Etter at Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) etablerte Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning i 2020, har kvalitet og profesjonalitet i karriereveiledning blitt et tydelig anliggende for både fag, forskning og praksis. Regionale faglige nettverk har bidratt til å fortolke og konkretisere det nasjonale rammeverket for de lokale kontekstene (Mordal et al. 2022), og bidratt til utvikling i praksis ved å fasilitere og legge til rette for utvikling av praksis i et større felleskap.
Maria Kuijpers beskriver det å skape og vedlikeholde nettverk som en sentral karrierekompetanse, og beskriver nettverking som en slags magisk kompetanse. Mange karriereveiledere har hatt nytte av denne magiske kompetansen de siste årene når kvalitetsarbeid i faglige nettverk har stått sentralt i kvalitetsutvikling, slik vi ser et eksempel på fra Oppland: Skolerådgivere i Oppland får faglig påfyll | Veilederforum.no).
Forskning og erfaringer fra praksis viser at faglige og regionale nettverk er av stor betydning for hvordan kvalitet i karriereveiledning forståes, og hvordan faglige og regionale nettverk er et viktig bindeledd mellom lokale og overordnede kontekster (Mordal et al, 2022). Det råder en forståelse i fagfeltet av at arbeid i faglige nettverk bidrar til kvalitet i praksis. Men hvilken verdi har de faglige nettverkene for de som deltar? I denne artikkelen presenterer vi funn fra en studie som undersøker verdien av faglige regionale nettverk fra et deltagerperspektiv.
Profesjonelle læringsfellesskap og aktivitetsteori
I studien har vi lent oss på en forståelse av det å arbeide med kvalitet i faglige nettverk som arbeid i et profesjonelt læringsfelleskap. Et profesjonelt læringsfellesskap kan forstås som en gruppe mennesker som har felles mål, visjoner og verdier, og som sammen deler og kritisk undersøker og reflekterer over sin praksis. I tillegg kjennetegnes profesjonelle læringsfelleskap ved at de jobber kontinuerlig, samarbeidsorientert, inkluderende, læringsfokusert og utviklingsfremmende (Stoll et al., 2006, s. 223).
En slik forståelse av det profesjonelle læringsfellesskapet er i studien brukt som et utgangspunkt for å forstå hvordan kollegaer kan samarbeide for å utvikle sin praksis. Denne forståelsen suppleres med en aktivitetsteoretisk forståelse, som bidrar med perspektiver på hvordan mennesker lærer og utvikler seg og sin praksis, i samhandling med andre mennesker i et faglig nettverk. Aktivitetsteori forsterker tanken om utvikling og endring av praksis gjennom samarbeid over tid, og legger vekt på at de ulike perspektivene som kommer til syne når fagfolk møtes for å snakke om fag, er en drivkraft for læring og utvikling (Engeström, 2001).
Arbeid i faglige nettverk, forstått som profesjonelle læringsfellesskap, kan være et bidrag til å utvikle profesjonsidentitet (Paulsen, 2024) og profesjonalitet (Holm-Nordhagen, 2024) hos den enkelte. Det kan også bidra til læring og utvikling av nye forståelser, blant annet gjennom det som Engeström (2001) kaller ekspansiv læring. Det innebærer at deltagerne i et faglig nettverk ikke bare tilpasser seg de andres måter å tenke på, men skaper ny praksis på bakgrunn av ny og utvidet felles forståelse. Læring skjer i en slik forståelse både individuelt og i grupper (Engeström, 2001; Stoll et al., 2006).
Læring i faglige nettverk krever tillit, respekt og støtte innad i det profesjonelle felleskapet (Stoll et al., 2006). I tillegg krever læring at spenninger og motsetninger i det faglige nettverket identifiseres og brukes som utgangspunkt for refleksjon og utvikling. I et faglig felleskap innenfor karriereveiledning kan det for eksempel handle om motsetninger i ulike forståelser av hva som er kvalitet i karriereveiledning, ulike individuelle og kollektive målsetninger for arbeidet vi gjør, og konflikter mellom formelle krav og forventninger og erfarte behov i praksis.
