Frafall: Hvordan hjelpe ungdom i faresonen?

Article tema
Frafall: Hvordan hjelpe ungdom i faresonen?

Hva kan du gjøre for å hjelpe de som risikerer å falle utenfor utdanning og arbeidsliv? Få oversikt over offentlige tjenesters ansvar, virkemidler og tiltak.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har laget et digitalt oppslagsverk. Det er nyttig for deg som jobber med ungdom som står i fare for å falle ut, eller allerede har falt utenfor, utdanning og arbeidsliv. Disse ungdommene risikerer å miste eller ikke få oppfylt sine rettigheter og muligheter til deltakelse.

Ved å tydeliggjøre offentlige tjenesters ansvar og virkemidler, ønsker Bufdir å bidra til å styrke samordning av innsatsene.

Oppslagsverket er laget av Bufdir i samarbeid med Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Husbanken og Det kriminalitetsforebyggende råd.

Finn oppslagsverket til Bufdir her:

BUFDIR oppslagsverk 

Håndboken tar blant annet for seg hvem som har et ansvar overfor ungdom under utdanning. Den beskriver også prinsipper og rettigheter i opplæringen. I listen under finner du en kortfattet oversikt over dette feltet.

Tilpasset opplæring

Tilpasset opplæring er en forutsetning for å sikre likeverdig og inkluderende opplæring. Det er viktig å veilede og hjelpe ungdom som står i fare for å falle utenfor skolehverdagen.

Tilpasset opplæring er lovfestet i opplæringslova § 1-3. Her er det fastsatt at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevens evner, forutsetninger og behov: ”Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.”

Tilpasset opplæring er altså ikke en rettighet, men et prinsipp som skal gjennomsyre opplæringen og som gjelder for alle elever. Tilpasset opplæring skal skje innenfor den ordinære opplæringen og gir ikke den enkelte elev en rett til særskilt tilrettelegging.

Elever som får altfor vanskelige oppgaver, vil gi opp. Gjennom tilpasset opplæring får den enkelte elev læringsmål som han eller hun faktisk kan klare å nå, fra en lærer som kjenner elevens kompetanse.

Målet med tilpasset opplæring er at eleven:

  • skal oppleve mestring
  • er motivert for oppgaven
  • utvikler seg og setter realistiske mål
  • deltar aktivt i sin egen læringsprosess
  • medvirker aktivt og tar medansvar
  • bidrar aktivt til fellesskapet

For enkelte elever er ikke en tilpasset opplæring innenfor rammen av den ordinære opplæringen nok til at de får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Da aktualiseres behovet for spesialundervisning.

Spesialundervisning er en mer omfattende form for tilpasset opplæring, som det er knyttet et enkeltvedtak til.  

Spesialundervisning

Elever som ikke får eller kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen har rett til spesialundervisning. Denne retten fremgår av opplæringslova § 5-1: ”Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.”

Spesialundervisning er en mer omfattende individuell tilpasning av opplæringen, og elever har rett til spesialundervisning både i grunnskolen og i videregående opplæring.

Spesialundervisning må betraktes som en del av arbeidet med å gi alle elever likeverdig opplæring og et forsvarlig læringsutbytte av opplæringen.

Når det skal vurderes om eleven har rett til spesialundervisning er det viktig å se på to momenter:

  • Hva er et tilfredsstillende utbytte av opplæringen?
  • Får denne eleven et slikt utbytte av den ordinære opplæringen?   

I denne vurderingen må det tas stilling til om elevens behov kan avhjelpes innenfor den ordinære tilpassede opplæringen eller om det er nødvendig med en særskilt tilrettelegging utover dette for at elevens rettigheter skal oppfylles.

Retten til spesialundervisning gjelder både for elever som ikke har noe utbytte av den ordinære opplæringen og elever som har et visst utbytte. Utdanningsdirektoratet understreker at det ikke er noe krav om at eleven må ha en diagnose, og at en diagnose ikke utløser rett til spesialundervisning.

Det er elevens behov som er det avgjørende. Det må vurderes konkret og skjønnsmessig om den enkelte eleven ikke får eller kan få et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Elever som har rett til spesialundervisning skal ha et opplæringstilbud som hun eller han får et forsvarlig utbytte av. Et sentralt moment i vurderingen av hva som er et forsvarlig utbytte av opplæringen er likeverdsprinsippet.

Elever med spesialundervisning skal ha like muligheter til å nå de målene som er realistiske å fastsette for eleven, på lik linje med den muligheten andre elever har for å nå målene i den ordinære opplæringen.

