Da jeg skulle ha arbeidsuke på midten av 80-tallet, var den lokale sportsbutikken det første stedet jeg spurte. Jeg var skiinteressert og glad i sport generelt, og handlet derfor ofte i denne butikken. Jeg var heldig og fikk napp. For meg betydde det verdifull erfaring som jeg har tatt med meg på min videre karrierevei. Jeg fikk god erfaring med å snakke med folk og veilede dem i min første arbeidserfaring, og det har helt klart banet veien for mitt senere yrkesvalg som lærer.
Den amerikanske psykologen og karriereforskeren Linda Gottfredson legger vekt på at utvikling av selvoppfattelse skjer gjennom tilbakemeldinger og forventninger fra andre rundt oss og måten vi tolker disse på. Hun viser til at ungdom gradvis vil være tilbøyelige til å vurdere alternativer som tidligere i livet har vært utelukket, dersom de introduseres til det. Arbeidsuka kan bidra til at alternativer ikke utelukkes, og er på denne måten med på å redusere usikkerhet som ungdom kan føle på, i valgprosesser.
Karriereforskerne Røise og Børjesson forteller i boken ‘Ungdomscoaching’ at mestring ikke er noe den voksne kan «gi» til ungdommen, men noe man må legge til rette for gjennom samtale og små steg.
Det understøtter at ungdommen kan ha godt utbytte av arbeidsuka dersom de får mulighet til å reflektere over potensialet i de erfaringene de gjør.
Karrierevalg er en kompleks prosess
Karrierevalg handler ikke bare om å velge et yrke, men om å forme en livsvei som samsvarer med personlige verdier, interesser og muligheter. Ungdom befinner seg i en fase av livet hvor identitet og fremtidsdrømmer utvikles parallelt. Her spiller både sosiale forventninger, økonomiske rammer og personlige ambisjoner inn.
Gottfredson forklarer hvordan barn og unge gradvis snevrer inn sine yrkesvalg gjennom avgrensninger og kompromisser. Avgrensninger finner sted når barn og ungdom utelukker yrker som ikke passer med deres oppfatning av kjønn, sosial status eller evner, og kompromissene foretas når realitetene i utdanningskrav og jobbtilgjengelighet møter drømmene. Yrkesvalg er tett knyttet til identitetsutvikling. Ungdom søker yrker som harmonerer med hvordan de ser seg selv – og hvordan de ønsker å bli sett av andre.
Gottfredsons teori understreker at mange karrierevalg snevres inn lenge før den unge har kognitive forutsetninger for å vurdere alternativene reelt, noe som gjør tidlig karriereveiledning viktig for å utfordre begrensende stereotyper. Når unge skal realisere sine valg, må de ofte inngå kompromisser mellom det de ønsker, og det som er tilgjengelig. Gottfredson mener at interesser ofte ofres først. Opplevelsen av prestisje sitter dypere, og ofres først etter interessene. Noe av det aller mest grunnleggende er oppfattelsen av hva som er mannejobber og kvinnejobber, og det må det jobbes mye med hvis det skal endres.
For ungdom handler karriereveiledning om å forstå hvorfor de har valgt bort visse retninger, ifølge Gottfredson. For å øke bevisstheten rundt valg kan man som veileder be ungdommen reflektere over hvilke yrker de likte som barn, men som de nå mener «ikke passer for dem». Dette kan avdekke ubevisste kompromisser.
Røise og Børjesson viser også til at tankesett kan begrense eller åpne for potensialet til den enkelte. De trekker også frem betydningen av å reflektere rundt erfaring som bidrag til nye mestringsforventninger. Karriereveilederen sin oppgave blir derfor å løfte frem potensialet for nye mestringserfaringer gjennom aktiviteter og refleksjonsoppgaver. I forkant av en arbeidsuke bør det legges opp til forberedende karrierelæringsaktiviteter, som for eksempel interessetester og samtaler på bakgrunn av Karriereknappene fra HK-dir.
Hvorfor er arbeidsuka viktig?
