FNs bærekraftsmål – til inspirasjon for karriereveiledere

FNs bærekraftsmål fastsetter felles internasjonale policymål for perioden 2015–2030. De erstatter FNs tusenårsmål, som dekket den forutgående perioden, og som i stor grad ble sett som et vellykket initiativ. Bærekraftsmålene tar sikte på å mobilisere myndigheter og befolkninger for å oppnå globale løsninger knyttet til økonomiske-, sosiale- og miljøutfordringer.

Bærekraftsmålenes sentrale løfte er at ingen skal utelates. Dette betyr at FNs medlemsland forplikter seg til å utrydde fattigdom og diskriminering, og redusere ulikhet. Sagt på en annen måte: Målene er utformet sånn at en nasjon som øker sitt BNP og beriker de allerede privilegerte, mens flertallet i befolkningen fortsatt er fattige eller blir urettferdig behandlet, ikke kan regnes som vellykket.

Dette utgjør et ambisiøst forsøk på global styring gjennom formulering av mål. FN kan ikke tvinge medlemslandene til å rette seg etter organisasjonens beslutninger. FN har ingen myndighet til å pålegge sanksjoner, og kan bare operere gjennom konsensus.

193 nasjonalstater har blitt enige om å oppfylle

17 bærekraftsmål, understøttet av

169 mer spesifikke målsettinger

En alternativ måte å forstå bærekraftsmålene på, er ikke som en form for styring, men som et forsøk fra FNs side på å skape en global bevegelse for sosial endring. Denne bevegelsen er basert på en global verdibasert konsensus.

Dette FN-initiativet kan utsettes for en viss kritikk. Det kan hevdes at fordi målene må males med svært bred pensel for å kunne være globalt relevante og bredt akseptable, så blir de også nokså vage eller i det minste åpne for fortolkning. Målene henger også tett sammen, og vil kunne komme i konflikt med hverandre, for eksempel der næringsutvikling kan bringe kvinner ut av fattigdom, men samtidig skade miljøet.

FNs har fastsatt mål, men uten å gi en oppskrift for hvordan de skal nås. For karriereveiledere betyr dette at rammeverket antyder hva vi bør etterstrebe, men uten noen bruksanvisning for hva som skal gjøres. Vi må lage vår egen.

Hva vi prøver å oppnå – det store bildet

I de fleste europeiske land, Norge inkludert, er myndighetene involvert i tilbudet om karriereveiledning, og myndighetenes politikk påvirker dermed karriereveilednings-aktiviteten. Politiske retningslinjer legger føringer for tjenestene. Vår nåværende forståelse av de offentlige målsettingene for karriereveiledning er basert på noen utmerkede internasjonale komparative studier som forskere som Tony Watts og Ronald Sultana utførte på vegne av OECD, Verdensbanken og EU-organer tidlig på 2000-tallet. Det synes som at myndigheter har en tendens til å betrakte karriereveiledning i lys av det potensialet de har til å innfri målsettinger forbundet med

1. effektivitet i arbeidsmarkedene
2. effektivitet i utdanningssystemet og problemfri overgang til arbeidslivet
3. fremming av sosial likhet

FN har i realiteten satt opp en liste over policymål som ansvarlige myndigheter bør søke å oppnå, og som er oppsummert i dette diagrammet:

I dette rammeverket kan vi tydelig se at våre anliggender som karriereveiledere knyttet til arbeid er representert i bærekraftsmål 8, som er rettet mot anstendig arbeid og økonomisk vekst. Utdanning er tydelig representert i bærekraftsmål 4. Sosial ulikhet er også tydelig representert i mål 10, og videre i mål 5, som handler om likestilling, men også i målet om at ingen skal utelates. Rammeverket fanger dermed opp de etablerte målsettingene som myndighetene har gitt for karriereutvikling.

Bærekraftsmålene som inspirasjon for praksis

Rammeverkets brede omfang burde antyde at karriereveiledning kan spille en større rolle (Robertson, 2020). Karriereveiledningsarbeid kan også bidra til andre mål. Dette er tydeligst i sammenheng med «grønn veiledning», et felt som har fått økt oppmerksomhet de senere årene, spesielt gjennom arbeidet til den danske professoren Peter Plant – et arbeid du kan høre ham drøfte i denne podkasten. Miljøspørsmål er sterkt representert i bærekraftsmålene, spesielt, men ikke utelukkende, i bærekraftsmål 13: Stoppe klimaendringene. Miljøfokuset i bærekraftsmålene antyder at dette bør være et prioritert område også for karriereveiledningstjenestene.

Jeg er spesielt interessert i sammenhengen mellom karriere, helse og livskvalitet. Jeg er ikke lenger alene om dette etter at covid-19-pandemien rettet verdens oppmerksomhet mot hvordan arbeidslivet blir påvirket av helseutfordringer, og hvordan arbeid og utdanning (eller mangel på det) kan påvirke vår livskvalitet. Det har vært økende bekymring for unge menneskers psykiske helse, også før pandemien, og karriereveiledning kan ha en positiv virkning på livskvalitet (Robertson, 2019). Bærekraftsmål 3: God helse retter seg direkte mot helse og livskvalitet, og jeg er ikke alene om å tro at karriereveiledning kan bidra til bedre helse i befolkningen.

