I en artikkelserie på Veilederforum om karrierefaglig teori og metode i praksis har karriereveiledere fra ungdomsskole, videregående skole, karrieresenter, Nav og høyere utdanning i fem ulike artikler tatt utgangspunkt i teori, og vist hvordan teori støtter dem i samtaler og i valg av metode.
I artikkelserien har vi blitt vi kjent med ulike teoretikere, teorier og metoder: Gottfredson i ungdomsskolen, Krumboltz og «happenstace» på videregående, Bandura og hans mestringsteori i Nav, Donald Super i karrierelæring for stipendiater og narrativ metode til konstruksjon av nye og mer håpefulle fortellinger sammen med flyktninger. Det finnes ikke en fasit på hva som fungerer best, og i praksis brukes kanskje mange ulike teorier og metoder i en enkelt samtale.
Målet er å øke mulighetsrommet til veisøker, og utvide veisøkers kompetanse til selv å navigere sin egen karrierevei. Uten et teoretisk fundament blir det tilfeldig om veileder kan møte veisøkere der de befinner seg.
Metodefrihet krever kunnskap og kompetanse
Paradoksalt nok stiller metodefrihet kanskje enda høyere krav til veilederens kompetanse enn en strengt styrt metodikk ville gjort. Ifølge Handal og Lauvås' veiledningsmodell, også kalt handlings - og refleksjonsmodellen, er veilederens kompetanse som et stillas rundt veisøkeren. For en utenforstående kan en veiledningssamtale se ut som en naturlig dialog, men under overflaten foregår det en kontinuerlig analyse av veisøkers behov.
Denne underliggende kompleksiteten og profesjonaliteten i karriereveiledningen utdypes blant annet i antologien Ikke bare god å snakke med fra 2024, som handler om profesjonaliseringen av karriereveilederrollen. Antologien undersøker blant annet ulike kompetanser en karriereveileder kan ha bruk for i sin arbeidshverdag. Redaktørene bak antologien understreker viktigheten av karrierefaglig kompetanse i forordet: En karriereveileder må kunne vurdere forskjellige metoder for kartlegging og samtale for å bistå veisøkeren på best mulig måte.I tillegg fremhever de at den enkelte veileder har stor metodefrihet, men at denne friheten forutsetter at man har karrierefaglig kompetanse.
Karrierefaglig teori er ikke statisk, men utvikles kontinuerlig i tråd med samfunnets endringer og individers behov. I en artikkel om hvorfor teori innenfor karriereveiledning er i endring, og læring ofte er en del av perspektivet i karriereveiledning, skriver Ingela Bergmo-Prvulovic at karriereveiledning tradisjonelt har blitt planlagt og utført som en lineær prosess, jamfør eksempelvis Donald Supers livsregnbue. Men som Cathrine Hollekim Lekven viser i sin artikkel Med Krumboltz som følgesvenn, er det tydelig at veiledning allerede i skolesystemet har pensjonert den lineære tenkningen.
John Krumboltz er forskeren som fastslo at «happy accidents» kan brukes bevisst som en karrierestrategi i form av «happenstances». Happenstances (på norsk «planlagte tilfeldigheter») er en teori om at det i praksis ikke er mulig å planlegge et karriereløp systematisk. Metoden for happenstance innebærer at veisøker posisjonerer seg for tilfeldighetene. Under en veiledning vil denne teorien i praksis bety at tilfeldigheter oppstår, men det er større sjans for at tilfeldighetene finner veisøker hvis veisøker selv oppsøker situasjoner som muliggjør det.
Teorien om happenstace er videreutviklet i kaosteori for karriereveiledning, som overfører fysisk kaosteori til karrierveiledningsfeltet. Denne teorien viser at karriereutvikling ikke er lineær, men heller sirkulær, og at små påvirkninger kan medføre store samfunnsendringer. I en kompleks verden som stadig er i endring, trenges nye måter å se karriereveiledning på.
