- Masterstudiet har vært en pådriver for mye av det som senere har skjedd innen feltet, mener Anette Vaage Slåtto. Hun tilhørte selv det første studentkullet som startet i 2014 og er i dag doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge.
- Jeg tenker at masterutdanningen også har bidratt til å samle karriereveiledningsfeltet, sier Torild Schulstok, som er førstelektor i karriereveiledning og seksjonsleder ved Høgskolen i Innlandet.
250 har gjennomført studiet
Det var disse to institusjonene, daværende Høgskolen i Buskerud (nå Universitetet i Sørøst-Norge) og Høgskolen på Lillehammer (nå Høgskolen i Innlandet) som gikk sammen om å etablere det nye masterstudiet.
Hittil har omkring 250 studenter avlagt mastergrad i karriereveiledning ved de to lærestedene. Temaene for masteroppgavene favner vidt. «Hvilke erfaringer har lærere i ungdomsskolen med å undervise i faget utdanningsvalg?», «Karriereveiledning med forvaringsdømte i fengsel», «Flytting eller lediggang – et vanlig men vanskelig valg». Dette er bare noen av spørsmålene som er blitt belyst.
Skulle styrke karriereveiledningen
Masterstudiet i karriereveiledning var ett av flere tiltak som ble satt i verk for å styrke karriereveiledningen i Norge. Da Nasjonal enhet for karriereveiledning i daværende Vox (i dag en del av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse) ble opprettet i 2010, var en av oppgavene å kartlegge hva som fantes av utdanningstilbud innenfor karriereveiledning. Vox bestilte en rapport som konkluderte med at tilbudet var lite helhetlig og dårlig definert. Rapporten anbefalte å etablere en utdanning som dekket masternivå. På denne tiden var det ikke noe lærested som hadde et stort nok fagmiljø innenfor karriereveiledning. Derfor ble det foreslått at to institusjoner kunne gå sammen om å etablere studiet.
Engasjement gjorde utslaget
Torild Schulstok tror det var en kombinasjon av flere ting som gjorde at nettopp daværende Høgskolen i Buskerud og Høgskolen på Lillehammer fikk oppdraget. For det første hadde begge allerede etablert kortere videreutdanninger innenfor karriereveiledning.
- Jeg tror også det var så enkelt som at det var vi som var mest «på», og hadde engasjerte dekaner som nærmest satt klare med pennen for å signere, sier hun.
Masterstudiet ble vedtatt og kom på statsbudsjettet i rekordfart. En suksessfaktor var det nære samarbeidet mellom Nasjonal enhet for karriereveiledning i Vox og lærestedene, mener Torild Schulstok.
- Vi var jo også heldige ved at den daværende direktøren i Vox, Jan Ellertsen, hadde teft for det politiske spillet rundt det kommende regjeringsskiftet. Han klarte å få inn masteren i karriereveiledning i det «vinduet» hvor den nye regjeringen (Solberg, i 2013) kom på banen med sin politikk i revidert nasjonalbudsjett.
Læreplan i ekspressfart
De to høgskolene hentet impulser utenfra da de i ekspressfart jobbet med den første læreplanen. Nordiske og europeiske kolleger ble tatt med på råd, som Peter Plant, Guðbjörg Vilhjálmsdóttir, Raimo Vuorinen og Peter Weber. De to førstnevnte, og flere andre sentrale, utenlandske forskere som Tristram Hooley, Rie Thomsen og Kristina Mariager-Anderson, ble senere ansatt som professor ved lærestedene.
At de klarte å rekruttere internasjonale toppnavn til Drammen og Lillehammer, tror Torild Schulstok henger sammen med at Norge var litt «kjerringa mot strømmen» på denne tiden.
- I mange andre land var det en trend å bygge ned (innenfor karriereveiledning). Økonomien var vanskelig, «nå satser vi ikke så mye på dette lenger». Så da ble det litt «look to Norway». Flere syntes det var spennende å leke med oss og vi ble sett på som et land som hadde lyst til å satse, i motsetning til andre land som egentlig lå langt foran oss i løypa. Så min opplevelse er at vi var heldige og fikk en god oppdrift i starten.
Les fagartikkel om opprettelsen av masterstudiet her.
Samarbeider tett
De to institusjonene samarbeider fremdeles tett om masterutdanningen. Blant annet har de et samarbeidsutvalg med månedlige møter og felles personalseminar flere ganger i året. Et lite skår i gleden i jubileumsåret er at det ikke ble tatt opp studenter på masterstudiet ved Høgskolen i Innlandet denne høsten.
- Dette skyldtes først og fremst en revidering og forenkling av studiemodellen. Fra og med høsten 2025 er master i karriereveiledning tilbake på tilbudslisten også ved Høgskolen i Innlandet, forteller Torild Schulstok.
Hun tilføyer at fagmiljøene ved de to institusjonene har som mål å jobbe kontinuerlig med utvikling av studie- og emneplaner, og har mange ideer framover for modernisering av et felt i utvikling.
Fra veileder til karriereveileder
Torild Schulstok og Anette Vaage Slåtto avslutter med å betone ringvirkningene studiet har skapt.
- Jeg tror masterstudiet har bidratt til en felles opplevelse av å tilhøre et felt, sier Torild Schulstok.
- Før var vi kanskje en mer homogen, lukket gruppe og kalte oss en «familie», sier Anette Vaage Slåtto og tilføyer:
- Nå er den gruppen blitt utvidet. Heldigvis. Studiet har åpnet seg for flere yrkesgrupper og flere mennesker.
En erfaring hun har gjort seg, kan kanskje stå som et bilde på studiets betydning.
- Mange kaller seg veileder når de begynner på studiet. Når de er ferdige, har de gått over til å bruke tittelen karriereveileder.
Skriv ut
