Studentstemmer

Malin Sofie Finsrud har skrevet masteroppgave om karriereveiledning av personer med nedsatt funksjonsevne. Her forteller hun, basert på egne dybdeintervjuer, hvordan man kan møte veisøkere med slik bakgrunn.

Masterstudent Astrid Nielsen Eliassen belyser i denne artikkelen hvordan en karrierehistorie kan berikes og forklares med karriereteorier. Hvilke karriereteorier er mest relevante i vår postmoderne tid, for å skape mening og sammenheng mellom hendelser i livsløpet for veisøker?

Stian Fredriksen, masterstudent i karriereveiledning, setter i denne artikkelen fokus på spenningen mellom karriereveiledningsfagets begrensninger og det overgripende samfunnsoppdraget om sosial inkludering.

Verdien av mangfold er noe flere karriereveiledningsteorier løfter fram i møtet mellom karriereveileder og den flerkulturelle veisøkeren. I praksis kan karriereveiledere være mer opptatt av veisøkers tilpasning til det norske samfunnet.

Med et arbeidsliv i endring, er det interessant å rette søkelyset mot hvordan enkeltmennesker håndterer omstillingsprosesser og tar nye karrierevalg. Hva er det som gjør at noen takler et ufrivillig karrierebrudd og kommer seg videre?

Karriereveiledning kan være et tiltak for å gi asylsøkere bedre tilgang til utdanning og arbeid, og bidra til integrering. Men hvordan skal en lærer eller veileder møte dem som sannsynligvis får avslag på asylsøknaden?

Det kan være utfordrende for veisøkere å sette ord på hva de kan – særlig når de vil gjøre et karriereskifte. Ved hjelp av begrepet taus kunnskap belyser Petter B. Falch denne utfordringen – og mulige løsninger på den.

Hva gir mening for veisøkere? Hvorfor er det viktig å utforske meningsdimensjoner, og hvordan gjør vi det? Dette er temaer Laila Lund Ohnstad tar opp.

Denne studentstemmeartikkelen handler om elevers utvikling av karrierekompetanse gjennom deltakelse på bedriftsekskursjoner.

I veiledningsprosesser må også veiledere ta valg. Hvilke perspektiver skal legges til grunn og hvilke metoder skal brukes? Petter B. Falch mener at matchingteori og RIASEC er utdaterte i forhold til dagens arbeidsmarked.

I Norge bekymrer vi oss over at vi produserer for få kvinnelige toppledere. Hilde Kjendalen mener at god karriereveiledning kan få de stille, flinke jentene til å våge å heve stemmene sine i klasserommet.