I desember 2023 startet jeg som karriereveileder i videregående skole. Med en fersk mastergrad i ryggsekken og erfaring fra NAV, karrieresenter og arbeid- og inkluderingsfeltet var jeg klar for å utforske ungdommens livsverden. Hvordan realiseres ambisjonen om «karriereveiledning som hele skolens oppgave» i praksis? Er ungdommene virkelig så usikre som statistikken antyder? Og hvordan møter vi utfordringene med fremtidens kompetansebehov i karriereveiledningen av ungdom?
I denne artikkelen deler jeg erfaringer og refleksjoner fra mitt første år i skolen – med John Krumboltz som faglig følgesvenn.
Krumboltz som følgesvenn
I møte med elever på studieforberedende linjer har jeg erfart et stort spenn i svarene på hva de ønsker å gjøre etter videregående. Noen har en tydelig plan, mens andre er usikre og rådville. Denne variasjonen har vært spennende å utforske sammen med elevene.
Da jeg studerte karriereveiledning på USN, var John Krumboltz en av teoretikerne jeg virkelig fikk sansen for, kanskje fordi hans teori passet godt til min egen karrierevei, der jeg valgte en utdanning til tross for at jeg var veldig usikker på hva jeg ønsket meg. I tillegg hadde jeg grepet muligheter som dukket opp med tanke på å bytte jobb.
Krumboltz’ teori om planlagt tilfeldighet har vært, og er, en nyttig følgesvenn og teoretiker også i møte med ungdommene i videregående. Mange kjenner på presset om å velge «riktig» – som om det finnes ett riktig svar. Vi forsøker å formidle at det viktigste ikke er å vite nøyaktig hva man skal bli, men å tørre å utforske, ta valg og lære underveis. Målet er at dette kan gi en lettelse for elevene i overgangen fra videregående til lærlingplasser og høyere utdanning
Skolens ambisjoner og virkelighet
En fersk OECD-rapport, basert på PISA 2022 og publisert våren 2025, viser at halvparten av norske 15-åringer er usikre på hva de vil bli i fremtiden. Dette er en betydelig økning fra 2015, til tross for at norske elever får mer karriereveiledning enn jevnaldrende i andre OECD-land. Rapporten peker på at usikkerheten kan få konsekvenser for overgangen til arbeidslivet, og understreker behovet for å styrke karriereveiledningen i skolen.
Da jeg begynte i jobben, ble jeg imponert over skolens tydelige satsing på karriereveiledning. I tråd med nasjonale anbefalinger hadde skolen utarbeidet en plan for karriereveiledning med avklaring av begreper, mål og organisering av tilbudet. Det var også et krav om at søkere på rådgiver-/karriereveilederstillingen skulle ha formell kompetanse i veiledning – et viktig signal om profesjonalitet.
Jeg var motivert, og hadde visjoner om å spre karriereveiledning til en ny målgruppe. Men i de første møtene med lærerne merket jeg at mine forventninger om hvordan vi kunne samarbeide om karriereveiledning i klassene, ikke alltid var like gjensidig. Da jeg entusiastisk foreslo samarbeidsprosjekter i fag, ble jeg møtt med flakkende blikk. Tiden i klasserommet er knapp, og pensum skal være gjennomgått før eksamensperioden, som kommer stadig tidligere. Jeg innså at samarbeid om en felles tilnærming til økt fokus på karrierekompetanse for elevene krever tid, gjensidig forståelse og relasjonsbygging.
Roller, samarbeid og strukturer
I tråd med Anne Holm-Nordhagens doktorgradsarbeid (USN) ser jeg at det eksisterer spenninger i forståelsen av roller og ansvar i karriereveiledningen, også på vår skole.
Karriereveiledning handler om mer enn valg – det handler om kompetanse, læring og bevisstgjøring. På vår skole skjer det mange gode aktiviteter som kan knyttes til karriereveiledning, også i regi av andre enn oss karriereveiledere. Eksempler på dette er informasjon om hva tidligere elever har valgt av utdanning og yrker, refleksjoner rundt identitet og valg og opplæring i å skrive CV og jobbsøknad. Men når det ikke kalles karriereveiledning, kan det hende elevene ikke opplever at de har fått et bredt tilbud om dette når de blir spurt i ulike undersøkelser.
Et viktig grep vi har gjort, er å utvikle et årshjul for karriereveiledning. Det sikrer at alle elever – både på studieforberedende og yrkesfag – får et mest mulig likeverdig tilbud. Vi tilbyr både strukturerte økter i klasserommet og individuell veiledning. Likevel viser elevundersøkelser at ungdom ønsker mer karriereveiledning.
For å tydeliggjøre tilbudet vårt jobber vi med å etablere et felles språk og rammeverk. Kvalitetsrammeverket, Kvalitetslaboratoriet og Karriereknappene er viktige verktøy. I tiden fremover blir det viktig å få frem elevens stemme i enda større grad.
