Karriereveiledning trekkes i flere sammenhenger frem som en løsning på utfordringene knyttet til sosial inkludering. For å oppnå sosial inkludering foreslås veiledningsaktiviteter som kompenserende veiledning, oppsøkende veiledning og bruk av likemannsveiledning eller gruppebasert handlingsorientert veiledning (NOU 2016:7).
I en artikkel på Veilederforum i august 2017 argumenterer Inger Grete Lia Stålesen for at karriereveiledning kan føre til større sosial inkludering for kriminelle gjengangere. Hun som mange andre, kobler karriereveiledning sammen med deltakelse i arbeidslivet og sosial inkludering.
Inngår i masterutdanningen
Temaet er også sentralt i ett av emnene på masterutdanningen i karriereveiledning, «Arbeid, utdanning og sosial inkludering». I emneplanen står det at studenten skal kunne medvirke til at allmennheten får økt forståelse for hvordan karriereveiledning kan påvirke ekskluderings- og inkluderingsmekanismer i utdanning og arbeid.
Da jeg selv tok dette emnet, stod det i tillegg i ett av arbeidskravene at studentene skulle skrive en tekst med «fokus på hvordan karriereveiledning kan bidra positivt i forhold til sentrale utfordringer knyttet til arbeid, utdanning og sosial inkludering».
Jeg syntes det siste var vanskelig å svare på. Hva kan egentlig karriereveiledningsfaget bidra med når det gjelder sosial inkludering?
Handler om fellesskap
I den europeiske ungdomsportalen står det om sosial inkludering:
Sosial inkludering handler om følelsen av å være del av et fellesskap som bindes sammen av en felles identitet og felles verdier. Fattigdom er en av hovedårsakene til at mennesker føler seg ekskludert. Det å ikke ha tilgang til helse- og sosialtjenester eller jobbmuligheter kan bidra til sosial ekskludering. Du kan føle at du ikke hører hjemme i samfunnet uansett hvor godt utdannet eller økonomisk velstående du er. Sosial ekskludering påvirker ikke kun mennesker som mangler materielle goder.
Det er med andre ord ikke nødvendigvis en direkte sammenheng mellom arbeid og sosial inkludering. Sosial inkludering handler også om en følelse av å være en del av et fellesskap. Vi kan like gjerne tenke oss at religiøse trossamfunn, motorsykkelklubber eller musikkmiljøer kan gi denne følelsen av tilknytning.
Det handler altså ikke om arbeidet - det handler om fellesskapet. Det er for øvrig en interessant nyanse i teksten at fattigdom gjør at mennesker føler seg ekskludert, mens manglende tilgang til jobb og helsetjenester bidrar til ekskludering. Altså handler sosial inkludering om både en individuell følelse og samfunnsmessig seleksjon.
I prinsippet kan jeg da veilede noen til solid utdanning, arbeid og økonomisk velstand, men har fortsatt ingen garanti for sosial inkludering.
Aktivt medborgerskap
En mye brukt definisjon av karriereveiledning er fra OECD: «Karriereveiledning viser til tjenester og aktiviteter som skal hjelpe personer, uavhengig av alder og tidspunkt i livet, til å ta valg når det gjelder utdanning, opplæring og arbeid, og til å håndtere egen karriere».
Roger Kjærgård bruker i doktorgradsavhandlingen sin begrepet «aktivt medborgerskap» og foreslo i 2012 et alternativ til OECDs definisjon: «Karriereveiledning er et redskap og en service som skal bidra til et aktivt medborgerskap avgrenset til utdanning og arbeid».
I et inkluderingsperspektiv er det interessant at mens OECD i sin definisjon kun snakker om utdanning, arbeid, opplæring og karrierehåndtering, trekker Kjærgård fram begrepet aktivt medborgerskap. For dem uten arbeid eller utdanningsplass, mener jeg at veiledning mot aktivt medborgerskap – ikke avgrenset til arbeid, utdanning eller karriere, vil kunne være avgjørende for sosial tilknytning/inkludering.
Karriereveiledere som sosiale brobyggere
Å ha et hvilket som helst slags arbeid eller utdanning gir ingen automatisk tilknytning til samfunnet. En nettbutikk som drives fra gutterommet legger ikke nødvendigvis til rette for tilknytning og sosial inkludering. Det avhenger av hva slags interaksjon man har med omverdenen.
Å ha et aktivt medborgerskap i betydningen kommunisere med andre, bidra positivt til fellesskapet, verdsette og føle seg verdsatt – bidrar derimot til en slik tilknytning. Jeg opplever at å avgrense karriereveiledning til å kun å gjelde arbeid, utdanning og karrierehåndtering - og samtidig påstå at karriereveiledning i vesentlig grad bidrar til sosial inkludering, blir mangelfullt.
Den sosiale inkluderingen er avhengig av mer enn selve arbeidet, utdanningen eller karrieren og det virker ikke urimelig at det er andre profesjoner og yrkesgrupper som kan være vel så godt egnet til å jobbe for å fremme sosial inkludering – både på individ- og samfunnsnivå.
Eksempelvis har fagene psykologi, sosiologi, filosofi og økonomi gode forutsetninger for å lage verktøy for økt sosial inkludering på de ulike nivåene. Sosial kapital brukes i det Store norske leksikon som en betegnelse på det sivile samfunnets evne til å utvikle tillitsfulle relasjoner oss imellom - og ved det sette oss i stand til å løse felleskapets utfordringer.
