Fortellingens kraft – narrativ metode

I veiledningssamtaler med flyktninger opplever vi at de ofte har med seg verdifulle erfaringer, men mangler kompetansebevissthet og tro på egne ressurser i møte med det nye arbeidsmarkedet. Når veisøkerne ikke ser verdien av de erfaringene og ferdighetene de har, kan det gå utover motivasjonen og opplevelsen av mestring. Vi erfarer at dette lett kan føre til passivitet og manglende inkludering i arbeidslivet. 

Karriereveiledning skal ifølge Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning gi den enkelte mulighet til å utforske sin egen situasjon, ønsker og muligheter, samt bidra til at veisøker kan ta valg og komme i gang med å delta aktivt i samfunnet. 

Den tause kompetansen hos veisøker krever dialog, observasjon og refleksjon for å bli synlig, noe som kan være utfordrende i veiledningen når veisøker mangler begreper og bevissthet rundt egen kompetanse. Vi opplever at den narrative metoden er et effektivt verktøy for å bevisstgjøre veisøkere om egen kompetanse. Buskerud fylkeskommune og Nav Vest Viken har fått prosjektmidler fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (2023–2025) for å utvikle og dele verktøy, trene på samtalemetodikk og styrke relasjonskompetansen hos veiledere. Programrådgivere fra Læringssenteret Ringerike kommune er også deltakere i prosjektet. 

Hensikten er å styrke veiledernes kompetanse og ferdigheter slik at de kan avdekke taus kompetanse hos innvandrere med landbakgrunn 3. Målet er at flere får brukt sin kompetanse i arbeid, eller som grunnlag for å gjennomføre fag- og yrkesopplæring.

Et relasjonelt perspektiv

I sosialkonstruksjonismen forstås mennesker som relasjonelle vesener som skaper mening sammen, ifølge den amerikanske sosialpsykologen Kenneth J. Gergen. Siden dette ikke er én fast teori, brukes ofte samlebetegnelsen «sosial konstruksjon». Innen karriereveiledning har Mark Savickas’ karrierekonstruksjonsteori blitt plassert i en narrativ og konstruktivistisk tradisjon, der karriere forstås som meningsskapende prosesser snarere enn bare valg av yrke. Karriereutvikling skjer gjennom fortellinger der mennesker konstruerer mening om sine liv og valg via narrativer. 

Gergen mener at den relasjonelle prosessen er den primære, og det er i denne prosessen identitet formes. Fortellingen er i seg selv relasjonsskapende. Det gjør den narrative metoden særlig relevant i veiledning fordi det er individets fortellinger og kontekst som står i sentrum. I veiledningssamtalen deltar vi som veiledere aktivt i den samskapende prosessen, der veisøkers fortellinger og refleksjoner får plass og verdi. Dette perspektivet er verdifullt for karriereveiledning fordi det anerkjenner at identitet og mening utvikles i relasjon og dialog.

Narrativ metode og livshistorien

I prosjektet «I arbeid med rett kompetanse» bruker vi narrativ teori og metode for å identifisere kompetanse, verdier og motivasjon. Når erfaringer deles gjennom fortellinger, hjelper det oss med å forstå og bearbeide det vi har opplevd. Fortellingene gir oss et språk for å uttrykke hvordan vi ser på oss selv, andre og verden rundt oss, påpeker narrativforsker og sosiologen Anna Johansson. Spørsmålene vi stiller, er i seg selv en skapende prosess. Vi konstruerer virkeligheten sammen gjennom måten vi snakker om den og handler i forhold til den, ifølge Gergen. I veiledningsrommet synliggjør vi livsfortellingen ved å skrive stikkord på en livslinje. Når veisøker forteller livshistorien sin, bidrar livslinjen til å lage en struktur og skape sammenheng gjennom refleksjon og tilbakefortelling. Den narrative tilnærmingen bidrar til å finne alternative fortellinger som gir rom for håp, mestring og utvikling. 

Når veisøker ser sin historie i et nytt lys, skjer en endring:  

•  «Jeg har bare arbeidet hjemme» → «Jeg har tatt ansvar og løst oppgaver»
• «Jeg kan ikke så mye» → «Jeg har verdifulle erfaringer»
• «Jeg er usikker» → «Jeg har noe å bidra med» 

Dekonstruerende spørsmål blir for oss en inngang til å rekonstruere en ny dominerende fortelling. Spørsmålene åpner for ny innsikt, og gir veisøkerne mulighet til å utvikle en mer konstruktiv fortelling om seg selv. Narrativ rekonstruksjon kan styrke veisøkerens tro på egne ferdigheter og åpne for nye muligheter, men for at denne prosessen skal skje, er det avgjørende at veisøkerne føler seg trygge nok til å dele sin livshistorie. 