Dersom eleven har rett til spesialundervisning skal det treffes et enkeltvedtak om spesialundervisning, jf. opplæringslova §§ 5-1, 5-3, 5-4 og 5-5.

Særlig om rettigheter for elever med rett til spesialundervisning i videregående opplæring

Ved inntak til videregående opplæring kan elever med rett til spesialundervisning søke om inntak på ett særskilt prioritert utdanningsprogram. Det skal utarbeides en egen sakkyndig vurdering for dette etter forskrift til opplæringslova § 6-19. Det er PP-tjenesten som skal sørge for at det foreligger en tilstrekkelig sakkyndig vurdering i søknad om inntak på særskilt prioritert utdanningsprogram.

Elever med rett til spesialundervisning i videregående opplæring kan også ha rett til inntil to år ekstra videregående opplæring når eleven trenger det i forhold til opplæringsmålene til den enkelte, jf. opplæringslova § 3-1. Dette omtales som rett til utvidet tid.

Denne retten gjelder også for elever som har rett til opplæring i og på tegnspråk, rett til opplæring i punktskrift eller rett til særskilt språkopplæring.

Innenfor de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan opplæringen i bedrift tas som lærekandidat. En lærekandidat er en som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve (kompetanseprøve) enn fag- og svenneprøve, jf. opplæringslova § 4-1.

Også lærekandidater kan ha rett til spesialundervisning dersom hun eller han ikke har eller kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, opplæringslova § 4-2.

Pedagogisk-psykologisk tjeneste

Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PP-tjenesten) bidrar til at elever med særlige behov får bedre tilrettelagt opplæring.

PP-tjenesten er en lovfestet tjeneste som alle kommuner og fylkeskommuner skal ha (jf. opplæringslova § 5-6).

PPT skal:

  • Hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å legge opplæringen bedre til rette for elever med særlige behov.
  • Sørge for at det blir utarbeidet sakkyndig vurdering der loven krever det.

PP-tjenesten kan bistå skolen med forebyggende arbeid, og kan bidra til kompetanse- og organisasjonsutvikling. Dette omtales ofte som PP-tjenestens systemrettede arbeid. PP-tjenesten kan blant annet bidra med råd og veiledning i klasseledelse og pedagogisk ledelse, læringsmiljø og spesialpedagogiske didaktiske spørsmål.

Dersom skolen mener eleven har behov for spesialundervisning, henviser skolen eleven til PP-tjenesten.

Rådgivning

Den enkelte elev, både i grunnskolen og videregående opplæring, har rett til nødvendig rådgivning etter opplæringsloven § 9-2. Elevene har rett til to former for rådgivning: sosialpedagogisk rådgivning og utdannings- og yrkesrådgivning.

Formålet med den sosialpedagogiske rådgivningen er å medvirke til at den enkelte eleven finner seg til rette i opplæringen og å hjelpe eleven med personlige, sosiale og emosjonelle vansker som kan ha noe å si for opplæringen og for eleven sine sosiale forhold på skolen.

Personalet på skolen skal ha tett kontakt og samarbeid med hjelpeinstanser utenfor skolen og hjemmet slik at det blir sammenheng i tiltakene rundt eleven, jf. forskrift til opplæringsloven § 22-2.

Formålet med utdannings -og yrkesrådgivning er å bevisstgjøre og å støtte elevene i valg av utdanning og yrke, jf. forskrift til opplæringsloven § 22-3. Utdannings- og yrkesrådgivningen er viktig ved overgang til videregående opplæring og høyere utdanning for at eleven skal gjøre gode valg. 

Oppfølgingstjenesten

Ungdom som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller arbeid, får hjelp og veiledning fra oppfølgingstjenesten.

Fylkeskommunen har ansvaret for oppfølgingstjenesten, og tjenesten reguleres av opplæringslova § 3-6 og forskrift til opplæringslova kapittel 13.

Oppfølgingstjenesten gjelder til og med det året ungdommen fyller 21 år. Formålet med oppfølgingstjenesten er å sørge for at all ungdom som hører til målgruppen får tilbud om opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak, eventuelt en kombinasjon av disse.

Tilbud som formidles gjennom oppfølgingstjenesten skal først og fremst ta sikte på å føre frem til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innenfor videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten skal ha en koordinerende funksjon, men skal ikke overta oppgavene til andre etater.

Aktuelle instanser for samarbeid er særlig grunnskolene og de videregående skolene, PP-tjenesten, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltningen og helse- og sosialtjenestene.