Som karriereveileder på en sentrumsnær ungdomsskole er jeg en pådriver for å videreføre tradisjonen med arbeidsuka sammen med karriereveiledere på de andre ungdomsskolene i området. Vi har tett dialog med arbeidslivet, foreldre, idrettslag og store og små bedrifter om å få elevene ut i verdifull praksis som kan bidra på flere områder. Arbeidsuka bidrar til at elevene får praktisk erfaring og et realistisk innblikk i arbeidslivet. Det er med på å utfordre deres forestillinger om ulike yrker og karrierevalg, og samtidig sette gang i en utviklingsprosess.
Når ungdom ser hvordan fagkunnskap brukes i praksis, kan det bidra til økt motivasjon for læring, og arbeidsuka gir nettopp rom for å vurdere egne styrker, svakheter og preferanser i møte med reelle arbeidsoppgaver og forventninger på en arbeidsplass. Dette er noe som må erfares og reflekteres over etterpå. Kontakten med arbeidslivet kan også være med å åpne dører for fremtidige sommerjobber eller læreplasser, og dette er også en form for erfaringsbasert karrierekompetanse.
Karriereveilederen kan støtte prosessen
Karriereveilederen er en nøkkelperson i å gjøre arbeidsuka til mer enn bare en praktisk erfaring. Rollen innebærer som nevnt å legge til rette for forberedelser til arbeidsuka. Etter arbeidsuka er det like viktig at rådgiveren legger til rette for refleksjon gjennom samtaler og oppgaver slik at erfaringene blir meningsfulle. Arbeidsuka vil da med karriereveilederens hjelp gi ungdommen økt karrierekompetanse. Etter arbeidsuka må elevene få tid til å drøfte hva de har lært om seg selv og arbeidslivet. Refleksjonsoppgaver kan, ifølge Røise og Børjesson, føre til nye oppdagelser, og være en viktig støtte i elevenes valgprosess.
I arbeidet med masteroppgaven min lot jeg meg inspirere av Røise og Børjesson sin tilnærming til refleksjon over erfaringer. Jeg valgte derfor å la elevene jobbe med spørsmål som: Hva ble du overasket over når du var i praksis? Hvilke erfaringer gjør mest inntrykk på deg? Hvis du skulle vært i praksis på samme sted, hva ville du gjort annerledes? Veiledere kan videre bruke Gottfredsons teori som ramme for samtaler om hvordan ungdom tenker rundt yrkesvalg, slik at avgrensninger utfordres og gir elevene verdifull evne til komme seg videre i valgsituasjoner som er krevende.
Skolen bør tilrettelegge for at ungdom får prøve seg i ulike typer yrker, ikke bare de mest populære. På denne måten kan veilederen bidra til at det som ungdommene kan tenke som uakseptabelt, blir tilgjengelig i prosessen.
Karrierelæring
Når jeg ser tilbake på min erfaring med arbeidsuka, har den læringserfaringen jeg tok med meg, satt sine spor og gitt meg mange muligheter i ettkant. Det var kanskje fordi jeg fikk en mulighet til å se hva det faktiske arbeidslivet hadde å tilby, eller fordi mitt eget «selv» ble utfordret, og gjorde meg bevisst på hvem jeg er, og hva jeg kunne utforske videre?
Jeg erfarer at mine ungdommer er veldig fornøyde med å bytte ut skole med arbeidsuke. Selv om de kanskje ikke makter å se omfanget av erfaringene nå, ser jeg det hele bildet av hva den enkelte elev er en del av, og kan bli en del av.
I etterkant av arbeidsuka bruker jeg tid til etterarbeid og refleksjoner. Ifølge Gottfredson bidrar dette til både karrierelæring og tilgang til eget potensiale for karrierevalg. Jeg utfordrer elevene sine antagelser gjennom fokus på muligheter fremfor begrensinger. Som Røise og Børjesson sier, er det viktig hvilken type samtaler som foregår etterpå mellom elevene og eleven og veileder. Det er her karrierelæringen virkelig skjer.
