FNs bærekraftmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030, og skal være styrende for utviklingen i Viken og i Innlandet fylkeskommune.
Viken fylkeskommune vedtok i Fylkestinget i desember 2019 at bærekraftmålene skal danne rammen og premissene for regional planstrategi, som er fylkeskommunens fremste verktøy for å utforske, utforme og utløse regionalt samarbeid innenfor ulike samfunnsområder. Innlandet fylkeskommune vedtok høsten 2020 Innlandsstrategien som bygger på bærekraftmålene. Innlandsstrategien er svaret på hvordan framtidas utfordringer skal møtes, og for hvordan framtidas muligheter skal utnyttes. Alle tiltak som skal settes i gang i Innlandet skal kunne knyttes til minst ett av de 17 målene.
I denne artikkelen utforsker vi potensialet karriereveiledning har for å bidra til å oppfylle FNs bærekraftmål. Rammen for artikkelen gjør det bare mulig å vise noen enkeltstående eksempler, og vil på langt nær være en utfyllende drøfting av temaet.
Bærekraftig karriereveiledning
Å løse de globale utfordringene vi står ovenfor kan virke overveldende, og det daglige arbeidet med karriereveiledning kan i seg selv være utfordrende. Mye av svarene på de globale utfordringene må finnes i tverrsektorielle samarbeid, og dette er noe karriereveiledning som fagfelt har lang erfaring med. Vi har lenge tenkt tverrfaglig og tverrsektorielt rundt sammensatte og gjenstridige problemer som blant annet arbeidsledighet, utenforskap og individuelle og samfunnsmessige kompetansebehov.
Kan det bygges videre på denne innrettingen og disse erfaringene? Vi mener at FN`s bærekraftsmål og fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle gir karrieresentrene en mulighet til å være sentrale regionale aktører i arbeidet med samfunnsutvikling. Karriereveiledning er koblingsboksen mellom individenes behov og utvikling og samfunnets systemer og strukturer.
Kompetansepolitikk og økonomisk bærekraft
Det er vanlig å dele bærekraftsmålene inn i tre områder: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Sammenhengen mellom disse tre avgjør om noe er bærekraftig. Bærekraftmål 17 handler om samarbeid for å nå målene, og kan forstås som et overordnet mål eller virkemiddel for å lykkes og for å nå fram med de andre 16 målene. Å inngå sterke partnerskap mellom myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn blir fremhevet som spesielt viktig.
Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. «Den kompetansepolitiske strategi har som mål å bidra til at enkeltmennesker og virksomheter har en kompetanse som gir Norge et konkurransedyktig næringsliv, en effektiv og god offentlig sektor, og gjør at færrest mulig står utenfor arbeidslivet», står det på regjeringens nettsider. Etter vårt syn sammenfaller den kompetansepolitiske strategien i stor grad med de økonomiske bærekraftsmålene.
Fylkeskommunene står sentralt i å iverksette nasjonale myndigheters kompetansepolitikk, og karriereveiledning og karrieresentrenes funksjon har fått en sentral plassering. Den samlede politikken for utvikling, mobilisering og anvendelse av kompetanse knytter sammen strategier og praksiser om god utdanning (mål 4), anstendig arbeid og økonomisk vekst (mål 8). Målet med kompetansepolitikken er å bidra til innovasjon, produktivitet og konkurransekraft i arbeidslivet og har etter vårt syn en sterk tilknytning til bærekraftmål 9 industri, innovasjon og infrastruktur. Det har også en klar sammenheng med bærekraftige byer og lokalsamfunn (mål 11).
Profesjonell karriereveiledning har sitt utgangspunkt i innbyggernes ønsker og behov, og kobler sammen de mulighetene og begrensningene som finnes innenfor samfunnets strukturer og systemer. For å gjøre dette trenger karriereveilederen kompetanse, nødvendige ressurser og hensiktsmessig organisering av tjenesten.
