Karriereveiledning i skolen er lovpålagt, og flere setter av egne undervisningstimer til dette. Selv har jeg fått prøve meg på et eget fag vi har kalt «Valgkompetanse».
Begrunnelsen for faget
Bakgrunnen for å starte opp et eget fag ligger i det «nye» arbeidsmarkedet. NOU 2016:7 sier at mange arbeidstakere i fremtiden vil måtte regne med å tilegne seg ny kompetanse, skifte jobb eller endre arbeidsoppgaver.
Noen yrker og arbeidsplasser faller bort, mens nye kommer til. Behovet for å utvide kompetansen sin i løpet av karrieren, eller finne nytt arbeid, er svært sannsynlig.
Career Managment Skills (CMS) legger vekt på å lære deltakeren i å ta gode valg gjennom hele livet. Valgkompetanse er å kunne ta gode, selvstendige valg basert på refleksjon, erfaring og selvinnsikt.
Valgkompetanse er i tillegg kjennskap til egen kompetanse, interesser og egenskaper. De to siste kan ligge skjult, og det krever gode oppgaver og øvelser for å bli kjent med sine skjulte egenskaper.
Kunnskap om forskjellige måter valg kan tas på, bevissthet om måten en selv velger, i tillegg til bevissthet om hvilke valg som kan være hensiktsmessige i en situasjon, oppsummerer også hva valgkompetanse innebærer.
Tre viktige ferdigheter
Et mål med faget «Valgkompetanse» er å kunne stå for egne valg. Da trenger man tre ferdigheter:
- Mulighetsoppmerksomhet er kjennskap til de muligheter som finnes.
- Håndtering av overgangsfaser; fra skole til arbeidsliv, fra en jobb til en annen, fra arbeidsliv tilbake til videreutdanning, eller fra innsatt til fri borger.
- Selvinnsikt er å kunne identifisere sine interesser, behov og kompetanse. I tillegg bli bevisst hvilke krav og forventninger utdanning og arbeidsliv stiller, og egne krav og forventninger.
Med dette i tankene ønsket jeg å lage en verktøykasse med forskjellige metoder og øvelser for å oppnå målet med faget.
Karrierekartlegging
Jeg underviser i grupper med seks-åtte deltakere. Undervisningen legges opp som kurs med varighet på seks-åtte uker. Fordi det er et kurs, vil vi i løpet av et skoleår nå ut til alle deltakerne ved skolen.
I første time gjelder det å bli godt kjent, både med meg, deltakerne seg imellom og ikke minst skal deltakeren prøve å bli litt bedre kjent med seg selv. Vi bruker Nav sitt program Veivalg. Den er ganske omfattende og tester yrkesinteresser, ferdigheter og karriereverdier.
Fordelen med testen er at karriereverdier er tatt med. Det er et begrep deltakerne sjelden tenker over, men som er viktig for å kunne utvikle god valgkompetanse. Det er også et godt utgangspunkt for å reflektere over hva deltakerne mener er viktig i en jobb.
Logg og egenvurdering
Alle deltakerne skriver logg, og hver økt avsluttes med å loggføre hva de har lært om seg selv. Etter å ha tatt interessetestene skal de skrive ned de egenskapene de scoret høyest på.
De må også vurdere om de mener disse egenskapene stemmer overens med oppfatningen de har av seg selv. Dette krever selvinnsikt og fører til gode refleksjoner.
Jeg noterer også hva de selv mener: Er de utholdende? Er de kreative? Fullfører de alltid oppgavene de er gitt? Er de systematiske? Liker de praktiske eller teoretiske oppgaver?
Vi ser i tillegg på et tilfeldig utvalg stillingsannonser på Finn.no. Der ser vi spesielt etter kvalifikasjoner og egenskaper. Hensikten er å bli bevisst forskjellen mellom kvalifikasjoner og egenskaper, og det er ofte det siste som avgjør hvem som blir ansatt.
Oppgaver for å finne egenskaper og kompetanse
Deltakerne jobber med praktiske oppgaver der de får prøvd ut egenskaper som konsentrasjonsevne, kreativitet, å holde fokus, evne til å fullføre en oppgave og oppleve mestring over å ha løst oppgaven. Disse oppgavene avsluttes med samtaler hvor vi konkretiserer hvilke egenskaper de ble testet i.
Hvis oppgaven har vært vanskelig, eller ikke blitt løst slik deltakerne ønsket, har vi også samtaler om hvordan de takler den vonde følelsen. Blir de sinte? Irriterte? Motløse? Egenvurdering og loggføring av hvordan oppgavene ble løst, skrives som avslutting på økten. Under følger eksempler på oppgaver.
Kreativ og konsenttrasjonskrevende oppgave
De fleste deltakerne mener selv de ikke har kunstneriske egenskaper. For å kunne reflektere på en ny måte, er det en vanskelig oppgave, men en god oppgave å få snudd ting litt på hodet.
