Ordet «filosofi» stammer fra de greske begrepene philos – kjærlighet – og sophia – visdom. Denne søkingen etter visdom innebærer å stille dype, grunnleggende spørsmål som både berører og går utover kjerneaspekter i menneskelivet. I filosofien utforskes både verdier, dømmekraft, sannhet, bevissthet, språk og samfunn, og selv grunnleggende påstander om hva som er virkelighet, eller hva vi kan vite om den, kan innebære å innta en eller annen form for filosofisk standpunkt. Filosofi er like mye en aktivitet som det er et fag, og innebærer kreativ problemløsing, kritisk analyse, refleksjon og diskusjon.
For oss som reflekterte veiledere er det klart at for å forstå karriereveiledningens formål og innhold, samt den betydningen den har i utdanningsprosessen og for et godt liv, må vi også stille filosofiske spørsmål.
Karriereveiledning blir likevel vanligvis ikke betraktet som en filosofisk aktivitet. Normalt er den strukturert gjennom instruksjon, rådgivning eller psykoterapi i en-til-en samtaler, eller som presentasjoner, foredrag eller temaorienterte gruppeveiledninger. I denne artikkelen skal jeg dra veksler på tradisjoner i filosofien i utforskingen av tre eksempler på hvordan man kan tilnærme seg karriereveiledning som en filosofisk aktivitet. Disse er:
- Veilederens refleksjoner ved bruk av begrepsanalyse
- Dialog i gruppearbeid ved bruk av den sokratiske metoden i et undersøkende fellesskap
- Dialektikk i en-til-en samtale ved bruk av Hegels tilnærming til tese-antitese-syntese
Veilederens refleksjon
Refleksjon over vår egen praksis er en iboende del av forsøket på å finne ut av ting som karriereveiledere, og det hjelper oss å styre gjennom overgangen mellom kunnskap og forståelse av forskningsbasert teori og bruken av den i praksis. Bill Law (2011) hevder at ved å gi oss selv en mulighet til selvrefleksjon kan vi bedre overveie hvordan vi kan «posisjonere oss selv i andres forestillinger» (s. 1), og hvorfor noe kan være en god idé. Å overveie slike ting med en «kald» tilnærming med mer distanse enn våre første «varme» tanker etter samtaler med veisøkere, kan også gi en nyttig og mer objektiv mulighet til å reflektere (Lawrence-Wilkes & Ashmore, 2014).
En filosofisk tilnærming til denne «kalde» innsatsen med selvrefleksjon og undersøkelse er å beskjeftige seg med begrepsanalyse. Man kan tilnærme seg prosessen med å analysere begreper på én av to måter: enten ved å bryte dem ned til andre begreper, eller ved å finne frem til en «reell» eller essensiell definisjon som sier noe om karakteren av det vi definerer. Et begrep med en «reell» definisjon har en bestemt karakter eller essens som gjør det til hva det er. Et eksempel på et begrep med en «reell» definisjon kan være «vann» fordi det henviser spesifikt til en bestemt ting i verden, nemlig H2O. Mange av de begrepene vi anvender i dagligspråket, betegner imidlertid ikke én enkelt, bestemt ting; de kan også ha andre typer definisjoner. Enkelte begreper har for eksempel funksjonelle definisjoner. Det vil si de defineres av hva de brukes til, og ikke av sin karakter/essens, for eksempel «kniv».
La os begynne med «upartiskhet», som er noe vi snakker om i karriereveiledning. Har upartiskhet noen «reell» definisjon? Hvis ja, hva betegner det helt spesifikt? Hvis ikke, hvilken tilnærming til definisjonen av det bør vi velge? Hvilke andre begreper vil det kunne påvirke? Hva med andre relevante begreper som «sosial rettferdighet», «mening», «formål», «verdi» eller «selvrealisering»? Hvordan skal vi definere disse, og hva knytter disse begrepene til karriereveiledningspraksis?
Hva med innholdsrike begreper som «verdien av arbeid»? I ulike filosofiske svar dukker uttrykk som meningsfullhet, verdighet og autonomi opp når vi plukker fra hverandre «verdien av arbeid», men hver av disse er i sin tur komplekse begreper. Finnes det en «reell» definisjon på godhet? Karriereveilederen Donald Lush (2018) hevder at ideer om det gode er utilstrekkelig studert på karriereområdet, selv om det står sentralt i karriereveilederes arbeid. Hvis vi i vårt arbeid med karriereveiledning søker å bidra til det gode i intellektuell, moralsk eller medborgerlig forstand, hvordan skal vi forstå eller oppnå dette hvis «godhet» ikke har noen «reell» definisjon?
