Er drømmen å vie livet sitt til forskning, er første steget å ta en doktorgrad. En doktorgradsutdanning er både givende og krevende, og åpner for spennende stillinger i akademia, næringslivet og offentlig sektor, men det er ikke nødvendigvis en snorrett vei. Det norske arbeidsmarkedet er utfordret av økende internasjonal konkurranse, og det er kamp om de faste stillingene i akademia. Det er derfor viktig å få god karriereveiledning underveis slik at de alternative jobbene til en forskerstilling kan romme interessante perspektiver.
«Det opprinnelige målet da jeg startet doktorgraden, var å bli førsteamanuensis og deretter professor. Siden den gang har jeg vært mer og mer åpen for å utforske stillinger i næringslivet eller i andre sektorer, gitt de begrensede mulighetene i akademia.»
Uttalelser som denne hører vi stadig oftere når vi jobber med stipendiater. Det gjør noe med identiteten og selvoppfattelsen din når du opplever at plan A ikke lenger er oppnåelig.
Super og karrierevalg som passer inn i et liv
Donald Super deler sin karriereteori i tre dimensjoner: Tid, leverom og personlige verdier. Den første dimensjonen handler om tid, og at livet er i stadig endring. Som menneske er vi et produkt av vår fortid og våre forestillinger om fremtiden. Der vi befinner oss i livet, vil påvirke karrierevalgene våre: som ung, voksen, småbarnsforelder etc. Det samme gjelder for den dimensjon Super kaller leverommet. Her handler det om hvilke roller vi har i livet. Rollen som barn, ungdom, livspartner, omsorgsperson, venn, arbeidstaker og som samfunnsborger. Her vil både sosiale roller og offentlige roller, og prioriteringen mellom rollene, variere gjennom livet, og påvirke karrierevalgene.
Den siste dimensjonen handler vår selvoppfattelse. Selvoppfattelsen bygges over tid og i møte med andre og våre omgivelser. Vår selvoppfattelse er et resultat av både arv og miljø, og av vår egen oppfattelse av hva som er viktig, det vil si våre verdier. Super mener at våre verdier også ligger til grunn for våre interesser, og at verdiene er våre ledestjerner mot et meningsfullt og tilfredsstillende yrkesliv.
Super i praksis
Karrierevalget er ofte tatt når stipendiaten starter på en doktorgradsutdanning. Valget vil være knyttet til selvoppfattelsen, som kan romme verdien av å gjøre en forskjell gjennom forskning. Stipendiater vil ofte ha en sterk identitet knyttet til den fremtiden og det livsforløpet de ser for seg.
Supers tanke om at et godt karrierevalg skal passe inn i en persons liv, heller enn at livet blir tilpasset jobben, kan føre til utfordringer på flere plan. Når de verdimessige standardene settes på prøve, og karrierevalget for eksempel ikke er mulig fordi det er mangel på stillinger i akademia, kan stipendiaten oppleve usikkerhet, og miste mål og mening. I tillegg skjer livet også for stipendiatene. De får barn, blir syke og opplever samlivsbrudd etc. Endringer i livsrommet de befinner seg i (sosialt og geografisk), påvirker i stor grad videre karrierevalg.
Anbefalinger til deg som veileder
For deg som skal veilede denne sammensatte og krevende målgruppen, vil jeg presentere sju råd basert på egen erfaring og karriereteoretisk kunnskap.
Det første rådet handler om å starte tidlig med å gi god og relevant karriereinformasjon, slik at stipendiaten selv kan reflektere og planlegge karriereveien sin. Implementer informasjon om karrieremuligheter på faste tidspunkt og som en del av den obligatoriske opplæringsdelen i doktorgradsutdanningen. Å planlegge for det uforutsette og være positiv i møte med det ukjente er triggere for å ta strategiske grep for å styrke egen karrierebevissthet. Det å være utforskende og nysgjerrig, tilegne seg nye kompetanser, ha en fleksibel og åpen tilnærming til endringer vil bidra til en bedre håndtering av motgang, og til å styrke selvinnsikt. Ifølge Super møter vi hele livet på utfordringer. Noen utfordringer er en naturlig del av livet, andre krever utforsking og verdiveiledning for at stipendiaten finner frem til en ny yrkesidentitet.
Det andre rådet handler om å legge til rette for karriereaktiviteter underveis i doktorgradsløpet. Det innebærer for eksempel å tilby jevnlige kurs i generiske ferdigheter, arenaer for nettverksbygging og hospitering i andre sektorer eller karrieredager og karriereworkhops.
Det tredje rådet jeg vil komme med, er at planlegging og oppfølging er nødvendig. Den enkelte stipendiat må ha en individuell karriereplan der de kan formulere mål, ambisjoner og behov for oppfølging for å nå karrieremålene. Vær en aktiv sparringspartner! Mange er så oppslukt i forskningsprosjektet sitt at de glemmer å tenke på neste veivalg.
Hjelp stipendiaten å reflektere underveis
Bill Law og Anthony Watts sin DOTS-modell kan være et godt utgangspunkt for refleksjon i veiledningsarbeidet, og fungerer godt i sammenheng med Super. Modellen handler om å legge til rette for at veisøkere kan reflektere rundt hvilke egenskaper, verdier og ferdigheter de har, og på den måten bli bevisst egen formell og uformell kompetanse. Dermed kan veisøkerne bli bedre i stand til å ta gode valg, se hvilke muligheter de har, og bli bedre rustet til å håndtere overganger.