Frihet under faglig ansvar
Når vi som karriereveiledere skal møte veisøkere der de er, krever det en omfattende «verktøykasse» av metoder og evnen til å innpasse ulike teorier. Behovet for kompetanse blir særlig tydelig når vi ser på spennet i arenaer der karriereveiledning foregår. Det teoretiske fundamentet forener oss karriereveiledere, uansett hvilken sektor vi jobber i. Samtidig må en veileder ha den analytiske kapasiteten til å «lese» den unike konteksten.
I skolen handler det ofte om å støtte identitetsutvikling og valgkompetanse hos unge, mens en veileder i Nav må navigere i et komplekst landskap av formelle krav, juridiske rammer og personlige barrierer. Uten høy kompetanse risikerer metodefrihet å bli tilfeldig eller preget av veilederens egne preferanser, snarere enn veisøkerens behov. I de nasjonale kompetansestandardene for karriereveiledning blir nettopp det å kunne vurdere ulike karrierefaglige teorier og metoder, og hvordan de best kan brukes i praksis, løftet fram. Det fremheves her at karriereveilederen anvender karriereteori til å utvikle og berike perspektiver i veiledningen og gjøre bevisste og tilpassede metodevalg.
I norsk sammenheng har karriereveiledning som fagfelt gjennomgått en kraftig profesjonalisering. Etableringen av det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning har bidratt til dette. Dette rammeverket tydeliggjør at god veiledning ikke kan baseres på den enkelte veileders personlige preferanser alene. Å gi veiledning av høy kvalitet krever profesjonell kompetanse.
Kvalitet og etikk
Bevissthet om det etiske ansvaret i karriereveiledningssituasjonen er en del av den karrierefaglige kompetansen. Veilederen tar ansvar for karriereveiledningen ved kontinuerlig å reflektere over egne verdier, holdninger og metoder i møte med veisøkeren. Ivaretakelse av veisøkeren er et etisk ansvar, og ifølge kvalitetsrammeverket handler systematikk i veiledningen også om å ha et kritisk blikk på egen kompetanse og kontinuerlig vurdere behovet for kompetanseheving.
Metodefrihet og komplekse læringsprosesser krever kontinuerlig profesjonell refleksjon, gjerne i form av systematisk felles drøfting av utfordrende caser og kollegaveiledning for å ivareta det etiske ansvaret. Den etiske refleksjonsmodellen i kvalitetsrammeverket er en måte å systematisere den etiske refleksjonen på.
Den teoretiske ballasten er viktig for kvaliteten på refleksjonen. Når veilederen har god innsikt i ulike teoretiske perspektiver, blir det lettere å identifisere nytteverdien av de ulike metodene. Oda Notevarp Paulsen argumenterer i artikkelen Kollegaveiledning for karriereveiledere for at metodefrihet uten et teoretisk fundament fort kan føre til usikkerhet og tilfeldig praksis. Fagkompetanse handler også om å kjenne begrensningene ved en metode. Hvis man for eksempel bruker digitale verktøy eller KI i veiledningen, må man ha kompetanse til å vurdere algoritmisk bias (definert som ‘tilbøyelighet’ eller ‘forutinntatthet’) og hvordan dette påvirker veisøkerens handlingsrom. Denne typen refleksjoner er det nyttig å gjøre i et faglig fellesskap. Som tidligere nevnt er kollegaveiledning en metode, og Paulsen argumenterer sammen med Anne Holm-Nordhagen i artikkelen Kvalitetsutvikling i faglige nettverk: et deltagerperspektiv også for det faglige fellesskapet i nettverksstrukturer. Profesjonelle læringsfellesskaper er en metode til å avprivatisere faglige utfordringer og kollektivt skape en profesjonell identitet eller rolle. Det er også etikk.
Teori skaper perspektiver i praksis
Et bevisst teoretisk ståsted gjør at veilederen kan se bak de umiddelbare behovene veisøkeren har, og se problematikken i et større perspektiv. Det kan bidra til at veileder finner veier å gå sammen med veisøker som ellers ikke er umiddelbart synlige. I en tid der arbeidsmarkedet krever omstilling, må veilederen kunne anvende teori for å hjelpe individet med å bygge en robust og lærende identitet. Det er det karrierefaglige fundamentet som gjør det mulig å forstå hvordan læring henger sammen med individets selvbilde, motivasjon og evne til mestring.