Videre, hvordan skal vi forstå meningen med utdanning som et begrep og dens sammenheng med karriere og jobbmuligheter? Veiledere søker kunnskap gjennom refleksjon for å utvikle sin praksis, men hva skiller kunnskap fra overbevisning eller oppfatning? Har kunnskap en «reell» definisjon? Hvordan vet vi at vi har det? I sammenheng med karriereveiledningens kjerneverdier, som å unngå forutinntatthet og fordommer, og fremme kompetanse, troverdighet, likhet og upartiskhet, er dette spesielt relevante spørsmål.
Dialog
Dialog – en samtale mellom minst to perspektiver (Ewegen, 2018) – har vært en hjørnestein i filosofisk aktivitet siden oldtidens Hellas. Ifølge skriftene til Platon (2018) og andre var Sokrates berømt for sin metode for å engasjere andre gjennom dialog og spørsmål. Han benyttet denne prosessen innovativt for å utforske begreper og avdekke deres kompleksitet for å fremme en bedre forståelse. Bertrand Russell bemerket at i filosofien «består den første vanskeligheten i å se at problemet er vanskelig» (2001), og Sokrates’ form for filosofisk dialog er utformet slik at denne vanskeligheten kan komme til syne. Våre dagers sokratiske metode er en form for samarbeidende resonnerende dialog, der det stilles spørsmål for å stimulere til kritisk tenkning og trekke ut ideer og underliggende antakelser.
Gruppeveiledning har blitt stadig vanligere sammenlignet med arbeid med den enkelte veisøker, og det finnes mange og gode argumenter for at denne formen har fordeler (Meldrum, 2021; Edwards, 2024). Den har som formål å gi muligheter til å utvide perspektivet og forstå deltakerne på en måte som ikke er lett å gjenskape i en-til-en veiledning (Pyle & Hayden, 2015). Derfor passer den sokratiske metoden som en aktivitet i gruppeveiledning.
En strukturert tilnærmingsmåte til denne formen for dialog er blitt foreslått av den britiske organisasjonen Society for the Advancement of Philosophical Enquiry and Reflection in Education (Sapere) (2022) som Philosophy for Children and Communities (P4C) (se mer informasjon i faktaboksen). Det finnes forskningsresultater som antyder at deltakere som er med på P4C, utvikler evnen til å respektere andres oppfatninger (EEF, 2021), tenke selvstendig og kritisk (Gregson et al., 2008), og resonnere både verbalt og ikke-verbalt (University of Dundee, 2001), noe som stemmer godt overens med karriereveiledningens mål om å hjelpe veisøkerne til å oppnå klarhet og innsikt (Kauffeld et al., 2022). Forskningen antyder også at deltakelse i den sokratiske metoden kan bidra til å utvikle en følelse av tilhørighet og fellesskap blant de som deltar i dialogen (Altorf, 2019).
Ved å stille spørsmål som utforsker de verdiene og overbevisningene som former deltakernes tanker, søker veilederen å gi dem en sjanse til å kartlegge sine intuisjoner, utfordre sammenhengen i sine verdier, presentere seg selv og hva de tror på, og avdekke sine antakelser (Centre for Teaching and Learning, 2003). Dette passer godt til karriereveiledningsområdet, som omfatter å gi støtte til veisøkerne til å oppdage seg selv, finne mening og tilfredsstillelse, og forstå det store bildet (Hooley, Sultana & Thompson, 2017; Hambly, 2021).
Dialektisk metode i karriereveiledning
Skillet mellom begrepene «dialog» og «dialektikk» er omstridt fordi dialektikkbegrepet har tatt mange ulike former. Her skal jeg drøfte én bestemt type dialektikk, slik den ble skapt av den tyske filosofen Hegel på 1800-tallet. Denne metoden har ikke bare blitt benyttet innen filosofi, men også på andre områder, som politikk, kunst, religion og naturvitenskap, og den kan også være nyttig på andre av dagliglivets områder, som for eksempel karriere og mellommenneskelige forhold (Reuter, 2023).