For å øke den sosiale kapitalen i samfunnet kreves det at mange trekker i samme retning. Kanskje er det slik at karriereveiledningsfaget må vurdere å strekke seg mer mot begrepet aktivt medborgerskap og bevege seg inn i et rom hvor utvikling av menneskers potensial og det å finne sin plass i samfunnet, får like stor vekt som å velge arbeid, utdanning eller å håndtere egen karriere.
Karriereveiledning – en hybrid
Jeg mener ikke med dette at arbeid og utdanning ikke er viktige ingredienser i å skape identitet, selvfølelse og verdighet, eller at arbeidsliv og skole ikke er viktige arenaer som kan bidra til sosial inkludering.
Men jeg stiller spørsmål ved om arbeid, utdanning og karriere er avgjørende ingredienser for å skape tilknytning eller sosial inkludering. Og dersom det ikke er en nødvendig ingrediens, hva innebærer det i så fall for karriereveiledningsfaget og karriereveilederen som skal veilede mennesker utenfor arbeid eller utdanning mot sosial inkludering?
Inkludering gjennom arbeid og utstrakt bruk av arbeidslinja kan ha effekt for å motvirke fattigdom. Jo færre som står utenfor arbeidslivet, desto flere er med på verdiskapingen. Gitt at verdiskapingen fordeles på en måte som gjør at det blir færre fattige, kan vi si at karriereveiledning og arbeidslinja indirekte bidrar til sosial inkludering.
Et middel til å bøte på problemer
Frank Parson foreslo i sin tid individuell karriereveiledning som middel til å bøte på problemer som kan interferere med suksess i arbeidslivet. Det kan imidlertid være svært mye som interfererer med suksess i arbeidslivet. Peter Plant har i ulike sammenhenger trukket fram den emansipatoriske veiledning som mulig verktøy for det samme.
Det er mulig å tenke seg at ved å blande karriereteorier som Supers livsforløp og leveroms betydning for karriere og Krumboltz’ læringsteorier med Peavys veiledningsteorier, åpnes et enormt stort handlingsrom som kan adressere problemer som kan interferere med suksess i arbeidslivet. Det finnes vel knapt problemer i et menneskes liv som på en eller annen måte ikke kan sies å interferere med suksess i arbeidslivet.
Spørsmålet er om det er ønskelig at veiledning i alle disse potensielt vanskelige livssituasjonene kalles karriereveiledning, og i så fall: Hvor går grensen mot veiledning innen andre fagområder?
Grensene for karriereveiledning
Det er et skjæringspunkt mellom hva vi mener karriereveiledning skal være og hvor langt karriereveiledning skal strekke seg inn på andre faggruppers domener. Hvis vi ønsker at karriereveiledning skal strekke seg langt, kan vi si at nesten all form for behandling, terapi og veiledning også er en form for karriereveiledning fordi det adresserer problemer som kan interferere med suksess i arbeidslivet.
Bør vi i så fall vurdere å flytte karriereveiledningsfaget ut til behandlerne – fastlegene og sosionomene – fremfor at karriereveilederen skal være behandler, fastlege og sosionom?
Samtidig ligger det mye styrke i å ha rom for å tilpasse karriereveiledningsfaget til ulike kontekster, individer og samfunnsoppdrag. Fagfeltet vil kanskje tjene på å utvikle en identitet som et hybridfag som har noe eget, men som også i stor grad næres av andre fag.
På den måten kan vi strekkes og veves inn og ut av andre fagdomener – ut fra hvilke utfordringer vi søker å løse. Det er trolig en svært god egenskap å inneha i en kompleks og foranderlig verden. Men da må vi samtidig tørre å reflektere over, sammen, hva vi er og ikke minst hva vi ikke er.
Teksten er redigert og bearbeidet av gjesteredaktør for Veilederforum: høgskolelektor Anne Holm-Nordhagen.
Referanser
Andreassen, T. A., & Fossestøl, K. (2014). Utfordrende inkluderingspolitikk - Samstyring for omforming av institusjonell logikk i arbeidslivet, helsetjenesten og NAV. Tidsskrift for samfunnsforskning, 55(02), 173-202.
Coleman, J. S. (1988). Social capital in the creation of human capital. American Journal of Sociology, 94(1988), S95-120.
EU. (2017). Hva er sosial inkludering? Den europeiske ungdomsportalen.
Fugelli, P. (2015). Livet og landet. Dagsavisen, 02.10.2015.
Høgskolen i Buskerud og Vestfold. (2014). Studieplan Master i karriereveiledning - erfaringsbasert.
Højdal, L., & Poulsen, L. (2012). Livsforløb og leverums betydning for karriere. Donald E. Super. I B. Heie & M. M. Callesen (Red.), Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser (s. 39-72). Danmark: Schultz.
Højdal, L., & Poulsen, L. (2012b). Læringserfaringers betydning for karrierevalg og beslutninger. John. D. Krumboltz. I B. Heie & M. M. Callesen (Red.), Karrierevalg. Teorier om valg og valgprocesser (s. 101-126). Danmark: Schultz.
Norges forskningsråd. (2005). Sosial kapital.
O'Brien, K. M. (2001). The legacy of Parsons: Career counselors and vocational psychologists as agents of social change. Career Development Quarterly, 50(1), 66-76.
Spjelkavik, Ø., & Frøyland, K. (2014). Inkluderingskompetanse : ordinært arbeid som mål og middel. Oslo: Gyldendal akademisk.
Skriv ut
