Karrierevalg, som valg av studie eller jobb, er blant de mest betydningsfulle beslutningene vi tar fordi de kan påvirke vår trivsel og livskvalitet i lang tid fremover. Når jeg møter veisøkere, oppgir mange at de har tatt lite gjennomtenke karrierevalg, ofte basert på hva «alle andre» gjorde. Å ta valg basert på hva «alle andre» gjør, kan være et uttrykk for mimetisk begjær – at vi hermer etter andres ønsker. Hvordan kan du som veileder bidra til at veisøkeren unngår å bli påvirket av andres drømmer, og heller tar autentiske valg forankret i egne verdier?
Erfaring fra praksis
De siste månedene har jeg fordypet meg i pensumet fra karriereveiledningsstudiet, og forsøkt å sette det i sammenheng med det jeg lærte på psykologistudiet. Jeg ønsket å anvende denne kunnskapen i praksis, og benyttet meg av muligheten til å veilede personer i min omgangskrets. Caset om «Synne» i denne artikkelen bygger på denne erfaringen.
Mimetisk begjær
Filosofen René Girard (1987) introduserte begrepet mimetisk begjær, som beskriver vår tendens til å etterlikne andres ønsker. Når vi ser andre ønske eller etterstrebe noe, kan det trigge et tilsvarende ønske i oss selv selv om vi opprinnelig ikke hadde interessen. Moteverdenen er en god illustrasjon på dette fenomenet. Når en kjendis eller influenser dukker opp i et antrekk, blir det raskt ettertraktet, ikke nødvendigvis fordi mange virkelig trenger dette antrekket, men fordi de vil ha det samme som «alle andre».
På samme måte påvirker mimetisk begjær karrierevalg. Teknologistudier har hatt en kraftig økning, trolig påvirket av suksesshistorier fra teknologigründere, som i medier og på sosiale plattformer fremstilles som inspirerende, frie og suksessfulle. Algoritmer som styrer innholdet på sosiale medier, kan bidra til å fremstille enkelte karrierer som «riktige» eller mer ettertraktede enn andre. Enkelte velger nok teknologi for å etterligne livsstilen, snarere enn på grunn av en genuin interesse for faget.
Ifølge VG.no er juss blant de mest populære studiene i Norge i 2024, med over 2100 søkere til bare 224 plasser på Universitetet i Oslo. Mange søker seg til juss på grunn av gode jobbmuligheter og attraktiv lønn, men dette gir også rom for spørsmålet: Er det reelle interesser som driver etterspørselen, eller lar søkere seg påvirke av samfunnets definisjon av status og suksess?
Et eksempel på feilvalg
Når karrierevalg preges av ytre påvirkninger som mimetisk begjær, kan vi ende opp i jobber som gir lite engasjement og lav trivsel. «Synne» (anonymisert navn) er et godt eksempel. Hun valgte å bli flyvertinne, både på grunn av morens positive omtale av yrket og fordi hun lot seg fascinere av det glamorøse inntrykket av flyvertinnenes livsstil. Etter to år i jobben opplevde hun store søvnvansker, og ble sykmeldt. På dette tidspunktet søkte hun karriereveiledning.
I et av de første møtene snakket vi om hva som kunne ha påvirket Synnes valg. Det kom fram at Synnes mor hadde drømt om å bli flyvertinne, men fikk tvillinger i ung alder, og hadde store omsorgsoppgaver som ikke kunne kombineres med en turnusstilling. Moren oppfordret Synne til å gripe sjansen om den kom. Selv om Synne ikke var spesielt interessert i yrket, lot hun seg friste av den tilsynelatende glamorøse «alltid-på-farten»-livsstilen. Hun hadde sett for seg flyvertinner som blide, velkledde og vakre. Da muligheten kom, startet hun på kurs for kabinpersonale, og var snart i full jobb.
Arbeidshverdagen viste seg å være krevende med lange dager, fysisk belastende oppgaver og lav lønn. Etter lengre tids sykemelding oppsøkte Synne karriereveiledning for å få hjelp til å sortere tanker omkring yrkesvalget. Etter dette første møtet dreide de påfølgende samtalene seg om å utforske Synnes indre motivasjon i håp om at Synne kunne gjøre et mer autentisk karrierevalg.