Krumboltz og karrierevalg i praksis
Krumboltz utfordrer ideen om at karrierevalg er en lineær og rasjonell prosess. Han fremhever at karriereutvikling skjer i møte med uforutsigbare hendelser. Det er viktig å utvikle holdninger og ferdigheter som gjør oss i stand til å gripe muligheter når de oppstår – selv om de ikke var planlagt. Han løfter frem fem egenskaper som er særlig relevante for ungdom i dag: nysgjerrighet, utholdenhet, optimisme, fleksibilitet og evne til å ta sjanser. Når vi som karriereveiledere klarer å formidle at det ikke finnes ett «riktig» valg, men mange muligheter, kan det gi elevene rom til å utforske og justere kursen underveis – og det er kanskje nettopp dette som bygger fremtidstro.
Et eksempel er en elev som kom til veiledning flere ganger, usikker på veien videre. Hun landet på et valg som føltes riktig. I sommer møtte jeg henne igjen, og hun fortalte meg med begeistring om studiet hun hadde kommet inn på. Dette studiet var ikke det hun hadde som sin «plan A», for den utviklet seg ikke slik hun ønsket. Men hun var begeistret, og trodde det nye alternativet kunne passe henne enda bedre. Hun hadde justert kursen, og funnet en ny vei som ga mening. Dette er et godt eksempel på planlagt tilfeldighet i praksis.
I veiledningen gir vi elevene fortellinger fra voksne som har startet på en utdanning eller yrke, justert kursen og tatt nye valg underveis i sin karriere. Det er eksempler fra virkeligheten som forsterker budskapet om det litt forslitte utsagnet «veien blir til mens du går». Målet er at flere tør å starte sin karrierevei i Krumboltz’ ånd, i stedet for å utsette valget i frykt for å velge feil.
Samfunnets behov og ungdommens valg
Et gjennomgående dilemma i karriereveiledning er balansen mellom individets frie valg og samfunnets behov for kompetanse. Ifølge NHOs Kompetansebarometer 2024 mangler norsk arbeidsliv nesten 34 000 ansatte med riktig kompetanse. Det er særlig stor etterspørsel etter fagarbeidere, fagskoleutdannede og kandidater med høyere utdanning innen teknologi, IKT og håndverksfag. Kompetansemangelen skaper utfordringer for bedriftenes vekst og konkurranseevne, og understreker behovet for å informere ungdom om hvor det finnes muligheter i arbeidslivet.
NAVs bedriftsundersøkelse 2025 bekrefter dette bildet, og viser at helse- og sosialtjenester er den sektoren som har størst mangel på arbeidskraft. I tillegg er det betydelig behov for fagarbeidere innen bygg, anlegg og mekaniske fag. NAV understreker at mangelen er langt høyere enn antallet arbeidsledige, og at det er nødvendig at flere velger utdanninger som møter disse behovene.
På vår skole ønsker vi å informere elevene om situasjonen i arbeidslivet, slik at vi kan støtte dem i å ta informerte valg. Vi har blant annet arrangert temakveld for foresatte med tittelen «Hva skal ungdommen din leve av i fremtiden?» Målet er å styrke laget rundt eleven, slik at flere kan støtte et kvalifisert valg. Forskning viser at foreldre, særlig mødre, har stor innflytelse på ungdommens valg, noe Petra Røise har belyst i sin doktorgradsavhandling.
Temaene knyttet til fremtidens kompetansebehov og karrierevalg egner seg også godt for tverrfaglig samarbeid i skolen. Når vi kobler karriereveiledning til fag som samfunnsfag, norsk eller religion og etikk, åpner vi for refleksjon og relevans – og kanskje også for mer mot til å velge.
Potensial og mestringstro
Karriereveiledning i videregående skole handler ikke bare om å velge utdanning eller yrke, det handler om å bygge mestringstro, fremtidstro og karrierekompetanse. Etter halvannet år tettere på ungdommens livsverden ser jeg at det fortsatt er et stykke vei å gå før karriereveiledning blir hele skolens ansvar i praksis. Men jeg ser også et stort potensial i samarbeid, synlighet, struktur og relasjoner for å styrke elvenes karrierekompetanse.
Som Krumboltz sier:
People need to learn to take actions even when they are uncertain about the outcome.
Det er kanskje det viktigste vi kan lære ungdommene våre.
Kilder:
Holm-Nordhagen, A. (2025). Karriereveiledning som hele skolens oppgave: En studie av samarbeid om karriereveiledning, på tvers av roller og fag i skolen. Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge
Krumboltz, J. D. (2009). The happenstance learning theory. Journal of Career Assessment, 17(2), 135–154. https://doi.org/10.1177/1069072708328861
NAV. (2025). Bedriftsundersøkelsen 2025. Arbeids- og velferdsdirektoratet. Tilgjengelig via nav.no
NHO. (2025). Kompetansebarometeret 2024. Næringslivets Hovedorganisasjon. Tilgjengelig via nho.no
OECD. (2025). Teenage career development in Norway: Insights from PISA. Organisation for Economic Co-operation and Development. Tilgjengelig via oecd.org
Røise, P. (2022). Faget utdanningsvalg – intensjoner og operasjonalisering Doktorgradsavhandling, Universitetet i Sørøst-Norge
Skriv ut