Teoretiske betraktninger om profesjonelle læringsfelleskap og teoretiske perspektiver hentet fra aktivitetsteori gir oss argumenter for å jobbe i felleskap og nettverk for å styrke kvalitet i karriereveiledning. Vi har imidlertid vært nysgjerrige på hvordan aktørene i vårt fagfelt opplever og erfarer arbeid i faglige nettverk, og har ønsket å få svar på følgende problemstilling: Hvordan opplever karriereveiledere at arbeid i regionale faglige nettverk bidrar til kompetanseheving og utvikling av kvalitet i karriereveiledning i praksis?
En undersøkelse av deltagernes perspektiver
Studien vi presenterer i denne artikkelen, henter sin empiri fra et faglig regionalt nettverk for karriereveiledning i Norge. Nettverket hadde mellom 70 og 80 deltagere, som alle jobbet i ungdomsskole eller videregående skole som lærere, rådgivere eller ledere. Nettverket hadde som formål å tilby faglige innspill og å være en arena for deling og felles refleksjon, knyttet til utviklingsprosjekter i karriereveiledning ved de skolene som deltagerne representerte. Deltagerne var knyttet til nettverket ett skoleår av gangen, og det ble avholdt syv samlinger det året vi fulgte arbeidet gjennom denne studien.
For å få tak i deltagernes opplevelser av å delta i et slikt nettverk valgte vi å utforske deltagerne subjektive opplevelser gjennom å samle inn lydlogger (Verma, 2021) med deltagernes refleksjoner i etterkant av samlinger i nettverket. I tillegg inviterte vi noen av deltagerne til et fokusgruppeintervju (Malterud, 2017) i etterkant av samlingene i nettverket. Vi har lyttet interessert til spennende perspektiver og refleksjoner fra deltagerne, og sortert disse i tre overordnede temaer som belyser problemstillingen, og som gir oss mer kunnskap om hvilke opplevelser deltagerne sitter med etter å ha deltatt i et faglig regionalt nettverk. Utdypende beskrivelser av metode kan leses i FoU-rapporten Kompetanseheving- og kvalitetsarbeid i faglige nettverk (Paulsen & Holm-Nordhagen, 2026), som blir publisert hos Høgskolen på Vestlandet innen utgangen av januar 2026.
Vi har hatt en kvalitativ tilnærming. Det betyr at de resultatene vi presenterer her, ikke kan generaliseres, men må sees i lys av den konteksten deltagerne har vært en del av. Vi mener imidlertid at de temaene vi finner som fremtredende i denne undersøkelsen, vil ha overføringsverdi til andre som jobber, eller ønsker å jobbe, med utvikling av kvalitet i karriereveiledning i regionale og faglige nettverk. I det kommende vil vi presentere og diskutere de tre overordnede temaene.
Fra individuell praksis til kollektiv læring og utvikling: verdien av å tre ut av arbeidshverdagen
Å jobbe sammen med andre i et faglig nettverk innebærer ofte å samarbeid i en annen kontekst enn den man er i til daglig. Det kan konkret innebære at man flytter seg til et annet sted, ofte av hensyn til at det er mange som møtes. Denne helt konkrete endringen av kontekst er et av de elementene som våre informanter fremhever som en positiv opplevelse av arbeid i nettverk. Arbeidsdagen oppleves som hektisk for mange, og det oppleves viktig å isolere tid for å få anledning til å være til stede i samarbeid med andre, der det er formålet. Viktigheten av å møtes fysisk blir fremhevet, og opplevelsen av at man skjermes for forstyrrelser og avbrytelser når man fysisk befinner seg et annet sted enn vanlig, bidrar ifølge våre informanter til å muliggjøre full utnyttelse av å jobbe sammen med andre. Dette eksemplifiseres hos våre informanter ved at en får tid og rom for å gå i dybden på problemstillinger og utvikling av karriereveiledning i praksis. Tid oppleves imidlertid som et utfordrende element for noen, siden deltagelse i faglige nettverk, spesielt dersom det krever at man setter av en del tid, vil kreve en prioritering i forhold til andre arbeidsoppgaver.
Å bevege seg utenfor sin egen kontekst oppleves ikke bare helt konkret som et viktig element i faglige nettverk, men også i litt mer abstrakt forstand. Våre informanter påpeker at det å se sin egen arbeidsplass og sin egen praksis i et litt annet lys, og å få innsikt i hvordan andre jobber annerledes med tilsvarende oppdrag som en selv, også er svært verdifullt.