Sosial rettferdighet og sosial bærekraft
Sosial bærekraft handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. De sosiale bærekraftsmålene handler om å utrydde fattigdom (mål 1), utrydde sult (mål 2) og utvikle et godt helsetilbud (mål 3). Det handler også om god utdanning (mål 4), anstendig arbeid (mål 8) og likestilling mellom kjønnene (mål 5). Gode sosiale forhold gjenspeiler seg i hvordan mennesker har det i et samfunn: Får innbyggerne oppfylt rettighetene sine og har de mulighet til å påvirke egne liv og det samfunnet de lever i? (mål 16).
Når karriereveilederen tar utgangspunkt i veisøkernes ønsker og behov, og kombinerer dette med sin kunnskap og kompetanse om utdanning, arbeid og læring, er vi etter vårt syn inne på selve kjernen i karriereveiledningen. Veisøkernes muligheter til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i, berører den etiske dimensjonen av karriereveiledningen og danner også noe av grunnlaget for vårt velferdssamfunn. Derfor mener vi, at karriereveiledningen i stor grad beveger seg innenfor de sosiale bærekraftsmålene og kan ha effekt både lokalt, nasjonalt og globalt.
«Alle har en karriere» viser til at karriereveiledningen handler om mer enn bare valg av utdanning og yrke. Karriereveiledning handler om selve livet – i relasjon til utdanning, arbeid og læring. Det handler om å åpne opp for muligheter og legge til rette for læring og utvikling sett i et livslangt perspektiv. Her kan karriereveiledningen bidra til at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Ingen skal utelates handler om å rette en ekstra innsats ovenfor arbeidsledige, permitterte, innvandrere, og ungdom som faller fra.
Karrieresentrene har hatt en sentral rolle gjennom innsatsen for permitterte og arbeidsløse gjennom pandemien og gjennom utstrakt samarbeid med NAV og NAVs brukere. Karrieresentrene har også hatt en viktig rolle i samarbeid med kommunene om ny integreringslov, gjennom innsats mot frafall i skolen og gjennom innsatsen mot et mer kjønnsbalansert arbeid og utdanningssystem.
Karriereveiledning og sosial rettferdighet
Sett i lys av bærekraftsmålene er det spesielt interessant å se tilbake på noen av de historiske dimensjonene av karriereveiledning og spesielt opprettelsen av de første karrieresentrene. I starten på 1900-tallet i Boston (USA) sto tanken om å bidra til et mer sosialt rettferdig samfunn helt sentralt. Plant og Kjærgård peker på at karriereveiledning ble ansett som et sosialt instrument som skulle hjelpe til å understøtte aktivt medborgerskap, håp, solidaritet, inkludering og harmoni i samfunnet.
Moderne karriereveiledning var altså helt fra starten av i realiteten knyttet til sosial bærekraft, sosial bærekraft for individene og for samfunnet. Like rettigheter, like muligheter og styrking av enkeltindividers kompetanse uavhengig av hvem du er, hvor du kommer fra og hva du ønsker står sterkt i velferdssamfunnet, i skolen og i karriereveiledningen.
Grønn karriereveiledning
Kan karriereveiledning ha noe å gjøre med (betydning for) ren luft, rent vann og bidra til å stoppe klimaendringene? Vi tenker det. Hva vi jobber med og hvordan vi jobber, påvirker miljøet. Ettersom karriereveiledning i høyeste grad beskjeftiger seg med arbeid er koblingen åpenbar; arbeid og miljø henger sammen.
Den tredje tematiske inndelingen av bærekraftsmålene skal sikre at vi tar vare på naturen og klimaet: 6. Rent vann og gode sanitærforhold, 13. Stoppe klimaendringene, 14. Livet i havet og 16. Livet på land. Konkret for fagfeltet bør karriereveiledere kunne veilede om grønne utdanninger og yrker. Kunnskap om utdanningsveier og arbeidsliv inngår i kompetansestandarder i det Nasjonale kvalitetsrammverket for karriereveiledning, og kunnskap om grønne utdanninger og yrker bør inngå som en viktig del av karriereveilederens kunnskap.
Det kan oppstå situasjoner hvor oppnåelse av et mål, står i motsetning til et annet mål. Slike innebygde konflikter gjør arbeidet med bærekraftsmålene mer komplisert, og på samme måte er mange av de problemstillingene karriereveiledningen står ovenfor, ofte beskrevet som gjenstridige problem. Vi har ingen ambisjoner om å komme med en løsning på dette her, men oppgavene og tjenestene som karrieresentrene gir krever en tilnærming som gjør at alle sammen drar lasset i en retning som søker å løse slike sammensatte og kompliserte spørsmål, som også FNs bærekraftmål løfter frem, gjennom bærekraftmål 17 – samarbeid for å nå målene.
