Politikere og andre som arbeider med politikkutvikling betrakter vanligvis ikke karriereveiledning som et psykisk helsetiltak. Karriereveiledningstjenester er for eksempel ikke tatt med i beskrivelsen av FNs bærekraftsmål 3, «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder», noe vi mener de burde være.
Den økende internasjonale oppmerksomheten rundt psykisk helse, som er fulgt opp av betydelig finansiering og bevissthet blant folk flest i mange sammenhenger, omfatter ikke karriereveiledning. Vi har faktisk hørt historier om administratorer som overveier å skjære ned på karriereveiledningstjenester spesielt, for å overføre ressursene til psykiske helsetiltak.
Karriereveiledere, forskere og teoretikere må være tydelige overfor sine oppdragsgivere når det gjelder hvordan karriereveiledning kan bidra til bedre psykisk helse. For å bidra til dette presenterer vi her (a) en forståelsesramme for sammenhengene mellom karriereveiledning og psykisk helse, i håp om at denne kan hjelpe oss til å få en bedre innsikt i hvordan karriereveiledning påvirker psykisk helse og formidle denne innsikten, og (b) en tredelt modell av hvordan vi kan bistå den enkelte med å mestre stress gjennom alle karriereveiledningstiltakene. Vi tar utgangspunkt i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning og hovedsakelig kompetanseområde 7 Utvikling, nettverk og systemarbeid i gjennomgangen av disse modellene. Når det gjelder kvalitetssikring, burde «utbytte for individ og samfunn» definitivt omfatte nordmenns psykiske helse og livskvalitet. Karriereveiledning kan ikke unngå å påvirke psykisk helse, selv om karrieretjenester vanligvis ikke måler om eller i hvilken grad deres arbeid påvirker psykisk helse. Kvalitetsrammeverk bør eksplisitt ta opp dette problemet og fremme hvordan karriereveiledning påvirker psykiske helse.
Skillet mellom psykisk helse og psykisk sykdom
Begrepsavklaring er viktig i denne diskusjonen. Vi baserer oss på Corey Keyes’ modell av livskvalitet, der psykisk sykdom og psykisk helse er to ulike, men relaterte fenomener (se figur 1). Dette skillet legger til grunn at det er mulig å ha mange symptomer på en psykisk sykdom, men samtidig ha god psykisk helse, og at man også kan ha dårlig psykisk helse uten å være psykisk syk. Skillet mellom psykisk helse og psykisk sykdom skaper også et rom for at karriereveiledere kan innarbeide en bevissthet om psykisk helse mer fullstendig i sin praksis uten å gå utenfor grensene for sine fullmakter eller sin rolle. Forskning antyder at selv om verken karriereveiledning eller arbeid har noen stor virkning på psykisk sykdom, kan begge bidra betydelig til psykisk helse (Redekopp & Huston. 2018. 2020). For å bli overbevist om verdien av karriereveiledning må både de som arbeider med politikkutvikling og veisøkere høre om psykisk helse, ikke psykisk sykdom.
Karriereveiledning omfatter mye mer enn bare å finne arbeid. Karriereveiledere forstår dette, men befolkningen blander ofte sammen karriereveiledning og jobbsøking. Karriereveiledere bør ha dette i tankene når vi formidler virkningene av karriereveiledning, i ordets bredeste forstand, på psykisk helse.
Virkninger av karriereveiledning og psykisk helse
Modellen som er beskrevet nedenfor, kategoriserer utbyttet av karriereveiledning i fem områder som sier noe om hvordan psykisk helse kan påvirkes (se figur 2). Hvert område står i forhold til de andre, men rekkefølgen nedenfor gjenspeiler hvordan alle bygger på de foregående.
Livssituasjon
Hvordan karriereveiledning kan påvirke livssituasjonen til veisøker kan gi et utbytte som vil kunne endre en persons leveforhold, slik som det å finne en jobb, skaffe seg en inntekt, egen sosial status/identitet og daglige mønstre eller rutiner. Som oftest er det slike virkninger de som oppsøker karriereveiledningstjenester, ønsker å oppnå, og det er godt dokumentert at disse påvirkningene bidrar til bedre psykisk helse. Det er spesielt godt dokumentert at arbeid generelt sett er bedre for den psykiske helsen enn arbeidsløshet.