Et faglig nettverk som gir rom for å utveksle erfaringer og å drøfte felles problemstillinger, gir deltagerne anledning til å utvikle nye perspektiver i samspill med andre. Det forutsetter, ifølge våre informanter, at arbeidet i det faglige nettverket legger til rette for slike prosesser. I tillegg til å utveksle erfaringer ser våre informanter ut til å verdsette faglige innspill og påfyll, gjerne etterfulgt av muligheten til å drøfte betydning og relevans for egen og andres praksis. De påpeker at de faglige nettverkene de er en del av, er en kilde til kunnskapspåfyll og kompetanseutvikling. I nettverket som denne studien henter sin empiri ifra, var de opptatt av å sette «siste nytt fra fagfeltet» på agendaen, og å være en arena for fortolkning av faglige føringer og innspill fra overordnet nivå. Et eksempel på dette er arbeid med å fortolke og konkretisere Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning, og å tilpasse det til lokale kontekster. Ved å drøfte fag i felleskap opplever deltagerne i det faglige nettverket å utvikle en felles forståelse av begreper og strukturer i faget, noe som kan bidra til å gi en felles retning for utvikling av praksis.
Systematisk kvalitetsutvikling gjennom strukturert nettverksarbeid
Blant våre informanter identifiserer vi opplevelser av at deltagelse i faglige nettverk, spesielt i dette spesifikke nettverket, bidrar til en mer systematisk jobbing med å utvikle kvalitet i praksis. Kombinasjonen av kontinuitet og profesjonalitet omtales som bidrag til å fremme systematisk kvalitetsarbeid i egen praksis.
Når informantene snakker om systematisk arbeid med kvalitet i karriereveiledning i praksis, peker flere av dem på vekslingen mellom det arbeidet som gjøres på egen arbeidsplass, og det arbeidet som gjøres når de møtes i faglige nettverk. Vi får inntrykk av at de bevisst eller ubevisst beskriver det verdifulle samspillet mellom disse to kontekstene som gjensidig verdifulle for hverandre. Det som utspiller seg i møte med andre i det faglige nettverket, blir med «hjem» til egen arbeidsplass, og bidrar til å utvikle praksis gjennom nye perspektiver. På samme måte ser vi at de beskriver at refleksjoner, problemstillinger og perspektiver fra egen praksis bringes inn for å utvide og berike perspektivene og felleskapet i det faglige nettverket, for eksempel gjennom erfaringsutvekslingen vi allerede har nevnt.
Nettverket i denne studien la til rette for feedback-prosesser der deltagerne ga hverandre innsikt i hverandres pågående arbeid med kvalitet i praksis, for så å få strukturerte tilbakemeldinger fra andre. Tilbakemeldingene gis ikke av nettverksledere eller eksperter, men av «likemenn», og oppleves av deltagerne som både relevante og verdifulle.
Det kan se ut som arbeid i faglige nettverk, som har en forventning om at deltagerne «bringer med seg noe inn», gir deltagerne et påskudd og argumenter for å prioritere arbeidet som gjøres i egen praksis, som er relevant for felleskapet – for eksempel forberedelser til samling, mellomarbeid mellom samlinger og lignende «krav» fra felleskapet. De beskriver at de «tvinges» til utvikling av egen praksis, men de sier det med et positivt fortegn.
Vi har tidligere nevnt at tid er et tema for informantene i denne studien: tid til å rive seg løs fra sin egen hektiske arbeidshverdag, og til å prioritere felleskapet. I en presset hverdag kan arbeid i faglige felleskap risikere å bli betraktet som et «overskuddsprosjekt», som fort blir nedprioritert hvis tiden ellers ikke strekker til. Dette gjør seg gjeldende både når det kommer til å møte opp på samling, og når en skal prioritere det arbeidet som gjøres i forkant av, eller mellom, samlinger.
Faglig felleskap som kilde til trygghet, motivasjon og profesjonsidentitet
Det ligger kanskje i konseptet nettverk at felleskap blir et naturlig tema. I tillegg til at det er en arena for faglig utveksling av erfaringer, feedback og nye perspektiver, trekker våre informanter frem felleskap som en verdi i seg selv.
Møter med kollegaer fra andre arbeidsplasser, utvikling av nye bekjentskaper og dannelse av nye nettverk trekkes frem som det sentrale i det å være en del av et faglig nettverk. Informantene beskriver det som givende å treffe andre i en felles faglig kontekst, og knytter en opplevelse av trygghet til det å være en del av et faglig nettverk.