Etisk refleksjon
En kobling mellom karriereveiledning og bærekraftsmålene vil også ha mange andre sider som ikke vil bli drøftet her. Vi vil imidlertid peke på noen spørsmål som raskt dukker opp, og som potensielt kan ha vidtrekkende konsekvenser for karriereveiledingsfeltet: Skal veiledere styre veisøkere mot visser yrker og bransjer, og fraråde visse utdanninger og yrker ut fra en målestokk som bygger på bærekraftsmålene? Hva da med individets frie valg og Carl Rogers klientsentrerte tilnærming? Kan individets selvbestemmelse og frie valg stå i et motsetningsforhold til en bærekraftig framtid? Hva med de individbaserte teoriene som karriereveiledningsfaget bygger på, må disse erstattes med noe helt nytt?
Står vi her ovenfor en ny variant av det gamle spørsmålet: “Hva skal telle mest, individets ønsker, eller samfunnets behov?” Fra før kjenner vi også spørsmålet om det er individet selv som har ansvaret for å lykkes, eller om det er strukturelle forhold i samfunnet som skaper problemene. Vi har ingen ambisjoner om å gi svarene i denne artikkelen, men mener at dette er viktige spørsmål som potensielt kan ha vidtrekkende konsekvenser for vårt fagfelt, og som derfor bør drøftes i tiden framover.
Invitasjon til samarbeid
Våre to fylkeskommuner Innlandet og Viken har valgt å satse på FNs bærekraftsmål, og tiltak som iverksettes og handlinger som utføres må ses i lys av disse målene. Starten på arbeidet er å gjøre seg kjent med bærekraftsmålene, og å bli vant til å se vårt arbeid i relasjon til målene.
Karriereveiledningsfeltet har et godt utgangspunkt for å bidra på grunn av fagområdets tverrsektorielle og tverrfaglige natur. Vi som jobber med karriereveiledning, har mange års erfaring med tverrsektorielt samarbeid og partnerskap. Når det sies at utfordringene vi står ovenfor ikke kan løses av noen alene, og at vi er avhengig av partnerskap på tvers av sektorer, er dette noe vi er vant til, og som er grunnlaget for vår måte å organisere arbeidet på. Med denne artikkelen sender vi en invitasjon til samarbeid om å utvikle karriereveiledning og bærekraftmål, og vi anser dette som en start på arbeidet.
Referanser
Viken fylkeskommune; Vi i Viken – kunnskapsgrunnlag for en bærekraftig framtid, november 2019: https://viken.no/_f/p1/i0e8a3ade-7aa4-4fd5-ac7a-de3443159da7/vi-i-viken-kortversjon_kunnskapsgrunnlag.pdf
Innlandsstrategien 2020-2024: https://innlandetfylke.no/tjenester/plan-statistikk-og-folkehelse/innlandsstrategien/innlandsstrategien-2020-2024/
Nasjonal kompetansepolitisk strategi 2017-2021: https://www.regjeringen.no/contentassets/3c84148f2f394539a3eefdfa27f7524d/nasjonal-strategi-kompetanse-nett.pdf
Norges offentlige utredninger 2016, Norge i omstilling- karriereveiledning for individ og samfunn, 2016:7: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2016-7/id2485246/?ch=1
Plant, P. (1996). Economy & Ecology: Towards a Change of Paradigms in Careers Guidance. Conference Key Note, Vancouver, Canada
Fagprofilen: Peter Plant: https://veilederforum.no/artikler/serier/fagprofilen-peter-plant
Green Career Guidance – Running In A Forest: https://runninginaforest.wordpress.com/
Plant og Kjærgård (2016), «Frank, hvor er du?»: https://veilederforum.no/artikler/teori/frank-hvor-er-du-sosial-rettferdighet-og-karriereveiledning-i-en-neoliberal-tid
Skriv ut