Alle får en kopi av et Picasso-portrett. Portrettet legges imot dem på pulten, slik at de ser bildet opp-ned. Tegningen skal kopiers rett vei og speilvendt. Dette er en meget krevende oppgave, og det blir de fortalt. Stoltheten over å få til noe som i utgangspunktet virker umulig, er ubetalelig. Fordi alle opplever det vanskelig, blir også kravet om å prestere lavt.
Vi oppsummerer i plenum. Deltakerne blir fortalt hva de har blitt testet i og opplever at de faktisk har en viss kunstnerisk evne. De har også vist at de klarer å fullføre en vanskelig oppgave, og at de har mestret konsentrasjon på et høyt nivå. Vi snakker også om hva det vil si å «snu tankene».
Estetisk oppgave
Jeg kopierer opp forskjellige fargeleggingsoppgaver (Magical coloring). Deltakerne får selv velge motiv. Et rikt utvalg av fargeblyanter settes fram. Denne oppgaven blir ofte møtt med en viss oppgitthet. Deltakerne er menn og opplever oppgaven som «jentete».
Vi snakker derfor om estetikken, og bruker rom og bygninger som eksempler på estetiske virkemidler for å skape trivsel. Deltakerne sitter som oftest parvis. Det er viktig at de kan se hverandres løsninger for å sammenligne, eller finne inspirasjon.
Alle mestrer denne oppgaven. De opplever glede over mestring og over å ha funnet en egenskap de aldri tenkte seg at de faktisk hadde. I loggboken kan de notere seg egenskaper som utholdenhet, nøyaktighet, estetisk sans og eventuelt fargesans.
Logisk og kreativ oppgave
Tangram er en kinesiske form for puslespill som er lite kjent, og som i utgangspunktet ser enkelt ut. Pusleoppgavene viser seg for mange å være vanskeligere enn først antatt, og de titter ofte bort på hverandres løsningsforslag. De som finner løsningen raskt, får nye figurer de skal lage.
Deltakerne som klarer å løse oppgaven, kan notere seg egenskaper som kreativitet og evne til å tenke logisk. De har også gjerne en god evne til å oppfatte visuelle uttrykk. Deltakere som bruker litt tid på oppgaven, kan skrive at de har konsentrasjon, kan holde fokus og at de viser vilje til å løse oppgaven.
Oppgaver der deltakerne må følge oppskrifter
Mange av deltakerne har forskjellig mislykkede forsøk på yrkesfag, gjerne innen bygg og anlegg eller teknikk og industriell produksjon. Flere av deltaker uttrykker at arbeidstegninger er et problem.
Så hvordan øve seg på gode arbeidstegninger? Med Lego Technic må man følge instruksjonen som følger med, og dette kan være mer krevende enn mange tror. Særlig for de som ikke har bygd Lego som barn. Egenskaper deltakerne kan notere i loggen, i tillegg til fokus og konsentrasjon, er evne til å følge en arbeidstegning og en viss teknisk innsikt.
Oppgaver til refleksjon og økt selvinnsikt
Jeg bruker refleksjonskort «Tenk ut!» som utgangspunkt for motiverende samtaler. Mange av disse kortene tester lojalitet, rett og galt og det å stå imot press. For deltakerne er refleksjoner rundt disse temaene viktig, for å bli styrket i overgangen fengsel/frihet.
Vi diskuterer også etiske dilemma. Eksempler på dette er: Hva vil du gjøre når du ser et innkast (narkotika kastes over gjerdet og inn i luftegården), eller når du vet at en innsatt lurer til seg telefontid (låner en annen innsatts ringetid)? Hvordan står du imot forespørsler fra andre innsatte om å bli med på noe ulovlig?
Disse oppgavene er fine å bruke innimellom de praktiske øvelsene, men det betinger at deltakerne nå kjenner hverandre godt, og er trygge og åpne. De praktiske øvelsene er med på å skape en god og åpen stemning, der deltakerne utviser vid toleranse og aksept for hverandre.
Min erfaring med oppgavene
Å prøve ut og bli bevisst forskjellige egenskaper, mener jeg er essensielt for å kunne ta selvstendige og gode valg. Derfor er også karriereveiledning og valgkompetanse et nødvendig tilbud. De ulike oppgavene i faget «Valgkompetanse» er godt egnet for å utvikle deltakernes karrierebevissthet.
Oppgavene gjør at deltakerne ser muligheter, opplever mestring, blir tryggere på seg selv og blir mer i stand til å ta gode valg. Videre gir de for rom for lekenhet, en egenskap som absolutt kan være nyttig i en jobb. Å jobbe sammen i grupper utvikler i tillegg deltakernes sosiale kompetanse og evnen til å samarbeide.
Referanser:
NOU 2016:7: «Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn»
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-7/id2485246/
Kompetanse Norge, tidligere Vox (2014): CMS – et felles perspektiv på karriereveiledning? https://www.kompetansenorge.no/statistikk-og-analyse/publikasjoner/cms--et-felles-perspektiv-pa-karriereveiledning/
Skriv ut
