Når ungdom vakler i beslutningsprosesser

Frafall i utdanning er et globalt problem. Og spesielt når ungdom avbryter et utdanningsløp på ungdomsskoletrinnet, kan dette føre til sosial marginalisering med tanke på både videre utdanning og arbeidsliv. I aksjonsforskningsprosjektet «At blive på sporet. Nye perspektiver og bæredygtige løsninger på uddannelsesfrafald for unge voksne» arbeidet jeg og tre andre forskere sammen med veiledere fra 14 skoler med å undersøke unge menneskers beslutningsprosesser knyttet til om de skulle fortsette eller avbryte sin utdanning. Målet var å komme frem til kvalifiserte oppfatninger om hvordan fagpersoner, slik som veiledere, lærere og mentorer, kan styrke ungdommenes beslutningskompetanse.

Forskningen peker på at frafall må betraktes som en langvarig prosess. Frafall er ikke en beslutning eleven plutselig tar en tilfeldig tirsdag morgen. Det er en personlig beslutning som kan ses som en reaksjon på en langvarig fremmedgjøring fra skolen. Prosjektet konsentrerte seg derfor om overveiinger som de unge gjør når de bestemmer seg for å fortsette eller avbryte sitt utdanningsløp. Vår ambisjon med prosjektet var nemlig også å øke ungdommenes bevissthet om at en beslutningsprosess har faser, og at de kan lære å bli oppmerksomme på dette og på den måten ta beslutninger de selv opplever som meningsfulle og selvbestemte.

Å vakle – en metafor for å forstå de unges beslutningsprosesser

Å vakle – teetering på engelsk – er et begrep som vi nærmest snublet over tidlig i prosjektarbeidet. Det ble presentert av en gruppe kanadiske forskere i forbindelse med en undersøkelse av 80 elever som hadde gått ut av high schooluten eksamen (Lessard et al 2008). Begrepet brukes til å beskrive hvordan elever som står i fare for å falle fra, ofte er usikre og vakler i løpet av sine utdanningsreiser. De vakler fordi det finnes krefter som på samme tid både holder elevene fast i og skyver dem vekk fra skolen, og disse kreftene bidrar til en slags tautrekking mellom omstendigheter og kontekster i og utenfor skolen. Disse kreftene kalles henholdsvis forlengelses- og avbrytelsesstrategier, og ungdommer benytter seg av dem når de vakler i sin beslutning om å fortsette eller slutte. I forskernes modell består frafallsprosessen av tre faser: å legge grunnlaget, å vakle og å avslutte skoleløpet. I den midterste av disse tre fasene benyttes begge strategier.

Første fase, «å legge grunnlaget», henviser til det elevene har med seg når de starter på en utdanning, for eksempel familieforhold, helse og kognitive evner, og som er med på å forme utdanningsreisen deres. Andre fase, «vaklefasen», beskrives som en prosessorientert kategori, der eleven vakler mellom å fortsette eller avbryte et utdanningsløp. Tredje fase, «å avslutte skoleløpet», angir det tidspunktet da eleven forlater skolen (gradvis eller plutselig).

Vakleprosessen kan illustreres ved å forestille seg en elev som står på en fjelltopp og forsøker å holde balansen ved å bruke forlengelses- og/eller avbrytelsesstrategier. Dette er dermed en kontinuerlig prosess der eleven skifter mellom å forsøke å holde ut og bli værende og å ville gi opp og slutte på skolen.

Elevenes prosesser

Med hjelp av vaklebegrepet kan vi, både karriereveiledere og forskere konsentrere oss om prosessen og ikke elevens endelige beslutning om å fortsette eller slutte på skolen. Vaklebegrepet bidrar også til å belyse at valgprosessen er kompleks.

I prosjektet «At blive på sporet» brukte vi vaklebegrepet på flere måter. I starten brukte vi begrepet både som en metafor for å forstå den usikkerheten mange unge opplever, og som et analyseverktøy for å avdekke de konkrete prosessene der den enkelte ungdommen vakler. På en felles workshop jobbet veilederne fra ulike skoler derfor med å analysere en bestemt ungdoms beslutningsprosess. Hver veileder fikk et ark der det var tegnet en person foran en tidslinje som representerte ungdommens skoleløp. På tidslinjen var det tegnet inn en gul kurve som enten gikk opp eller ned. Veilederne fikk følgende oppgave:

1. Forestill dere en elev dere kjenner godt.
2. Tenk på episoder, opplevelser og historier fra denne ungdommens liv og som etter deres oppfatning støtter opp under elevens lyst eller manglende lyst til å gå på skolen.
3. Sett deretter de forskjellige episodene/historiene inn på tidslinjen. De positive opplevelsene som støtter og forlenger, settes over linjen på plussiden av tidslinjen, mens de negative opplevelsene som driver eleven mot å avbryte, settes under tidslinjen på minussiden.

Eksempler på fire veilederes analyser vises på figurene under.

Med vaklebegrepet som metafor ble det tydelig for veilederne at det finnes mange ulike årsaker til at ungdommer vakler, og at det ligger muligheter i å reflektere over eksisterende veiledningspraksiser og utvikle disse videre.

Senere i prosjektet bestemte vi oss derfor for å undersøke om vaklebegrepet kan brukes som et «praksisorientert verktøy» som vil kunne hjelpe veiledere, lærere og skoleledelser med å få øye på de forholdene som har størst betydning for elevene, og dermed rette veiledningsprogrammene mot nettopp disse forholdene. I vårt prosjekt ble det raskt klart at det å ha positive relasjoner er helt sentralt når ungdommer vakler, og alle skolene jobbet med å inkludere dette i de nye veiledningsprogrammene som ble utviklet i prosjektet.