Den profesjonelle utøvelsen av karriereveiledning hviler på kunnskap om teori og metode, etisk bevissthet og praktisk erfaring. Mens teori gir den nødvendige systematikken for å forstå underliggende prosesser, og bidrar med å gi verktøy og metoder til ulike situasjoner, sørger den etiske bevisstheten og det profesjonelle fellesskapet for at metodefriheten forvaltes med respekt for veisøkerens autonomi.
I denne artikkelserie har fem profesjonelle karriereveiledere vist hvordan teoretisk kunnskap i ulike settinger fungerer som ramme og struktur for veiledningen. De har vist med beskrivelser fra sin praksishverdag at metodefrihet ikke betyr at de navigerer uten metoder eller etter en fast oppskrift, men derimot at de kan vurdere hvilken metode som passer best til deres veisøkere i deres kontekst. Ulike teorier har ulike styrker og anvendelsesmuligheter. Kunnskap om karrierefaglige teorier er nødvendig for å evne å legge til rette for å ivareta den enkelte veisøkers behov i praksis. Det er en karriereveileders teoretiske kunnskap som gjør metodefriheten forsvarlig.
Kunstig intelligens (KI) har blitt brukt til research, referanseliste, språkvask og korrektur.
Kilder:
Bakke, Gry, Engh, Line E., Gaarder, Ingjerd, E., Gravås, Tonje F., Haug, Erik Hagaseth, Holm-Nordhagen, Anne, Schulstok, Torild, Thomsen, Rie (2020): Kvalitetsrammeverket for karriereveiledning. https://hkdir.no/karriereveiledning-og-utdanningsvalg
Bakke, I. B., Haug, E. H., & Hooley, T. (Red.). (2020). Mer enn bare en samtale: Karriereveiledning i et samfunnsperspektiv. Cappelen Damm Akademisk.
Bergmo-Prvulovic, I. (2022, 4. mai). Karriere og et arbeidsliv i endring – ulike perspektiver på kollisjonskurs. Veilederforum.no. veilederforum.no
Bright, J., & Pryor, R. (2011). The Chaos Theory of Careers: A New Perspective on Working in the Twenty-First Century. Routledge.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (u.å.). Kvalitetslaboratoriet. Kvalitetsrammeverket.no. kvalitetsrammeverket.no
Eide, T. & Aadland, E. (2008). Etikkhåndboka for kommunenes helse- og omsorgstjenester. Kommuneforlaget.
Haug, E. H. (2018). Karrierekompetanse (CMS) – et nordisk perspektiv. Veilederforum.no. veilederforum.no
Holm-Nordhagen, A. & Paulsen, O. N. (2025). Kvalitetsutvikling i faglige nettverk: et deltagerperspektiv. Veilederforum.no. https://veilederforum.no/artikler/teori/kvalitetsutvikling-i-faglige-nettverk-et-deltagerperspektiv
Højdal, L. & Poulsen, L. (2012) Karrierevalg Teorier om valg og valgprocesser. Schultz
Lauvås, P. & Handal, G. (2014). Veiledning og praktisk yrkesteori (3. utg.). Cappelen Damm akademisk.
Lekven, C. H. (2025). Med Krumboltz som følgesvenn. Veilederforum.no.
Michalowska, K. (u.å.). Rettferdige algoritmer. SINTEF. Hentet 2. juli 2026 fra https://www.sintef.no/ekspertise/digital/anvendt-matematikk/rettferdige-algoritmer/
Paulsen, O. N. (2023. Kollegaveiledning for karriereveiledere. Veilederforum.no.
Thomsen, R. (2014). Karrierekompetence og vejledning i et nordisk perspektiv: Karrierevalg og karrierelæring. Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL). Veilederforum.no
Skriv ut