Hegels dialektikk er en diskusjonsmetode som består i å utlegge en motsigelsesprosess mellom to motsatte parter. Hegel var utilfreds med åpen dialog som metode til å finne svar fordi den tenderte mot skeptisisme, og ønsket å utvikle en diskusjonsmetode som var mer vitenskapelig. Han utviklet derfor en struktur som var rettet mot en lineær evolusjon eller utvikling fra mindre sofistikerte definisjoner eller synspunkter til mer sofistikerte, og i hovedtrekk går den som følger (Maybee, 2020):
- Tese: Forståelsesøyeblikket er et øyeblikk av fastholdelse, der et begrep eller en form har en tilsynelatende stabil definisjon eller bestemmelse.
- Antitese: Det «dialektiske» øyeblikket er et øyeblikk av ustabilitet. I dette øyeblikket kommer en begrensning ved den første forståelsen til syne, og det som syntes å være fast, går over til sin motsetning.
- Syntese: Det «spekulative» øyeblikket fanger enheten i motsetningen mellom de to første, og bygger en ny forståelse som er det positive resultatet av deres oppløsning eller omforming.
Tese og antitese utgjør to sider av samme sak; de er en idé/tanke og dens motsetning, og når disse to tingene interagerer, finnes det en mulighet for endring. Ved å anerkjenne ideens motsetning tvinger den tenkeren til å overveie et bestemt aspekt som ikke var til stede i forståelsen av den opprinnelige ideen. Gjennom den dialektiske prosessen kan en tenker erkjenne disse svakhetene, og dermed bruke den forbedrede forståelsen til å utvikle en «spekulativ» idé som er mer sofistikert. Dette betraktes som en evolusjonær prosess. Selv om alle dialektiske øyeblikk ender i en syntese, vil denne syntesen deretter kunne bli vår nye tese, som igjen kan bli testet.
I forbindelse med karriereveiledning kan denne typen filosofisk aktivitet for eksempel anvendes i en samtale med en enkelt veisøker; det oppstår en mulighet for å utfordre veisøkeren. For eksempel beskriver Egans «Skilled Helper»-modell tre anerkjente stadier i karriereveiledning: utforsking, utfordring og handlingsplanlegging (Egan, 2002). På utfordringsstadiet «blir veisøkeren oppfordret til å overveie nye muligheter og perspektiver» (Nelson, 2007, s. 4).
Ta for eksempel begrepet «suksess». En veisøkers forståelse av dette vil kunne bli identifisert og uttrykt i et øyeblikk av fastholdelse, og vedkommende vil mest sannsynlig ha en bestemt forståelse (tese) av denne ideen. Overveielser rundt karrieremessig suksess som et konstrukt og den objektiviteten dette har, vil imidlertid variere, og ved å legge frem en utfordring knyttet til dette vil det kunne avdekkes at veisøkerens tese er utilstrekkelig eller inkonsekvent. Veilederen og veisøkeren kan dermed bruke den dialektiske prosessen til å utforske styrker og svakheter i de to motstridende ideene, og prøve å komme frem til en syntese.
Hegel mente at virkeligheten og våre tanker og ideer alle var viklet inn i hverandre, og fordi virkeligheten alltid er i endring og dialektisk av natur, må våre ideer endre seg og utvikles for å søke etter sannheten. I stedet for å betrakte problemer eller ideer som veisøkerne bringer med seg, som hindringer på veien, benytter den dialektiske tilnærmingen utfordringer som en utløser av endring; en mulighet til å oppnå bedre forståelse og bringe frem ny innsikt. Dette er helt på linje med Ali og Grahams (1996) syn på veiledning som en form for navigering, der veilederen hjelper veisøkeren med å oppnå en bedre forståelse av seg selv og finne sin egen vei fremover.
Karriereveiledning som filosofi
De tre aktivitetene som er beskrevet ovenfor, er eksempler på hvordan man potensielt kan betrakte arbeid med karriereveiledning som filosofi. Det kan hende at karriereveiledere som leser dette, kan peke ut elementer av én eller flere filosofiske metoder i sitt pågående arbeid. Jeg hevder at refleksjon over hvordan disse aktivitetene kan innarbeides på en mer informert, målrettet og eksplisitt måte, vil kunne gi et verdifullt tilskudd til praktisk karriereveiledning. Til syvende og sist omfatter filosofisk aktivitet en tenkemåte som innarbeider de fire R-ene: responsivitet, refleksjon, resonnering og revurdering, slik at vi kan handle klokere og forbedre vår livskvalitet (The Philosophy Foundation, 2024). Er det ikke i stor grad dette karriereveiledning handler om?
Gjesteredaktør Dr Gill Frigerio, University of Warwick, har bearbeider og redigerer en rekke artikler om karriereveiledning sett i sammenheng med andre fagområder.
Les originalteksten på engelsk.
Skriv ut