Autentiske karrierevalg
I karriereveiledning kan selvbestemmelsesteorien (SDT), utviklet av motivasjonsforskerne Edward Deci og Richard Ryan, brukes til å hjelpe veisøkere med å ta valg i tråd med egne verdier (indre motivasjon) fremfor å styres av ytre press (ytre motivasjon). Teorien fremmer tre grunnleggende behov som må tilfredsstilles for at vi skal trives i en jobb: autonomi, kompetanse og tilhørighet. Gjennom å reflektere over disse behovene i samtaler og øvelser kan karriereveiledere bidra til at veisøkere gjør mer autentiske karrierevalg.
Autonomi: Velg karriere basert på dine verdier
Autonomi betyr å velge ut fra egne verdier og ønsker uten å la seg styre av andres ønsker og forventninger. Når vi tar karrierevalg forankret i våre egne verdier, øker sjansene for at vi trives i karrieren. En studie av psykologene Amy Wrzesniewski, Clark McCauley, Paul Rozin og Barry Schwartz fant at personer som betraktet jobben sin som et «kall», og opplevde at jobben var i samsvar med deres verdier og mål med livet, oppga høyere grad av jobbtilfredshet, motivasjon og generell livskvalitet sammenlignet med dem som oppfattet arbeidet som «bare» en jobb.
Edgar Scheins karriereanker
En måte å reflektere over egne verdier er gjennom å identifisere våre «karriereankere». Ifølge Organisasjonspsykolog Schein utvikler vi et karriereanker over tid, gjennom erfaringer og refleksjon over hva som er viktig for oss i arbeidslivet. De åtte karriereforankringene representerer ulike behov og preferanser, og beskrives her veldig kort:
- Teknisk/faglig kompetanse: verdsetter å fordype seg i sitt felt.
- Generell ledelseskompetanse: verdsetter ansvar og lederrollen
- Autonomi/uavhengighet: verdsetter frihet i arbeidet.
- Trygghet/stabilitet: verdsetter forutsigbarhet.
- Entreprenørskap/kreativitet: motiveres av å skape og eie prosjekter.
- Service/dedikasjon til en sak: vil bidra med noe meningsfullt til samfunnet.
- Utfordring: søker stadig nye utfordringer.
- Livsstil: prioriterer balanse mellom jobb og fritid.
Scheins bok fra 1992 består blant annet av et spørreskjema og en intervjudel for kartlegging, og kan være et godt utgangspunkt for å hjelpe veisøkere med å identifisere sine egne karriereforankringer. Men disse oppgavene er relativt tidkrevende. I en travel hverdag kan man i stedet bruke gratis nettbaserte spørreundersøkelser, eller veilederen kan presentere de åtte forankringene, og hjelpe veisøker med å reflektere over hvilke som appellerer mest. Gjennom sistnevnte metode oppdaget «Synne» at forankringen hennes først og fremst lå i trygghet/stabilitet og service/dedikasjon til en sak, noe som ledet henne til å utforske karrieremuligheter innen sosialt arbeid.
Selv om Scheins teori gir en nyttig oversikt, er kategoriene relativt smale, og favner kanskje ikke alle. Kategoriene kan da presenteres som et utgangspunkt for refleksjon og ord på hva som er viktige verdier. Dette er kun ett av mange nyttige verktøy med mål om å kartlegge verdier.
Kompetanse: Velg en karriere hvor du kan utvikle og bruke dine ferdigheter
Det andre grunnleggende behovet, kompetanse, handler om å føle mestring og utvikling. Vi trives med arbeidsoppgaver vi mestrer – og motsatt. For å møte dette behovet blir veilederens oppgave å kartlegge de ferdighetene veisøker allerede har, og hvilke ferdigheter veisøker ønsker å utvikle.
Kompetansesirkelen
Det finnes mange måter å kartlegge kompetanse på, for eksempel gjennom refleksjonsspørsmål eller ved å benytte ferdighetstester. Vi benyttet vi en kompetansesirkel inspirert av et verktøy som er presentert på NTNU sine hjemmesider. Den reviderte versjonen består av følgende kategorier:
- Faglig og akademisk kompetanse: Hva har du lært, og hvilke ferdigheter kan du overføre til ulike jobber?
- Erfaring fra arbeid, verv og fritid: Hva har du lært gjennom tidligere arbeidsoppgaver og ansvar?
- Personlige egenskaper: Hvilken rolle tar du i team, hva motiverer deg, og hvordan håndterer du stress?
