Podkast

Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis?

Har du hørt om Kvalitetslaboratoriet, men lurer på hva det egentlig er og hvordan du kan bruke det i en travel hverdag? 

Kva er bakgrunnen til faget utdanningsval? Kvifor er fagdidaktikk ein så sentral kompetanse for utdanningsvalslæraren? Og kva for elevar møter ein i utdanningsvalstimane?

Har omgrepet «kall» noko med karriererettleiing å gjere? Kva er det som bidreg til å skape eit kall i eit individ? Kva tyding har eit opplevt kall for kjensla av meining i karriereval? 

Målet med karriererettleiing blir definert i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriererettleiing som at menneske blir betre i stand til å handtere overgangar, og til å ta meiningsfulle val knytt til utdanning, læring og arbeid gjennom livet. Men korleis veit vi at noko gjev meining? 

Kva har karriererettleiing med livskvalitet å gjere? Kva samanhengar er det mellom karriererettleiing og psykisk helse? Og kva betyding har det å vere i arbeid for psykisk helse og livskvalitet?

Det eksisterer mange forventningar til kva karriererettleiere i skulen skal bidra til, men korleis kan den einskilde karriererettleiaren løyse det i kvardagen sin? Kva er viktig i møtet mellom elev og karriererettleiar for at eleven skal oppleve kvalitet? Og korleis kan ein sikre at alle elevar får tilbod om ei likeverdig rådgivingsteneste?

Kva for berekraftsmål er dei viktigaste for karriererettleiarar å kjenne til i arbeidet sitt? Og korleis kan karriererettleiarar rettleie vegsøkarar til berekraftige val? I del to av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi professor Tristram Hooley.

Kva ligg bak berekraftsomgrepet? Er berekraftsmåla verdas største sjølvforbetringsprogram? I del ein av podkast-episoden Berekraft og karriererettleiing møter vi Stian Olsen frå FN-sambandet.

Har professor Roger Kjærgård tabba seg ut nokon gong? Kva for gylne augeblikk er det som har festa seg? Og kva refleksjonar har ein som har jobba så lenge med karriererettleiing, gjort seg om overgangen til pensjonistfasen i eigen karriere?

I møte med veisøkere vil karriereveiledere kunne kjenne på ulike erfaringer og opplevelser fra eget liv, men har karriereveileders følelser en plass i veiledningssamtalen? Kan du være en profesjonell karriereveileder som både ivaretar veisøker og deg selv uten god emosjonell kompetanse?  

Må veisøkeren og karriereveileder ha samme forståelse av hva karriere er? Og hvordan kan karriereveiledere snakke om karriere slik at kolleger i skolen eller høyere utdanning får lyst til å integrere karrierelæring i sin undervisning? Ingrid Bårdsdatter Bakke har noen mulige svar.