Frafall fra videregående utdanning er en av de største utfordringene i utdanningssektoren i dag. Altfor mange unge forlater videregående utdanning for godt uten formelle kvalifikasjoner.
Dette problemet er absolutt størst innenfor fag- og yrkesopplæringen. Statistikken viser for eksempel at bare 43 prosent av elevene på restaurant- og matfag hadde fullført utdanningen innen fem år.
Se mer informasjon om frafallsstatistikk i artikkel fra Statistisk sentralbyrå (PDF)
Gjennomstrømningen er lavere i Nord-Norge enn i resten av landet. I Finnmark fullfører kun 25 prosent av guttene sin yrkesfaglige utdanning innen fem år etter at de startet. Vi vet at en del faktorer har betydning for frafall i videregående opplæring, for eksempel:
- foreldres utdanningsnivå
- karakternivå fra grunnskolen
- tilgang til førstevalg i videregående opplæring
Selv om vi kontrollerer for disse variablene, ser vi at geografi har en selvstendig effekt på sannsynligheten for frafall. La oss si at to elever, én i Finnmark og én i Sogn og Fjordane, har foreldre med samme utdanningsnivå.
De gikk ut fra grunnskolen med samme karaktersnitt og begge har fått oppfylt sitt førstevalg. Likevel vil eleven i Finnmark ha lavere sannsynlighet for å fullføre videregående utdanning enn eleven fra Sogn og Fjordane. Hva kommer dette av? Hvorfor finner vi dette mønstret? Hvorfor har sted betydning for de valg elever gjør når det gjelder utdanning?
Arbeidsmarkedet bestemmer
For å forstå slike forskjeller, kan det være nyttig å se på sted som mulighetsstruktur. Det betyr blant annet at vi ser på muligheter for utdanning og arbeid på et gitt sted eller i en gitt region:
- Hvordan ser arbeidsmarkedet ut?
- Hvilke kvalifikasjonskrav er det?
- Finnes det arbeidsplasser for ungdom uten formelle kvalifikasjoner utover grunnskolen?
- Hvilken tilbudsstruktur kan den lokale videregående skole tilby?
- Er det i det hele tatt en videregående skole på stedet?
Det finnes få studier som fokuserer på forholdet mellom frafall og slike kontekstuelle faktorer. De studiene som har fokusert på dette, har funnet at tilbøyeligheten til å droppe ut er påvirket av lønns- og arbeidsmulighetene på stedet.
Valget om å bli i skolen eller droppe ut kan bli påvirket av hvorvidt det finnes tilgjengelige arbeidsplasser for ufaglærte eller ikke. I mange nordnorske samfunn har dette først og fremst vært et alternativ for guttene; det lokale, rurale arbeidsmarkedet har vært bedre tilpasset dem.
Avgjørelsen om droppe ut eller fullføre tas altså ikke i et vakuum, men er en avgjørelse som tas med hensyn blant annet til et arbeidsmarked. Det er altså ikke sånn at alle som dropper ut av skolen, dropper ut til intet. For noen er det snakk om en overgang til noe annet, for eksempel til en jobb.
Store avstander
De kontekstuelle, stedsspesifikke faktorene handler også om tilbudsstruktur i videregående opplæring. Her er det også regionale forskjeller. Elever må kanskje ta fatt på utdanningsløp de egentlig ikke har som førstevalg, i mangel av alternativer.
Hva er det som styrer tilbudsstrukturen i videregående opplæring? Noen faktorer er:
- nasjonale avgjørelser
- regionalpolitikk
- arbeidsmarkedets behov
- elevers valgmønstre for valg av studieprogram
I tillegg styrer det regionale arbeidsmarkedet fullt og helt hvilke læreplasser det er tilgang på. Konsekvensen er at antall tilgjengelige studieprogrammer og lærefag som elevene kan velge mellom vil variere noe rent geografisk.
Andelen elever som får sitt førstevalg oppfylt på sitt eget hjemsted vil variere i forhold til hvor man bor. Dette behøver ikke å vises i registeranalyser på individnivå, ettersom elevene kan ha ført opp disse valgene som sine førstevalg, i mangel av alternativer. Effekter kan bli:
- elever tar fatt på utdanningsretninger som de egentlig ikke er så interesserte i
- elever flytter hjemmefra veldig tidlig for å kunne ta det studieprogrammet eller den læretiden som de helst vil
- elever pendler lange distanser for å oppfylle sitt primære ønske
Alt dette kan være med på å øke sannsynligheten for avbrudd i skolegangen.