Det kan kanskje virke mindre opplagt, men jeg har også hevdet at innsats for å nå bærekraftsmål 16: Fred og rettferdighet er noe karriereveiledning kan bidra til. Til tross for at dette området er lite studert, hevder jeg i denne artikkelen (2023) i Indian Journal of Career and Livelihood Planning at det finnes gode grunner for å antyde at karriereveiledning av god kvalitet vil kunne lede mennesker vekk fra kriminalitet og fremme sosial harmoni, forutsatt at tjenestene samarbeider med andre samfunnsinstitusjoner.

Hva betyr dette for veiledere?

Kanskje er det inspirerende å se at karriereveiledningsarbeidet ikke bare må være rettet mot målsettinger knyttet til utdanning og arbeid. I tillegg til å være en inspirasjon for praksis gir bærekraftsmålene et rammeverk som kan hjelpe oss å håndtere tre vanskelige utfordringer som oppstår i gjennomføringen av det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning.

For det første gir bærekraftsmålene oss en struktur vi kan bruke til å kommunisere med policymakere på politikkens eget språk, noe som ikke er så enkelt. Ved å vise hvordan karriereveilederes innsats kan bidra til å oppfylle bærekraftsmålene, kan ledere for karriereveiledningstjenestene forklare overfor policymakere og finansierende myndigheter hvilken samfunnsmessig verdi karriereveiledningsarbeidet har, på tvers av en rekke offentlige målsettinger.

For det andre gir det oss en struktur som kan hjelpe karriereveiledere med å organisere vårt forskningsbaserte kunnskapsgrunnlag. Ved å søke etter dokumentasjon på karriereveiledningstjenestenes bidrag til å oppfylle bærekraftsmålene kan vi bygge opp forskningsbasert kunnskap og kartlegge kunnskapshull, og på denne måten frembringe et informasjonsgrunnlag for å drive karriereveiledningsarbeidet og formidle den verdien det har.

For det tredje gir dette oss et tverrkulturelt moralsk kompass. Ved å kartlegge hva som er viktig på samfunnsnivå, bidrar det til å forme den etiske dimensjonen av arbeid med enkeltmennesker. Dette betyr at karriereveiledning må gjennomsyres av hensyn til miljømessig bærekraft, sunne langsiktige valg, anstendig arbeid og et rettferdig og fredelig samfunn. Dette innebærer en sterk etisk dimensjon, ikke bare i veiledningsprosessen, men også i hvilke muligheter vi leder mennesker frem mot.

Kommende artikler

Bærekraftsmålene utgjør en rik kilde til inspirerende ideer for arbeid med karriereveiledning. Som gjesteredaktør planlegger jeg å gi dere en kort serie av artikler av internasjonale forfattere som knytter FN-målene til karriereveiledningspraksis. Disse temaene vil behandle ulike aspekter av bærekraftsmålene:

• Hva er anstendig arbeid, og hva betyr det for karriereveiledning? (Dr. Fiona Christie, Storbritannia)
• Grønn veiledning og det store vendepunktet (Dr. Stefania Maggi, Canada)
• Likevekt i karrieren og bærekraftig utvikling (Dr. Tibor Bors-Borbley, Ungarn)
• Forbindelsen mellom karriereveiledning og psykisk helse (Dave Redekopp og førsteamanuensis Mike Huston, Canada)

En global bevegelse

FNs bærekraftsmål representerer en global bevegelse for sosial endring, og jeg oppfordrer karriereveiledere til å overveie om de også ønsker å slutte seg til dette arbeidet.

FN-målene er malt med bred pensel, og de er dermed åpne for fortolkning. Karriereveiledere vil kunne ha ulike perspektiver på hva målene betyr for i egen praksis. De gir en nyttig struktur som kan brukes til å samle kunnskap og til å forklare de som jobber på policynivå, hvordan karriereveiledere kan hjelpe dem med å oppnå verdsatte sosiale, økonomiske og miljørelaterte utfall.

Karriereveiledningsprofesjonen kom sent i gang på dette området. Det har tatt oss litt tid å erkjenne betydningen av FN-målene, og vi er halvveis i perioden de gjelder for, 2015–2030. Noe av det mest verdifulle vi kan gjøre, er å se fremover, og være klare til å reagere raskt på utviklingen og utgivelsen av den neste generasjonen av FN-mål for tiden etter 2030.

Gjesteredaktør Professor Pete Robertson, Edinburgh Napier University i Skottland, bearbeider og redigerer tekstene. 

Les originalartikkelen på engelsk.

Litteratur

Robertson, P. (2023). Career development and criminal justice: Foundations for a new integration to promote peace and justice. Indian Journal of Career and Livelihood Planning,11,1, 16–30.

Robertson, P.J. (2020). The aims of career development policy: Towards a comprehensive framework. I P.J. Robertson, T. Hooley, & P. McCash (Eds.) The Oxford handbook of career development (ss. 113–128). Oxford University Press.

Robertson, P. (2019). The impact of career guidance on the mental well-being of young people. Briefing Paper (January). Stourbridge: Career Development Institute.