Relasjon og lytting som premiss

Relasjon er avgjørende for at en livsfortelling kan deles, utforskes og rekonstrueres. Det å fortelle er relasjonsskapende i seg selv. Vi forteller til noen, og hvordan dette blir møtt, påvirker hva vi våger å dele. Vår rolle som veiledere innebærer å vise ekte interesse og anerkjenne det som uttrykkes, både eksplisitt og mellom linjene. Det krever oppmerksomhet på nonverbale signaler, følelser og stemninger i samtalen. For å ivareta denne rollen er det viktig at vi utvikler ferdigheter i global lytting, analytisk forståelse, kultursensitivitet og etisk bevissthet. 

Carl Rogers setter ord på evnen til å lytte empatisk og helhjertet, og påpeker at det krever trening. Han sier i tillegg at «hvis vi virkelig lytter på denne måten, så er det en av de mest potente endringsagenter jeg kjenner til.»  På bakgrunn av dette mener vi det er viktig å undersøke observasjoner som blir gjort i veiledningen, og invitere inn til refleksjoner rundt observasjonene. Vi har derfor vært ekstra bevisste på bruken av lytting, og lytter etter det som ikke blir sagt, hvordan følelser blir uttrykt, og på tonefall, kroppsspråk og verdier. 

Savickas legger vekt på individets behov for støtte i møte med endringer, og hvordan man kan utvikle ny forståelse av seg selv og egne muligheter. Han ser karrieren som en personlig og subjektiv konstruksjon, formet gjennom tolkning av livshistorien. Vi er opptatt av at veiledningssamtalen er en relasjonell prosess. Veileder og veisøker skaper mening sammen basert på veisøkers erfaringer og fortellinger. Identitet og retning blir da et resultat av den relasjonelle prosessen, ikke noe som ligger ferdig i individet. I veiledningssamtalen betyr dette at veisøkerens refleksjoner og fortellinger kan få ny betydning når de deles, lyttes til og bearbeides sammen med veilederen. 

Rekonstruksjon av en veisøkers fortelling

En kvinne som var analfabet, fortalte at hun ikke hadde noe arbeidserfaring. Veilederen stiller spørsmål som får henne til å beskrive hverdagen i hjemlandet. Det kommer frem at hun har lært å sy kjoler av sin mor. Kvinnen underkommuniserte egne ferdigheter, og hadde ingen tro på at erfaringene kunne brukes i Norge. Veileder spør etter hvert om hun har bilder av arbeidet. Veisøker viser frem flere utrolig vakre håndarbeider, fylt med detaljer og presisjon. Veileder responderer på det som blir vist, tilbakeforteller hva hun ser, og sammen setter veileder og veisøker ord på hva det krever av kompetanse for å lære å sy disse kjolene, gjennomføre arbeidet og å selge kjolene i etterkant. 

Fortellingen ble rekonstruert med et språk for egenskaper, ferdigheter, motivasjon og læringsmetoder. Det skjedde en positiv endring i veisøkers kroppsspråk, og hun fikk et nytt narrativ fylt med ord for kompetanse som kan bidra til å bygge en ny arbeidsidentitet.   

Har dette verdi her? 

«Har dette verdi her?» er et utsagn fra en veisøker. Vedkommende hadde bodd over tjue år i en flyktningleir. Da veileder sa: «Fortell om tiden din i leiren», svarte veisøker at det hadde ingen spurt henne om før. Hun fortalte at hun hadde bidratt til å opprette jenteklasser og undervise. Hun hadde tatt ulike kurs som familiemekler, og samarbeidet tett med ulike internasjonale hjelpeorganisasjoner. Gjennom fortellingen undersøker veileder sammen med veisøker hvilke andre ord som kan bidra til å beskrive ferdigheter. Etter hvert har ord som organisering, planlegging, undervisningskompetanse, samarbeid, ledelse og problemløsning blitt en del av fortellingen. 