Lite læring i nord
Et annet problem knyttet til de strukturene elever forholder seg til har å gjøre med tilgangen til læreplasser. Vi vet at overgangene i utdanningsløpet alltid er en kritisk fase og at mange elever faller fra i overgangene fra Vg1 til Vg2, og fra Vg2 til Vg3 eller læreplass.
Den mest omfattende utvelgelsen i videregående opplæring skjer forut for tildeling av læreplasser. De som får læreplass har spesielle karakteristika som gjør dem attraktive for lærebedriftene, og lærlingene er en sterkt selektert gruppe – i den forstand at de har best karakterer og minst fravær.
Det å få en læreplass er av avgjørende betydning for å fullføre videregående utdanning for mange unge. Det er imidlertid ikke læreplasser til alle de som søker, og mange av plassene blir distribuert seint i skoleåret. Om det blir lange pauser mellom Vg2 og læreplass, kan det føre til at elever dropper ut mens de venter. De finner seg noe annet å gjøre.
Frafall for lærlinger er lavere enn frafall i videregående opplæring sett under ett. Sjansen for å oppnå formell kompetanse er derfor styrket når eleven har fått læreplass. Samtidig er det en stor andel av lærlingene som ikke fullfører læretida.
En relevant problemstilling i den forbindelse har å gjøre med forholdet mellom skole og lærebedrift som læringsarena. Næringsstrukturen i nord har tradisjonelt vært kjennetegnet ved mange små arbeidsplasser i lite kunnskapsintensive næringer.
De har svake tradisjoner for formell opplæring. Dette har betydning for hvordan disse bedriftene fungerer som lærebedrifter, for hvordan lærlingen blir ivaretatt og for hvordan bedriften oppleves som lærebedrift.
Veilederens rolle
Betyr et slikt fokus på stedet som mulighetsstruktur at skole og lærere er frikjent med hensyn til hva de kan gjøre for å motvirke frafallet fra videregående utdanning i nord?
Sted som mulighetsstruktur er utvilsomt et perspektiv som er viktig å løfte fram i diskusjonen om frafall. Regionale variasjoner er store. Samtidig er det som skjer i skolen og i lærebedriftene av avgjørende betydning for gjennomføring og prestasjoner. Hva bør skoler og lærebedrifer fokusere på? Her er noen faktorer:
- lærer-elev relasjonen, undervisningsmetoder og organisering av undervisning
- involvering og engasjement hos elever i diskusjoner knyttet til hjemsted, bosted og region
- tilrettelegging for refleksjon og diskusjon rundt egne utdanningsvalg
Læreren kan øke elevens bevissthet om egne valg gjennom pedagogisk og didaktisk tilrettelegging. En måte å gjøre dette på, er å bruke eksempler og tema som er spesielt aktuelle i nærmiljøet.
En slik anerkjennelse av elevens verden vil, sett fra elevens perspektiv, kunne skape gjenkjennelse. Det vil kunne bidra til å bryte ned skillet mellom elevens verden og skolens verden slik denne oppfattes og fortolkes av eleven.
Litteratur:
Bæck, U.-D. K. (2012). «Refleksjoner om nordnorske utdanningsvalg», i: Jentoft, S., Nergård, J.-I. & Rørvik, K. A. (red.): Hvor går Nord- Norge? Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel. Stamsund: Orkana Akademisk.
Byrhagen, K. N., Falch, T., & Strøm, B. (2006). Frafall i videregående opplæring: Betydningen av grunnskolekarakterer, studieretninger og fylke. SØF-rapport 08/06. Trondheim: Senter for økonomisk forskning.
Hernes, G. (2010). Gull av gråstein. Tiltak for å redusere frafall i videregående opplæring (PDF). Fafo-rapport 2010:03. Oslo: Fafo.
Høst, H., Gitlesen, J. P., & Michelsen, S. (2008). «How the number of apprenticeships are influenced by policy and economic cycles (PDF)», i: H. Høst (red.), Continuity and change in Norwegian Vocational Education and Training (VET). Rapport 29/2008. Oslo: NIFU STEP.
Paulgaard, G. (2012). «Sentrum og periferi: Ungdom i mulighetenes landsdel», i Jentoft, S., Nergård, J.-I. & Rørvik, K. A. (red.): Hvor går Nord-Norge? Et institusjonelt perspektiv på folk og landsdel. Stamsund: Orkana Akademisk.
Skriv ut