«Synne» lagde en liste over sine ferdigheter og plasserte dem i sirkelen. For veisøkere som synes det er vanskelig å beskrive egne ferdigheter, har jeg erfart at det kan være nyttig å gi eksempler som «aktiv lytting», «evnen til å forklare komplekse emner» eller «evnen til å organisere» for å få samtalen på glid. Når det gjelder faglig og akademisk kompetanse, kan det være lurt å se på emnebeskrivelser fra gjennomførte studier. For personlige egenskaper kan veisøker hente tilbakemeldinger fra betrodde personer i omgangskretsen, men det finnes også flere gode verktøy til dette formålet, som for eksempel personlighetstesten NEO-PI. Kompetansekartleggingen hjalp «Synne» med å identifisere sine sterke sider, særlig innen kommunikasjon og relasjonsbygging.
Tilhørighet: Velg karriere der du kan oppleve fellesskap
Behovet for tilhørighet handler om å finne et fellesskap og samhold på arbeidsplassen. Det handler ikke om å følge flokken, men om å finne et miljø der man «føler seg hjemme».
Spørsmål som «Hvilken type arbeidsmiljø motiverer deg», «Foretrekker du temaarbeid eller selvstendig arbeid?» og «Hvordan ønsker du å bli vurdert i jobben?» hjelper veilederen med å lede veisøkeren til hva som er viktig. Svarene på disse refleksjonsspørsmålene pekte på at «Synne» ønsket et arbeidsmiljø preget av samarbeid og støtte fra kollegaer, hvor hun ønsket å bli vurdert på prosess fremfor sluttresultat. Denne innsikten ledet oss til å utforske yrker innen helse- og sosialsektoren, hvor teamarbeid og støtte til medmennesker er sentrale elementer.
Vi kan ikke alltid vite om en jobb vil skape følelsen av tilhørighet, men vi kan ta aktive grep for å finne ut hvor veisøker sannsynligvis vil trives best. Ved å utforske arbeidskulturen i ulike bransjer, for eksempel gjennom bedriftsbesøk eller samtaler med ansatte, kan vi få verdifull innsikt i ulike miljøer. Selv korte telefonsamtaler kan gi viktig informasjon når tiden er knapp. Frivillig arbeid kan også være en nyttig arena for å oppleve arbeidsmiljøer i praksis.
Etter samtaler med ansatte i helse- og sosialsektoren og en nøye vurdering av egne verdier, egen kompetanse og eget behov for tilhørighet bestemte «Synne» seg for å starte på sosionomutdanning. Med et valg forankret i det som virkelig betyr noe for henne, er sjansene gode for at hun har funnet en karrierevei som kan gi trivsel og motivasjon.
Et rammeverk for autentiske og meningsfulle valg
Vi påvirkes alle av våre sosiale nettverk, sosiale medier og kulturelle trender. Dette er helt naturlig, og trenger ikke nødvendigvis å være problematisk. Likevel kan jakten på status eller suksess slik den defineres av andre, føre til karrierevalg som ikke gjenspeiler våre egne ønsker og verdier. På lang sikt kan slike valg, basert på ytre forventninger, føre til misnøye og uhelse. Når vi derimot tar karrieresteg som er i tråd med behovene for autonomi, kompetanse og tilhørighet, øker sannsynligheten for en bærekraftig karrierevei.
Det er nettopp disse behovene som er grunnleggende for trivsel og motivasjon i arbeidslivet, ifølge selvbestemmelsesteorien. Karriereveiledere kan derfor bruke denne teorien som et rammeverk for å hjelpe veisøkere med å ta autentiske og meningsfulle karrierevalg. I artikkelen utforsker jeg hvordan selvbestemmelsesteorien kan brukes i praksis, med noen eksempler på metoder som kan inspirere veiledere til å utvikle egne tilnærminger.
Referanseliste
Girard, R (1987). Things Hidden Since the Foundation of the World. Stanford University Press.
Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2000). Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, social development, and well-being. American Psychologist, 55, 68-78.
Schein, E. (1992). Karriereforankringer: Bli kjent med dine egentlige verdier. Universitetsforlaget
Wrzesniewski, A., McCauley, C., Rozin, P., & Schwartz, B. (1997). Jobs, careers, and callings: People's relations to their work. Journal of Research in Personality, 31(1), 21-33.
https://www.ntnu.no/karriere/kjenn-din-kompetanse
https://www.vg.no/nyheter/i/B00pql/de-vanskeligste-studiene-aa-komme-inn-paa-i-2024
https://www.tekna.no/aktuelt/unge-flokker-seg-rundt-teknologistudier/
Skriv ut
