Da Gilda Seddighi begynte å forske på denne tematikken for noen år siden, fikk hun det hun selv betegner som et sjokk.
– Norge blir sett på som et land som er helt i front når det gjelder å kjempe for likestilling. Men når man ser på utdanningsvalg, så blir det veldig annerledes, sier Gilda Seddighi, som er forsker ved forskningsstiftelsen NORCE.
Begrenser unges muligheter
Gilda Seddighi og kolleger ved NORCE og Vestlandsforskning publiserte nylig en rapport om kjønnsutradisjonelle utdanningsvalg på oppdrag av Bufdir.
85 prosent av alle sysselsatte i Norge arbeider i et yrke der det ikke er kjønnsbalanse. Det vil si i et yrke der det er mer enn 60 prosent av enten kvinner eller menn. På noen områder av arbeidslivet er dette ekstra tydelig. Kvinner er svært underrepresentert i realfag og tekniske fag, mens menn er svært underrepresentert i helse- og omsorgssektoren.
Forskerne påpeker at den skjeve kjønnsfordelingen i praksis begrenser unges muligheter og tilgang til kompetanse i arbeidslivet. Det reduserer også mangfoldet blant ansatte på tvers av yrker og sektorer.
Økonomisk forklaring
– Vet man noe om hvorfor Norge skiller seg såpass mye ut?
– Et argument har vært at Norges gode økonomi har gjort det unødvendig for kvinner å velge utradisjonelt. Dette har bidratt til å dreie fokuset mer mot individuelle valg, snarere enn på hvordan samfunnet kan legge bedre til rette for mindre tradisjonelle valg, sier Gilda Seddighi.
Hun og kollegene intervjuet blant annet skoleledere, lærere, rådgivere (karriereveiledere) og elever. Det viste seg å være sprikende oppfatninger om det i det hele tatt er ønskelig at skolene skal ha et mål om mindre kjønnstradisjonelle utdanningsvalg. Tydeligere retningslinjer på dette feltet kunne ha bidratt til at temaet ble prioritert høyere, hevder forskerne.
Flere barrierer
I rapporten beskriver de flere barrierer mot at utdanningsvalg og kjønn får større oppmerksomhet i skolen. En slik barriere er at temaet ofte havner i skyggen av to andre hensyn som fremstår som mest fremtredende i intervjuene: målsettingen om at elevene skal fullføre videregående opplæring, og lokale ønsker om at de skal bli boende i hjemkommunen. Det sistnevnte gjelder særlig distriktskommuner.
– Dette handler om viktige dilemmaer, men kan man håndtere dem på en annen måte? Spør Gilda Seddighi.
– Slike hensyn trenger ikke nødvendigvis å konkurrere, men det er viktig å finne måter å redusere omfanget av disse dilemmaene.
Et tydelig funn i prosjektet var også at rådgivere og lærere er mest opptatt av hva elevene interesserer seg for i utgangspunktet.
– Da spurte vi: «Men hvorfor har de disse interessene?». Og det var for noen et rart spørsmål, sier Gilda Seddighi.
Kvier seg for å ta opp temaet
Enkelte rådgivere fortalte at de kviet seg for å ta opp temaet fordi noen foreldre reagerte negativt. Flere av disse rådgivere mente at det handlet vanligvis mest om gutter og yrkesstatus, sier Gilda Seddighi.
– At unge gutter velger noe som blir sett på som et «jentevalg», innebærer en mye større risiko for gutter enn at jenter velger kjønnsutradisjonelt, fordi mannsdominerte yrker ofte har høyere lønn og høyere status, sier hun og tilføyer:
– Dersom typiske kvinneyrker hadde hatt høyere lønn og status, ville foreldres negative reaksjoner sannsynligvis vært mindre utbredt. Dette kan antyde at motstanden mot kjønnsutradisjonelle valg ikke bare handler om kultur og normer, men også om strukturelle økonomiske insentiver.
Anbefalte helsefag
Elever fortalte forskerne at noen lærere og rådgivere ga uttrykk for svært tradisjonelle holdninger. Ei jente på 10. trinn sa for eksempel: «Jeg nevnte (til rådgiveren) at jeg ville bli bilmekaniker. Da sa han (rådgiveren) ‘Oj, det var veldig utradisjonelt’ og anbefalte at jeg heller burde velge helse. Jeg droppet flere samtaler (med rådgiveren), da jeg var sikker på at jeg ville velge TIF (Teknologi- og industrifag)».