I tillegg til de nevnte faglige utbyttene av nettverket påpeker informantene våre at nettverk også gir en annen type påfyll, som kanskje er vel så mye knyttet til følelser som fag. De påpeker at det å ha et «nettverk i ryggen» skaper en opplevelse av trygghet, men det kan også skape engasjement, inspirasjon og motivasjon. Engasjement beskrives som «smittende». Videre beskriver noen av informantene at deltagelse i nettverk styrker egen autonomi, og det kan på den måten bidra til å fremme en slags profesjonsidentitet. Deltagerne finner støtte og felleskap i å identifisere felles interesser og felles utfordringer.
Utfordringer i nettverksarbeid – og verdien av å stå i dem
Studien viser at faglige regionale nettverk kan være en verdifull kontekst for arbeid med kvalitet i karriereveiledning. Deltagerne opplever at nettverkene gir rom for faglig påfyll, refleksjon og utvikling – både individuelt og kollektivt. Gjennom strukturert arbeid, erfaringsutveksling og støtte fra kollegaer utvikles både profesjonsidentitet og praksis. Samtidig peker informantene på spenninger og utfordringer. Spenning mellom tid og ambisjoner er gjennomgående, og samtidig kommer utfordringer knyttet til tid og prioritering til uttrykk. Dette kan påvirke deltakelse og utbytte. Det samme kan manglende støtte og engasjement hos egen ledelse gjøre. Mange opplever at nettverksarbeid kan gå på bekostning av andre arbeidsoppgaver, noe som gjør at det må «være verdt det» hvis man prioriterer kollektive treffpunkt foran eget arbeid.
I nettverksarbeidet oppstår også spenninger knyttet til ulik kontekst og bakgrunn hos deltagerne. De som deltar i samme nettverk, kan ha ulike perspektiver og behov, noe som kan skape ulike virkeligheter og utfordringer. Noen opplever det som krevende å samarbeide på tvers, selv om det også gir nye impulser, ideer og perspektiver.
Til tross for spenninger og utfordringer beskrives nettverksarbeidet som givende og utviklende. Spenningene og motstanden som oppstår, kan, i et aktivitetsteoretisk perspektiv, forstås som drivkraft for læring og utvikling – forutsatt at de håndteres med respekt, refleksjon og vilje til samarbeid.
Referanser
Engeström, Y. (2001). Expansive Learning at Work: Toward an activity theoretical reconceptualization. Journal of Education and Work, 14(1), 133–156. https://doi.org/10.1080/13639080020028747
Holm-Nordhagen, A. (2024). Tverrfaglig samarbeid om karriereveiledning. I I. M. Bakke, I. B. Bakke & T. Schulstok (Red.), Ikke bare god å snakke med. Om profesjonalisering av karriereveilederrollen i Norge (s. 223–244). Fagbokforlaget.
Irgens, E. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner: ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Fagbokforlaget.
Filstad, C. (2022). Organisasjonslæring - fra kunnskap til kompetanse. Fagbokforlaget.
Malterud, K. (2017). Kvalitative forskningsmetoder for meidsin og helsefag. Universitetsforlaget.
Mordal, S., Holm-Nordhagen, A., Mathiesen, I. H., Buland, T. & Thomsen, R. (2022). Kvalitet i karriereveiledning i skolen. En undersøkelse av kvalitet og kvalitetsutvikling i karriereveiledning i skolen. NTNU Samfunnsforskning.
Paulsen, O. N. (2024). Utvikling av profesjonsidentitet som karriereveiledere i lærende nettverk. I I. M. Bakke, I. B. Bakke & T. Schulstok (Red.), Ikke bare god å snakke med. Om profesjonalisering av karriereveilederrollen i Norge (s. 265–283). Fagbokforlaget.
Paulsen, O.N. & Holm-Nordhagen, A. (2025). Kompetanseheving- og kvalitetsarbeid i faglige nettverk. Rapport. Høgskulen på Vestlandet.
Stoll., L., Bolam, R., McMahon, A., Wallace, M. & Thomas, S. (2006). Professional Learning Communities: A Review of the Literature. Journal of Educational Change, 7: s. 221-258.
Verma, A. (2021). Using audio-diaries for research and education: AMEE Guide No. 144. Medical Teacher, 43(12), 1346–1354. https://doi.org/10.1080/0142159X.2021.1972954
Skriv ut