Snakk om karriere underveis, og hjelp stipendiaten med å reflektere over sine egne ferdigheter og identifisere sine kompetanser relatert til spesifikke jobbkrav. Det er mitt fjerde råd. Er stipendiaten god på prosjektledelse, kommunikasjon og problemløsning? Har stipendiaten utviklet gode samarbeidsnettverk, og kan overføre forskerkunnskap til et operativt arbeidsliv? For å bli en attraktiv aktør med forskerkompetanse i samfunns- og arbeidsliv forventes det at en person med doktorgrad også har ferdigheter som er etterspurt i arbeidsmarkedet. The European Competence Framework for Researchers, Research Comp, definerer 38 skills (ferdigheter) fordelt på syv kompetanseområder som en slags standard.
Det femte rådet handler om at samarbeid og nettverk er alfa og omega, både for stipendiatene og for oss som legger til rette for karriereutvikling for denne målgruppen. Hold deg orientert og oppdatert på arbeidsliv og forsking, og knytt kontakter utenfor eget hus. Det gir grobunn for utvikling av nye idéer og tiltak.
Arbeidslivsrelevans i veiledningen
Når avhandlingen er levert, kan det ta inntil et halvt år før stipendiaten kan disputere, avhengig av større eller mindre omarbeidinger med avhandlingen. Ansettelsesperioden er ofte på dette tidspunkt over, og de står egentlig på bar bakke dersom de ikke har skaffet seg en annen inntektskilde. Da er det i seneste laget å begynne å orientere seg på jobbmarkedet.
Jeg har spurt noen av USNs stipendiater om hva de har behov for av karrierestøtte for å realisere sine egne karrieremål:
«Jeg vet ikke, har ikke tenkt på det ennå. Er altfor opptatt med å få ferdig avhandlingen min.»
«Jeg tror jeg trenger hjelp til å forstå hva jeg egentlig kan etter fullført doktorgrad. Jeg synes det er vanskelig å beskrive for andre hvordan min forskerkompetanse er anvendbar andre steder.»
«Jeg trenger noen å sparre med, en mentor som har gått veien før og kan gi noen gode råd. Det er vanskelig når man ikke er norsk å kjenne til arbeidsmarkedet og hvilke stillinger man kan søke på».
Blant stipendiatene er det store individuelle forskjeller, og det er nettopp det som gjør at behovet for å tilby ulike karriereaktiviteter og individuell karriereveiledning for denne målgruppen er viktig. Det må være differensiert i samspill med arbeidslivsrelevans og den enkelte stipendiats situasjon og behov.
Et alumni-nettverk for doktorgradsstipendiater bidrar til å styrke potensielle jobbmuligheter i andre sektorer. De som har gått veien før, kan gi gode råd og være inspirerende mentorer og rollemodeller, som igjen forsterker identitets- og selvoppfattelsen (jamfør Supers teori) til stipendiaten. Et internt nettverk, der stipendiater på tvers av fagretning møtes og deler erfaringer knyttet til karrieremål, bør det også tilrettelegges for.
Det finnes en rekke gode og praktiske selvvurderingsverktøy for stipendiater og andre yngre forskere på nettet. Mitt sjette råd er at det kan være nyttig å teste ut noen karriereverktøy sammen med målgruppen, for eksempel på en karriereworkshop eller et karriereseminar.
Vær tilgjengelig for individuell karriereveiledning, er mitt siste råd. En individuell karriereveiledningssamtale bør utføres av en veileder med karrierefaglig kompetanse (intern/ekstern), og gi rom for å reflektere over valg, muligheter og begrensninger, og vurdere egne kompetanser og selvinnsikt i et relevant arbeidsperspektiv.
Kunnskap og kompetanse gjennom karrierelæring
Universitets- og høyskolesektoren har ikke ansvar for at alle gjennomfører en doktorgradsutdanning eller får en arbeidskontrakt. Likevel har institusjonen en forpliktelse til å bidra til at hver enkelt ph.d.-stipendiat forstår sin egen utdanning og situasjon i et arbeidslivsperspektiv. Dette innebærer både den spissede faglige forskerkompetansen og arbeidsrelaterte nøkkelferdigheter på tvers av sektorer.
I et moderne kunnskapssamfunn er det ikke nødvendigvis slik at det er akademia som har de mest attraktive jobbtilbudene for en fersk forsker når det gjelder fast jobb, fremtidssikring og lønn. Når flere må velge en karriere utenfor akademia, må også høyere utdanning bidra til bedre samhandling på tvers av sektorer, slik at forskerkompetansen kommer til best mulig nytte i et samfunns- og arbeidsliv.
Kilder:
Bill Law og Anthony Watts sin DOTS-modell (Law, B. & Watts, A.G. 2003) hente fra:
DOTS Model - Marcr - Home Page
Gelatt, H. B. (1989). Positive Uncertainty: A new decision-making framework for Counseling. Journal of Counseling Psychology, 36(2), 252-256.
Højdal, L. & Poulsen, L. (2012) Karrierevalg Teorier om valg og valgprocesser. Schultz
Krumboltz, J. D. (2009). The Happenstance Learning Theory. Journal of Career Assessment, 17(2), 135-154.
Super, D. E. (1980). A Life-Span, Life-Space Approach to Career Development. Journal of Vocational Behavior, 16.
Skriv ut