Evner
Karriereveiledningsfeltet beveger seg stadig mer vekk fra en tilnærming basert på hjelp til å ta beslutninger og mot en strategi for å utvikle karrierekompetanse. Uansett utbytte kan de fleste karriereveiledningstjenester i dag hevde at veisøkerne har tilegnet seg en kompetanse de vil ha god nytte av i fremtiden. Mestring er en viktig del av psykisk helse.
Selvoppfatning
Etter å ha gjennomgått en karriereveiledningsprosess har veisøkere en annen oppfatning av seg selv, spesielt dersom de har tilegnet seg karrierekompetanse og funnet seg en jobb eller startet på en meningsfull opplæring eller utdanning. Mestringstro, selvtillit, identitet, håp og besluttsomhet er utbytte som er direkte knyttet til psykisk helse.
Øye for muligheter
Karriereveiledernes arbeid fører til at veisøkerne betrakter verden med andre øyne. Disse endringene i oppfatningsevnen omfatter blant annet økt toleranse for usikkerhet, bedre kognitiv kapasitet og mer optimisme. Personer som har utviklet sine ferdigheter og fått klarhet i sine oppfatninger og forhåpninger, vil få øye på flere muligheter. Disse endringene i hvordan verden oppfattes bidrar til psykisk helse, selv om målbarheten for dette er mindre direkte enn for de foregående virkningene.
Muligheter
Personer oppfattes annerledes når de endrer atferd. Den nå trygge, utadvendte og selvdrevne personen som har tatt ansvar for utviklingen av sin egen karriere, blir oppfattet forskjellig – av lærere veisøkerene møter og arbeidsgivere – etter et karriereveiledningsforløp. Dette kan føre til bedre muligheter for arbeid og utdanning og et bedre forhold til andre mennesker. Målbarheten for disse endringene er indirekte. Mange karriereveiledere har imidlertid anekdoter om at arbeidsgivere, lærere og andre med innflytelse har fattet interesse for en person fordi han eller hun har vist entusiasme.
Det kan være at disse mulighetene ikke forbedrer psykisk helse direkte, men de baner vei for en bedre jobb, bedre lønn og høyere status. Hvis dette blir til en god sirkel, fører mulighetene til en ny livssituasjon, som igjen gir opphav til nye evner, ny selvoppfatning, øye for nye muligheter og opphav til nye muligheter.
Karriereveiledning som et tiltak mot stress
Karriereveiledning kan både forebygge og dempe stress. De fysiske helseproblemene som er forbundet med stress, er velkjente (for eksempel høyt blodtrykk, hjertesykdommer, mageproblemer og ryggsmerter). Stress kan være en medvirkende faktor i utviklingen og forløpet til vanlige psykiske sykdomstilstander (depresjon, angst og rusmisbruk). Stress er en nødvendig og uunngåelig del av både håndtering av vanskelige utfordringer og søking etter et meningsfylt livsinnhold.
Stress er en sammensatt reaksjon (fysisk, kognitiv og atferdsmessig) på opplevelsen av en trussel. Reaksjonen blir populært kalt «kjemp eller flykt-responsen», der kroppen forbereder en fysisk respons på en fysisk trussel. Mennesker reagerer på samme måte på våre dagers ikke-fysiske krav. Hvis et ytre krav er viktig, og en person opplever seg som ikke i stand til å mestre det, oppstår det en stressreaksjon. Denne omfatter fysisk aktivering, sterk uro, nedvurdering av egne evner og unngåelsesatferd eller nøling. Et transaksjonsperspektiv antyder en tilnærming der man ber veisøkeren 1) redusere det ytre kravet hvis mulig, 2) lære seg mestringsferdigheter for å hanskes med kravene, og 3) lære seg å endre stressreaksjonen, for eksempel gjennom avslapningsøvelser eller positive tanker (Hiebert, 1988). Problemer knyttet til karriere er blant de mest angstfylte og stressende forholdene mennesker kan stå overfor.