Vaklebegrepet som verktøy

Vi har intervjuet danske ungdommer og i analysen av intervjuene har vi forsøkt å identifisere sentrale forlengelses- eller avbrytelsesstrategier (Mariager-Anderson et al 2021).  Det ble det raskt tydelig at ett og samme vakletema (strategi) kan uttrykkes med både negativt og positivt fortegn. For eksempel er den viktigste forlengelsesstrategien «å få et positivt forhold til en veileder/lærer», mens den viktigste avbrytelsesstrategien er det motsatte, nemlig «å føle seg alene uten noen relasjon til eller støtte fra en lærer/veileder». Ungdommene er helt samstemt i at det å ha et godt forhold til en lærer kan ha stor betydning for deres opplevelse av å ha det bra på skolen og dermed også for sannsynligheten for at de fortsetter med utdanningen. Mathias på 20 år gir et godt eksempel på dette: «Det er faktisk veldig gøy. For eksempel i danskundervisningen, for det har mye å gjøre med hvem læreren er, så jeg liker veldig godt å være her.» Mathias forteller hvordan han følte seg sviktet av lærerne tidligere i skolegangen: «Lærerne sviktet meg – big time! De satte bare en diagnose [...], så fikk jeg bare lov til å sitte der i årevis.»

Vi identifiserte totalt fire strategipar eller vakletemaer:

Mens det første strategiparet handler om den betydningen eleven tillegger det å bli sett og lagt merke til av en betydningsfull voksen, lærer eller veileder, handler det andre strategiparet om opplevelsen av å høre til i klassen og fellesskapet. Det er enormt viktig å oppleve seg selv som en verdifull del av et fellesskap.

Antonio på 22 år sa: «Her på skolen kan jeg være den jeg er. […] Det er også fordi det er god stemning i klassen. Det voksenopplæringssenteret jeg gikk på (tidligere), det var en skikkelig møkkaklasse, det var bare én jeg kunne snakke med der, og det var en del mobbing. Det er det heller ikke i denne klassen.»

Det tredje strategiparet handler om at elever har behov for å kunne se at det har mål og mening å ta utdanningen. Når de kan se mål og mening, øker sannsynligheten for at de vil holde ut selv om de møter utfordringer.

Nicolaj på 18 år sa: «Mitt mål er å fullføre niende klasse [...]. Jeg tenker at jeg gjerne vil forbedre karakterene mine, for akkurat nå er det ingen dører som står åpne. Men nå er jeg på vei.»

Det fjerde strategiparet handler om elevenes tro på at de kan håndtere det faglige, og i våre data er det flere elever som forteller om betydningen av å oppleve en uventet faglig suksess.

Amad på 21 år sa: «Det gikk mye bedre enn forventet, jeg endte opp med å få en sjuer. Det var fantastisk! Jeg vil også gjerne gå opp i matematikk, og jeg har sagt at hvis det [er] mulig, går jeg gjerne opp når jeg har fått mer styr på det.»

Ny praksis etter prosjektet

De skolene som deltok i prosjektet, utviklet og implementerte sine egne veiledningsprogrammer. På flere av skolene har deltakelsen i prosjektet sammen med ny innsikt og utprøvingen av nye metoder ført til nye veiledningspraksiser, for eksempel gjennom gruppeveiledning i stedet for individuell veiledning.

I tillegg har skolene arbeidet med å betrakte veiledningsrommet som et læringsrom der elevene blir klokere på seg selv, det vil si hvor de er, og hvor de vil gå videre, og hvor de blir klar over sine egne sterke sider. Det viktige er at veiledere og elever i fellesskap utforsker muligheter, slik at veiledningen blir meningsfull for eleven. En annen viktig del har bestått i å avdekke og sette ord på tvil som et felles anliggende i stedet for et individuelt anliggende, noe som både er helt normalt og helt greit – og avklaring er derfor en felles prosess.

Det finnes ingen enkle forklaringer på at unge mennesker avbryter skolegangen. Dette er et sammensatt problem, og sammensatte problemer krever innovative løsninger som helst kan omdefinere problemet og bryte både med vanlig praksis og etablerte forestillinger. Kanskje kan begrepet «å vakle» bidra med et nytt blikk på, og dermed med en forståelse av, hvor sammensatte de unges liv og beslutningsprosesser er.

Hvis vi forstår ungdommenes vakleprosesser i lys av både forlengelses- og avbrytelsesstrategier, får vi også en forståelse av hvordan elever navigerer og håndterer sin skolegang. Denne forståelsen kan være et mulig utgangspunkt for å utvikle nye veiledningstiltak, for eksempel med fokus på forhold rundt tilhørighet, mestringstro, målorientering etc., som skoler, lærerteam og veiledningsteam kan benytte til å støtte opp om nettopp disse elevenes utholdenhet og tro på seg selv.

Litteraturliste

Lessard A., Butler-Kisber L., Fortin L., Marcotte D., Potvin P., Royer É. (2008). Shades Of Disengagement: High School Dropouts Speak Out. Social Psychology Of Education, 11, 25–42.

Mariager-Anderson, K., Gottlieb, S., Wahlgren, B., Aarkrog, V. (2020). At blive på sporet. Nye perspektiver og bæredygtige løsninger på uddannelsesfrafald for unge voksne. DPU, Aarhus Universitet

Mariager-Anderson, K., Gottlieb, S., Wahlgren, B., Aarkrog, V. (2021). At vakle mellem at hænge i eller tjekke ud – unges valgprocesser i FGU. Uddannelsesbladet