– Dette er basert på enkeltintervjuer. Derfor kan jeg ikke si hvor utbredt disse holdningene er. Men samtidig ser vi at dette kommer opp som et argument også i andre forskningsprosjekter, at «sånn velger jenter og sånn velger gutter, og det kan vi ikke gjøre noe med», sier Gilda Seddighi.
Generelt velger ungdom utdanning basert på det de har kjennskap til fra før, ofte gjennom egne erfaringer eller foreldres jobb, betoner hun. En barriere til kjønnsutradisjonelle valg er derfor at det er veldig forskjellig hva ungdommene blir eksponert for.
Hospitering og rollemodeller virker
Nettopp derfor har flere tiltak, som gir elevene konkret erfaring med forskjellige yrker – også kjønnsutradisjonelle – vist seg å være virksomme, forteller hun.
– Basert på det som elevene har fortalt oss, så har hospitering og rollemodeller vært viktig for å velge annerledes. Det gjelder både gutter og jenter. Hospitering og bedriftsbesøk var viktig fordi det tidlig ga elevene mulighet til å få praktisk erfaring. Synlige rollemodeller var også noe både elever og lærere nevnte i intervjuene noe som understreker hvor viktig det er å kunne identifisere seg med noen når man tar valg.
Svært få kampanjer som handler om unge og utdanningsvalg er blitt grundig evaluert, ifølge rapporten. Ett av unntakene er kampanjen «Jenter og teknologi», som er i regi av NHO, NITO og Nasjonalt senter for realfagsrekruttering (NSR). Evalueringen av denne kampanjen, som ble utført av Vestlandsforskning og hvor Gilda Seddighi også deltok, viste at når ungdommer mangler støtte fra hjemmet eller skolen, kan dette tiltaket gi dem en helt ny innsikt og bidra til å synliggjøre teknologiske yrker som interessante og relevante.
Men evalueringen pekte også på at noen skoler var mindre positive til tiltak rettet mot bare «ett kjønn», noe som undergravde potensialet for kampanjen.
«Spydspisser»
– I rapporten nevner dere en elev som hadde erfart at jenter slutter på utdanningsprogram der de er eneste jente, for eksempel Teknologi- og industrifag. I senere tid har det også vært saker i media der unge mennesker har fortalt om belastninger ved å være den eneste av sitt kjønn på en arbeidsplass, for eksempel på fiskebåt. Skal vi forvente at unge arbeidstakere vil være «spydspisser» på vegne av samfunnet i noen yrker?
– Dette spørsmålet kom opp mange ganger i intervjuene. Hva er egentlig poenget med kjønnsutradisjonelle valg? Bør vi aktivt oppmuntre ungdommer til dette, selv om det kan medføre personlige kostnader? Min egen refleksjon er at samfunnet faktisk har et reelt behov for at både jenter og gutter velger annerledes i mange yrker. Et tydelig eksempel er barnehager, der mannlige rollemodeller er viktige for barna. Likevel er det en realitet at endring tar tid, og at noen må bære byrden av å gå foran. Spørsmålet er ikke bare hvem som skal ta denne kostnaden, men hva vi som samfunn gjør for å minimere den – og hvordan vi kan legge bedre til rette for dem som velger utradisjonelt, sier Gilda Seddighi.
«For sent» i videregående
Ett av funnene forskerne bet seg merke i, var at mange – både rådgivere og lærere – mente det var «for sent» å jobbe med å bevisstgjøre ungdom om denne tematikken i videregående. Rådgivere i videregående «var tydelige på at valgene var tatt når elevene kom til dem».
Uansett hva man måtte mene om akkurat dette, så understreker Gilda Seddighi betydningen av faget utdanningsvalg i ungdomsskolen. Hun understreker også at forskergruppen ikke har evaluert faget utdanningsvalg.
– Men i intervjuene kommer det fram at det er store forskjeller mellom skolene. Noen steder brukes timene aktivt til å diskutere temaer som dette, mens andre skoler fyller dem med helt andre aktiviteter. Likevel vil jeg understreke at dette faget er en viktig arena for å legge til rette for at både jenter og gutter skal kunne velge annerledes.
Skriv ut