I rekonstruksjonen forsøker vi å gjøre livserfaringene om til kompetanse som er relevant i arbeidslivet.  Når en veisøker forteller: «Jeg har bodd i flyktningleir i mange år», kan dette forstås som en livssituasjon, men også som uttrykk for tilpasningsevne, overlevelsesstrategier, sosial kompetanse og evne til å håndtere usikkerhet. Ved å fortelle historien sin flere ganger og bli møtt av en veileder som lytter helhjertet og empatisk etter ressurser, får veisøker mulighet til å øke bevisstheten om egen kompetanse, og ikke minst få motivasjon og håp. Den erfaringsbaserte kompetansen bidro i dette tilfellet til at veisøker kunne presentere et tydelig kompetansegrunnlag i intervju og søknader. Det resulterte i ny jobb. 

Karriereveileder som medskaper av fortellingen

Narrativ metode er mer enn et verktøy, det er en holdning til menneskemøter. Med en sosialkonstruksjonistisk grunnforståelse ser vi språk og kunnskap som noe som skaper virkelighet, ikke bare beskriver den. Det betyr at måten vi snakker om ting på, former hvordan vi forstår oss selv og verden. Vi er karriereveiledere med et humanistisk grunnsyn og sosialkonstruksjonistisk perspektiv på jakt etter ressurser gjennom språk, relasjoner og aktive samskapende prosesser. 

Det er veisøkers fortelling vi utforsker sammen med veisøker. Når veisøker beskriver sine arbeidsplasser eller oppgaver, får vi som veiledere assosiasjoner og oppfatninger som vi må utforske. Vi må være bevisste på egne antakelser, møte veisøker med åpenhet og unngå å tolke fortellinger ut fra et ensidig vestlig perspektiv, særlig i møte med innvandrere. Vi forsøker å utforske mangfoldet av perspektiver og erfaringer. Det er viktig å være åpen for at mennesker tar valg og handler ut ifra ulike kulturelle bakgrunner. Vi bruker intuisjon, men har også respekt for at veisøker ikke vil eller kan fortelle alt. Når vi åpner dører til livshistorier, er det også viktig å kjenne vår rolle og vite når det trengs henvisning til andre instanser.  

Narrativer er personlige fortellinger som ikke alltid kan verifiseres. Det krever at vi som veiledere er bevisste på vår rolle som mottaker og medskaper av mening.  Alle har en historie, og i den historien finnes det verdifulle ressurser som kan bidra til læring, utvikling og deltakelse i samfunnet. Narrativ metode er et kraftfullt verktøy for kompetanseidentifisering, identitetsbygging og endringsarbeid. Metoden gir mulighet til å reflektere over erfaringer, valg og handlinger, og til å rekonstruere sin historie i et ressursperspektiv i fellesskap med veileder. 

I prosjektet har veisøkere fått mot og motivasjon til å søke jobber, gå på intervjuer og lære mer norsk for å kunne ta fagbrev eller starte utdanning. Vi mener at metoden skaper sterke positive endringer for individet som kan bidra til innenforskap og skape ringvirkninger i samfunnet.

Litteraturliste 

Aubert, A.-M., & Bakke, I. M. (2018). Utvikling av relasjonskompetanse: Nøkler til forståelse og rom for læring (2. utg., 3. opplag 2022). Cappelen Damm Akademisk. 

Dalene, K. (2022). Veiledning som relasjonell praksis: En studie av veiledning i høyere utdanning (Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge). USN Open Archive. https://openarchive.usn.no/handle/11250/2984284

Eriksen, T. H., & Sajjad, T. A. (2020). Kulturforskjeller i praksis: Perspektiver på det flerkulturelle Norge (7. utg.). Gyldendal Akademisk. 

Gergen, K. J. (2022). En invitation til social konstruktion (T. Bøgeskov, Overs.). Forlaget Mindspace. (Opprinnelig utgitt 2009).

Højdal, L. & Poulsen, L. (2012) Karrierevalg Teorier om valg og valgprocesser. Schultz.

Hørthe, Eirik (2021): Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til. Psykologisk.no. Fire lytteteknikker som alle gode lyttere burde kjenne til

Johansson, Anna (2005). Narrativ teori och metod: Med livsberättelsen i fokus. Studentlitteratur.

Lund, G. E. (2015). Socialkonstruktionisme i organisationer – kort fortalt. Dansk Psykologisk Forlag 

Veilederforum (red) (2016): Livshistorier i veiledningen. Veilederforum.no. https://veilederforum.no/artikler/teori/livshistorier-i-veiledningen

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. (2024, 22. april). Om karriereveiledning. HK-dir. https://hkdir.no/karriereveiledning-og-utdanningsvalg/om-karriereveiledning