Resultater

STRENGTh-prosjektet har som intensjon å bidra til å styrke sosiale og emosjonelle kompetanser hos karriereveiledere og skolerådgivere. Resultater fra prosjektet foreligger nå, i form av rapporter, opplæringsopplegg og en selvevalueringsguide. 

Få kjenner karriereveiledningsfeltet i Norge bedre enn Geir Syvertsen, spesialrådgiver i Viken - og fra nyttår igjen - Østfold fylkeskommune. Blant mye annet var han medlem av NOU-utvalget som i 2016 la viktige føringer for feltet. 

Peter Plant har jobbet med karriereveiledning i en mannsalder og har blitt et kjent og kjært navn for både karriereveiledere, forskere og studenter. 1. september pensjonerte han seg, men det betyr langt fra slutten på karrieren.  

Tristram Hooley har siden tenårene vært opptatt av sosial rettferdighet. Karriereveiledning ble han interessert i ved en tilfeldighet. Les intervjuet med fagprofilen.

Hun har vært med på å tråkke opp løypa for karriereveiledningsfeltet i Norge. Les intervjuet med Gry Okan!

Sosial påvirkning kan lede til karrierevalg som ikke samsvarer med egne verdier. Ved å bruke selvbestemmelsesteori kan veiledere bidra til at veisøkere finner karriereveier som møter menneskers grunnleggende behov for autonomi, kompetanse og tilhørighet.

Han har vært sentral i oppbyggingen av masterstudiet i karriereveiledning ved Høgskolen i Innlandet, var medlem i Karriereveiledningsutvalget og er koordinator for det nasjonale kvalitetsrammeverket. Erik Hagaseth Haug er blant dem som legger føringer for faget i Norge.

Ingela Bergmo-Prvulovics sterke drivkraft er at mennesker skal ha det godt i arbeidslivet og finne sin plass – både i arbeidslivet og i livet generelt. Forskeren, med lang erfaring innenfor voksenpedagogikk og karriereveiledning, har merket at slik er det dessverre ikke alltid. 

Hun brenner for sosial rettferdighet, og tror på at karriereveiledning kan bidra til å motvirke sosiale ulikheter. Les intervjuet med professor Rie Thomsen!

Forsker Gilda Seddighi og kolleger har kartlagt hva som gjøres for å motivere unge til å velge kjønnsutradisjonelt. For visste du at det norske arbeidslivet er ett av verdens mest kjønnssegregerte? 

Korleis kan karriererettleiing bidra til kjønnsutradisjonelle utdanningsval? Er det i det heile teke noko karriererettleiarar bør vere opptekne av, og på kva måte kan du jobbe med dette i din eigen praksis?

Har du beskrevet en personlig karriere ulikt avhengig av hvem du pratet med, for eksempel en forelder, venner rundt kjøkkenbordet, kolleger på arbeidsplassen eller en rekrutterer i et jobbintervju?

Arbeid med karriereveiledning er grunnleggende filosofisk i den betydning at mange av de viktigste spørsmålene vi møter i veiledning, er filosofiske av natur. Når veisøkere strever med å finne mening, verdier, formål, klarhet og tilfredshet, er det store spørsmål som krever filosofisk refleksjon.

Hver høst begynner tusenvis av norske unge og voksne på studier ved landets universiteter og høgskoler. Noen vet hva de går til, andre ikke. I karriereveiledningsfaget snakker vi av og til om å være «studieforberedt» – men hva betyr egentlig det?

Når man jobber med karriereveiledning, er det vanlig å se karriereveiledning overalt og knyttet til alt: Når folk snakker om sitt arbeid og sine valg – hva de skal studere, hvem de skal ansette, og hvor de skal bo. 

Årets nasjonale karriererettleiingskonferanse vert arrangert som eit levande kvalitetslaboratorium, med utforsking og læring for fagfolk og leiarar frå heile feltet.