunner som for eksempel lojalitet til familien, frykt for barneverntjenesten eller frykt for represalier fra familien. Minoritetsrådgiverens oppgave blir dermed å møte elevene på en slik måte at de våger å fortelle om sine vanskeligheter, og gi dem konkret hjelp, sier Campbell.
- Viktig å få tillit
Minoritetsrådgiverne skal også bidra til å styrke elevenes tillit til hjelpeapparatet. For å kunne gi den meste helhetlige hjelpen samarbeider de med blant andre helsesektoren, barneverntjenester, frivillige organisasjoner og fritidssektoren.
- I kartleggingsprosessen stiller jeg som minoritetsrådgiver flere og andre type spørsmål enn en vanlig skolerådgiver. Dette for å bli best mulig kjent med eleven, forteller Campell.
En minoritetsrådgiver kan ofte mye om ulike familiestrukturer og kulturelle bakgrunner, om vold i nære relasjoner og æresbegrep.
- I tillegg til å bli bedre kjent med ungdommen, kartlegger vi familie og nettverk, og deres reelle valgmuligheter på alle arenaer. Med alle arenaer mener vi alt fra skole til uttrykksmåte gjennom for eksempel klær og valg av partner, sier Campbell.
Dette samsvarer med funnene i rapporten om minoritetetsrådgivere i skolen, utarbeidet av forskningsstiftelsen Fafo. Elever på utvalgte skoler ble i eleveintervjuer bedt om å beskrive deres opplevelser av kontakten med en minoritetsrådgiver.
Der kommer det fram at minoritetsrådgivere ved å være kontaktsøkende, konfidensielle, kunnskapsrike og kameratslige bygger tillit til elevene.
- Minoritetsrådgivere får i tillegg en slags brobyggerfunksjon mellom skolen og andre tjenester, skriver de i rapporten.
Les Fafo-rapporten "Et blikk inn i skolen: Minoritetsrådgivere sett fra brukeres ståsted" (PDF)
- Vi gjør en forskjell
Campell synes hun har en givende jobb.
- Jeg føler at jeg får hjulpet mange av ungdommene jeg møter, om ikke annet med å gi dem en opplevelse av å bli sett og hørt som den de er. En viktig motivasjon for minoritetsrådgivere tror jeg er respekten for enkeltmennesket og retten til å ta egne valg. Og dessuten er det viktig å ha troen på at det nytter å gjøre en innsats for ungdommene, selv om vi ikke alltid får hjulpet så mye som vi ønsker.
Siden minoritetsrådgivere har en så stor og krevende jobb, er det definert i stillingsbeskrivelsen at de skal ha færre administrative oppgaver. Dette liker Campell godt.
- Det er veldig viktig å ha god nok tid til de som oppsøker oss. Det er den eneste måten vi kan danne gode relasjoner med ungdommene, og det er til stor hjelp for kartleggingen av behovene.
Hun synes det er synd at vanlige rådgivere ikke har samme muligheten til å bruke tilstrekkelig tid på dem som trenger hjelp.
- Ta kontakt med en minoritetsrådgiver
Skolerådgivere og andre som er på jakt etter informasjon, råd og veiledning om temaet kan ta kontakt med en minoritetsrådgiver.
Minoritetsrådgivere kan også inviteres til å gi veiledning eller holde foredrag på skoler. Årlig holdes det flere konferanser om disse temaene der blant annet skoleansatte inviteres. Minoritetsrådgiveres arbeidsoppgaver er også å gi veiledning til lærere.
- Ved akutte saker kan rådgivere og andre henvende seg til Barne-, ungdoms og familiedirektoratets kompetanseteam mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse for å få hjelp. Vi oppfordrer også til å varsle politi og barneverntjeneste dersom ungdommen er under 18 år. Dette er dessuten aktuelt i saker der man mistenker at ungdommer er etterlatt i utlandet. Det finnes egne integreringsrådgivere på fire ambassader i Afrika og Midtøsten som har som oppgave å hjelpe slike ungdommer.
Campbell anbefaler avslutningsvis rådgivere og andre til å se på rapporten «Erfaringer og anbefalinger fra minoritetsrådgivernes arbeid i 2014 (PDF)
Skoler med minoritetsrådgivere
Følgende skoler har minoritetsrådgivere:
Oslo: Bjørnholt, Etterstad, Hellerud, Holtet, Nydalen, Oslo Handelsgymnasium, Rommen, Kuben, Ulsrud, Fyrstikkalleen, Frydenberg og Holmlia skoler
Akershus: Rud og Bråtejordet skoler
Romerike: Veiledningssenteret på Romerike
Drammen: Galterud ungdomsskole
Bergen: Katedralskolen og Årstad videregående skole
Stavanger: Ullandhaug ungdomsskole
Trondheim: Tiller, Byåsen, Rosenborg og Huseby skoler
Kristiansand: Kvadraturen skolesenter
Østfold: Greåker, Mysen og Askim skoler
Skriv ut