Når elevene bidrar
Jeg har erfaring fra arbeidet med masteroppgaven min med å la elevene være med og utforme «case». Målet var å få elevene til å finne løsninger sammen, og bidra til at elevene kunne trekke paralleller til eget liv, og gi rom for å oppdage mer om seg selv gjennom samtalene med de andre.
Casene speiler utfordringer, antagelser og erfaringer fra arbeidsuka, og diskuteres med utgangspunkt i spørsmålene til Karriereknappene i Kvalitetsrammeverket. Dette vil, ifølge Gottfredson, kunne bidra til at elevene sin kategorisering av karrierer bli gjort tilgjengelig gjennom at de utfordrer egne avgrensninger for karrierevalg.
Dette er et eksempel på en case:
Petter er en positiv og utadvendt gutt med gode karakterer på skolen. Han har fått litt jobberfaring gjennom valgfaget «innsats for andre», der de har besøkt helseinstitusjoner. I arbeidsuka får han mulighet til å være på en av institusjonene. Han synes det er spennende, men klarer ikke helt å se at det er noen han senere kunne tenke seg å jobbe med, med mindre han kan bli lege. Mammaen hans sier at det vil være behov for helsearbeidere i fremtiden og at det er der jobbene finnes. De ansatte han har jobbet, med har skrytt veldig av han og oppfordret han til å søke helse og oppvekstfag på videregående. Petter, derimot, har andre planer, men valgte institusjonen fordi da slapp han å gå rundt og spørre. Han har allikevel begynt å tenke på det han har erfart, men alle vennene hans skal på Elektro og datateknologi eller Teknologi og industrifag.
Refleksjonsoppgaven i etterkant består av følgende spørsmål: Hvordan kan Petter sine erfaringer hjelpe han til å se muligheter? Hva kan avgrense dem? Hva vil dere si til Petter? Hvordan kan dere hjelpe han med å sortere inntrykkene hans fra arbeidsuka?
Praktisk kunnskap, større selvstendighet
Arbeidsuka er en investering i et langsiktig perspektiv for karrierevalg. Den bidrar til at ungdom får styrket identitetsutviklingen sin, og får praktisk innsikt og grunnlag for reflekterte karrierevalg. Identiteten skapes nettopp i møtet med andre, og ifølge Gottfredson vil elevens møte med andre enn familie, venner og skole få stor betydning for utviklingen av en yrkesidentitet senere. Når denne erfaringen kombineres med teoretisk forståelse og karriereveileder sin støtte med refleksjon i etterkant, bidrar vi til at ungdom får verktøy til å navigere selvstendig i et komplekst yrkeslandskap.
Kunstig intelligens (KI) er brukt til idemyldring om Lina Gottfredson og hennes teoretiske forankring.
Litteraturliste
Højdal, L. & Poulsen, L. (2012). Karrierevalg. Teorier om valg og valgprosesser. Schultz.
Direktoratet for Høyere utdanning og Kompetanse, HK-dir. (2020). Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Hentet 12.12.2025 fra https://kompetansenorge.no/kvalitet-i-karriere/.
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir. (2021). Kvalitet i karriereveiledning. Hentet 15.01.2026 fra https://hkdir.no/kvalitet-i-karriereveiledning
Røise, P. & Børjesson, M. (2017). Ungdomscoaching. Fagbokforlaget
Røise, P. (2022). Faget utdanningsvalg – intensjoner. [Doktoravhandling]. Universitetet Sørøst-Norge. https://openarchive.usn.no/usn-xmlui/bitstream/handle/11250/3019007/2022_139_R%c3%b8ise.pdf?sequence=1&isAllowed=y
Eriksen, C. (2023). Kunnskapsbasert karriereveiledning i grupper. [Masteroppgave]. Universitetet i Sørøst – Norge Kunnskapsbasert karriereveiledning i grupper. Et aksjonsforskningsprosjekt i ungdomsskolen med elever som deltagere - Nasjonalt vitenarkiv
Skriv ut
