Jeg mener at dialog er grunnleggende i all veiledning, også i karriereveiledning.
For meg er det viktig at vi ikke utvanner veiledningsbegrepet.
Som skolerådgiver i den videregående skolen erfarer jeg ofte at jeg har for liten tid til å gi hver enkelt elev karriereveiledning. Jeg har derfor prøvd å organisere karriereveiledningen slik at den blir mest mulig effektiv. Hver høst gir jeg alle Vg3 elevene utdanningsinformasjon. Jeg informerer både på ITs Learning (digital læringsplattform), på Facebook, i skolens fellesarealer og jeg bruker to skoletimer i hver klasse.
På slutten av en slik informasjonsøkt om utdanning og yrkesvalg, oppfordrer jeg elevene til å melde seg på gruppeveiledning. I tillegg tilbyr jeg individuell veiledning.
Klarer vi å se den enkelte elevs behov?
Etter en slik informasjonsøkt i en Vg3 klasse ba en elev, Hanna, om å få snakke med meg. Hanna går i Vg3 på studiespesialiserende og er en faglig flink elev. Hun har fysikk, matematikk og kjemi som programfag. Jeg oppfatter henne som en jente som trives med skolearbeid og som mestrer skolehverdagen. Hanna opplevde at informasjonsøkten hadde vært ok og informativ, men at hun allerede hadde lest mye av det på nett.
Det hun ønsket var en individuell veiledningssamtale. Vi hadde etter hvert fire veiledningstimer, en klokketime per gang. Hun gav meg tilbakemelding på at hun opplevde veiledningstimene som nyttige, og at vi hadde en god veiledningsdialog. I løpet av disse timene fikk Hanna reflektert mye om sine utdanningsvalg, sin fremtid og sine karrierevalg.
Vi som er rådgivere i den videregående skole er gode på å gi informasjon om utdanning og ulike karrierevalg, og vi er både pragmatiske og effektive. Men klarer vi å se den enkelte elev sitt behov? I opplæringsloven står det i kapittel 9;
«Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål.» (Opplæringsloven, 2015).
Jeg tolker opplæringsloven slik at hver elev skal få så mye veiledning som de ønsker og har behov for.
- Provoserende når debatter og utredninger om karriereveiledning kun handler om effektivisering
Den etiske problemstillingen blir da; hvordan skal jeg som rådgiver i dagens effektivitetssamfunn, påse at alle elever får karriereveiledning og ikke bare informasjon om ulike utdanninger og yrker?
Begrepet veiledning er stort og kan tolkes vidt, og ulike profesjoner forstår begrepet ulikt. Jeg mener at i karriereveiledning må begrepet forstås som en samtale om et tema innenfor fagfeltet; utdanning, yrker og egen karriere. Elevene skal kunne utvikle kunnskap om seg selv og om egne yrkesmuligheter.
Jeg mener at dialog er grunnleggende i all veiledning, også i karriereveiledning. Jeg er derfor glad for at Ekspertutvalget om karriereveiledning i sin delrapport «Karriereveiledning i en digital verden» (2015), anbefaler at karriereveiledning også skal ha et fysisk tilbud, der folk kan møte en veileder ansikt til ansikt. For det er ikke tilstrekkelig å si til unge mennesker, når de ønsker å få veiledning om livsvalg, at de kan finne informasjon på nettet.
Jeg opplever det som etisk utfordrende, ja nesten provoserende når debatter og utredninger om karriereveiledning kun handler om effektivisering. Ungdommers livsvalg må ikke effektiviseres. Informasjon på nett om utdanning er bra, og vi må bestrebe oss på at ungdom finner god og rett informasjon på nettet. Men veiledning på nett er ikke god veiledning. For god veiledning må springe ut fra en jeg-du relasjon i et ekte møte og en dialog, slik som Buber hevder (Buber 2003).
- Viktig at veiledningsbegrepet ikke blir utvannet
Det jeg har reflektert over i den senere tid, og spesielt etter veiledningsøktene med Hanna, er om den informasjonen jeg gir elevene kan kalles karriereveiledning? For meg er det viktig at vi ikke utvanner veiledningsbegrepet. Som rådgiver vil jeg holde fast ved Skagen og Tveiten sin veilednings-definisjon.
Skagen definerer veiledning slik:
«Veiledning er definert som en dialogisk virksomhet som foregår i en sosial, kulturell og historisk sammenheng» (Skagen 2004).
Og Tveiten definerer veiledning slik;
«- en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at fokuspersonens mestringskompetanse styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier» (Tveiten. 2013. s. 21.)
Jeg vil derfor trekke inn filosofen Skjervheim og det han skriver om det instrumentelle mistak. Dette for å underbygge mine refleksjoner og min etiske utfordring i denne saken. Skjervheim peker på og diskuterer faren ved å benytte mål-middel metode i dialog mellom mennesker (Skjervheim 2001). Vi må møte hverandre i en treleddet relasjon; den andre, saken og jeg. I denne relasjonen er vi med-subjekter og likeverdige dialogpartnere. Vi må være deltakere i hverandres verden, ifølge Skjervheim.
Det vil si at vi må møte den andre som likeverdig subjekt for først da kan vi skjønne tvetydigheten/problemet i de menneskelige situasjonene. Vi får en felles forståelseshorisont. Hvis vi møter andre som objekter, så møtes vi ikke, for vi er ikke i hverandres forståelseshorisont. Jeg er redd at karriereveiledning er på vei til å bli et instrumentelt mistak. Vi er på vei mot å benytte mål-middelmetode i karriereveiledningen.
Instrumentalistisk mistak
Hvis karriereveiledning blir et informasjonsmøte, der rådgiver gir informasjon, viser frem nettsider og bruker interessetester, så vi har begått et instrumentalistisk mistak. Vi objektiverer eleven, det blir ikke dialog og veiledning, og vi viser ikke elevene tillit.
Det jeg vil jobbe for i mitt videre arbeid som rådgiver er å ikke gjøre et «instrumentelt mistak». På systemnivå vil jeg arbeide for at skolerådgivere skal få økt tidsressurs.
Jeg ønsker også at karriereveiledning skal settes mer på dagsorden i den videregående skolen, til beste for den enkelte elev. På individnivå vil jeg fortsette å informere om utdanning og yrker. Og jeg vil ha fokus på at alle elever skal få utvikle karrierekompetanse. Ved å gjøre det antar jeg at flere elever vil be om veiledning, og ved større etterspørsel må vi som er rådgivere få mer tid til karriereveiledning.
Håpet mitt er at det kommer flere som Hanna til mitt kontor, de som har fått informasjon og deretter vil gå i dialog om saken. Karriereveiledningen blir også bedre, og mer aktuell når elevene besitter god og utfyllende informasjon om yrker, utdanning og karrieremuligheter. Da kan rådgiver og elev møte hverandre som likeverdige subjekter i dialog. Og først da kan vi kalle karriereveiledning for veiledning.
Litteraturliste
Buber (2003). Jeg og Du. Den norske bokklubben.
Skagen (2004). I veiledningens landskap. Høyskole forlaget.
Skjervheim (2001). Deltakar og tilskodar. Aschehoug.
Tveiten (2013). Veiledning mer enn ord. Fagbokforlaget.
Opplæringsloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_10#KAPITTEL_10
VOX. 2015. Rapport om karrieretjenester på nett.
Skriv ut