Nasjonalt kvalitetsrammeverk: Karrierekompetanse
Karriereveiledere bistår veisøkere med å utvikle ferdigheter for å hanskes med karriererelaterte krav, og ser ofte at veisøkerne opplever karriererelatert stress og angst. De ser også at stressnivået synker etter hvert som veisøkerne begynner å forstå at de vil kunne mestre egen situasjon. Opplevelsen av å mestre reduserer opplevelsen av stress, uansett om denne oppfatningen er presis eller ikke, og også før mestringsferdighetene er innlært. Denne effekten er tydelig også tidlig i et karriereveiledningsforløp. Etter hvert som veisøker lærer ferdigheter og ser seg selv håndtere krav, opplever de et utbytte også ved å vite at de vil mestre kommende krav. Denne tilegningen kalles proaktiv mestring eller «håp», og er både en viktig motivasjonsfaktor og en bestanddel av god psykisk helse.
Utviklingen av karrierekompetanse er følgelig et av de nødvendige tiltakene for å støtte opp om psykisk helse. Karriererelaterte problemer er universelle: støtte til karriereorientert mestring fører til bedre psykiske helse i alle befolkningsgrupper. Å kjenne til disse sammenhengene gjør at karriereveiledere kan bistå veisøkerne med å redusere de ytre kravene, øke sine mestringsferdigheter og håndtere stress. Dette bidrar til forståelsen av at det å utvikle karriererelaterte ferdigheter vil føre til bedre psykisk helse i dag og i fremtiden.
Kompetansestandardene
For å bli mer kompetente må veilederne utvikle sin egen kompetanse om de faktorene som fremmer god psykisk helse. De må bygge opp kompetanse i gjennomføring av samtaler med mennesker som opplever psykiske helseutfordringer. De må ha en forståelse av grensene for sin egen rolle og egne ferdigheter, og de må samarbeide med og henvise til andre instanser og interessenter for å sikre støtte.
Hva må skje?
Det er mye som må gjøres. Veiledere må
- innhente kunnskap om hvordan karriereveiledningspraksis kan bidra til å påvirke psykisk helse,
- forbedre sin evne til å presentere denne kunnskapen, i form av resultater, problemstillinger og faglige perspektiver fra karriereveiledningsfeltet, overfor arbeidsgivere, politikkutviklere og tilstøtende faggrupper (lærere, psykologer og de som jobber med HR),
- informere offentligheten om sammenhengen mellom karriereveiledning og psykiske helse
Karriereveiledere må formidle kunnskap om hvilken forskjell karriereveiledning kan utgjøre. Bare da vil det kunne finnes en mulighet for at programmer for helse og livskvalitet, slik de er uttrykt i FNs bærekraftsmål 3, inkluderer karriereveiledning.
Gjesteredaktør Professor Pete Robertson, Edinburgh Napier University i Skottland, bearbeider og redigerer tekstene.
Les originalartikkelen på engelsk.
Referanser
Hiebert, B. (1988). Controlling stress: a conceptual update. Canadian Journal of Counselling and Psychotherapy / Revue canadienne de counseling et de psychothérapie, 22(4).
Keyes, C. L. M. (2005). Mental illness and/or mental health? Investigating axioms of the complete state model of health. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 73(3), 539-548.
Keyes, C.L.M. (2014). Mental health as a complete state: How the salutogenic perspective completes the picture. In G.F. Bauer & O. Hammig (Eds.). Bridging occupational, organizational and public health: A transdisciplinary approach. New York: Springer.
Redekopp, D. E., & Huston, M. (2018). The broader aims of career development: mental health, wellbeing and work. British Journal of Guidance & Counselling, 1-12. https://doi.org/10.1080/03069885.2018.1513451
Redekopp, D.E., & Huston, M. (2020). Strengthening mental health through effective career development: A practitioner’s guide. Toronto: CERIC.
Skriv ut
