Fagprofilen: Peter Plant

– «Kan man være både bonde og professor?», var det noen ungdommer som spurte meg en gang, sier Peter Plant. 

Professoren, sauebonden og lokalpolitikeren bor på en gård i en liten landsby i Nord-Sjælland, 70 kilometer nord for København. I Norge kjenner vi ham best som forfatter av artikler og bøker om karriereveiledning, professor II og foreleser ved Universitetet i Sørøst-Norge og som en engasjert foredragsholder på konferanser.  

Han er kanskje ikke like kjent for alle som bonden som driver økologisk landbruk og som lokalpolitikeren som vil restaurere gamle bygg i stedet for å rive dem ned. På den annen side er bærekraft og «green guidance» et begrep mange forbinder med Peter Plant.  

Mer om det senere. 

Droppet ut  

Peter Plants interesse for karriereveiledning går tilbake til da han var ti år gammel. Peter var en oppegående, men visstnok irriterende elev, og i 4. klasse droppet han ut av skolen. Eller, hvis vi skal bruke Plants eget begrep, han ble «dyttet» ut. København kommunes forsøksskole, skolen som skulle være romslig og demokratisk, besluttet at han ikke passet inn.  

–  Det var jo ikke jeg enig i. Jeg mente at det var skolen som ikke passet til meg. Allerede den gang mente jeg at jeg var en push-out, snarere enn en drop-out. Men når man er ti år taper man jo den kampen, og i praksis førte det til at jeg måtte bytte skole. Og jeg tenkte at dette er ikke godt nok. Jeg følte meg misforstått og litt ensom, sier Peter Plant.  

Han var en gutt med mange ferdigheter: han kunne hogge ved, fiske, passe dyr, kjøre traktor og seile jolle.  

– Jeg kunne veldig mye som var viktig for meg, men som jeg jo ikke hadde lært på skolen. Så jeg tenkte at det finnes et liv utenfor skolen også.  

Og det var også derfor han til slutt ble lærer. Han ville gjøre skolen bedre og forsøke å være en bedre lærer enn dem han selv hadde hatt.  

Et vindu ut til livet 

I skolen jobbet Peter Plant først som lærer, men ble raskt skolerådgiver og såkalt ungdomsveileder. 

– Som lærer tenkte jeg at skolen var veldig konservativ og veldig «lukket» om jeg selv og sin egen forståelse av læring, og jeg savnet et vindu ut av skolen. I den sammenheng handlet det å være skolerådgiver om nettopp det å finne et vindu ut av skolen, både for meg selv, men også for mine elever. At det skulle være mulig å tenke skole i sammenheng med livet og samfunnet utenfor, sier Plant.  

 Plant har vært med på å oversette boka «Hvis skolen ikke fantes» av Nils Christie til engelsk, for å gjøre den tilgjengelig til et større publikum.  

– Jeg mener det er en banebrytende og viktig bok som tar opp hvordan vi kan tenke læring og utdanning i andre arenaer og kontekster enn i den tradisjonelle skolen. Og dette henger jo sammen med karrierelæring.  

– Det er denne personlige drivkraften som har gjort det kjempespennende og interessant for meg å jobbe med karriereutvikling i to generasjoner, og på så mange måter. Det er viktig for meg i mitt profesjonelle liv å kunne se og inkludere de elevene som faller ut av skolen. Vi kan ikke individualisere problemet, men heller ta tak i det som får elevene til å droppe ut, sier Peter Plant.  

Fra de unge til de voksne 

På 70- og 80-tallet hadde karriereveiledning en ganske annen innfallsvinkel enn det livslange perspektivet som er sentralt i dag.  

– Før var karriereveiledning veldig fokusert på unge mennesker. Ideen om livslang karriereveiledning var helt ukjent. Veiledningspolitikken og metodene var rettet mot ungdom. Bøkene var skrevet for at man skulle ta et valg som holdt livet igjennom. Veiledningen gikk ut på å rettlede ungdommen til en «livsstilling», sette dem på rett spor, finner den rette hylla. Det speiler jo et veldig statisk samfunnsperspektiv. Veiledning ble sett på som en velferdsteknologi som hjelper ungdommen ut av vanskeligheter, sier Peter Plant.  

Det var først langt senere at man også ble opptatt av veiledning av voksne. Og det ble diskutert for seg, som for en spesiell gruppe, forteller Plant.  

– I Danmark er det fortsatt et veldig stort fokus på unge, mens man i Norge har kommet lengre og er langt mer innrettet på det livslange perspektivet, sier han. 

Velferdsinstans 

Peter Plant er klar på at han ikke har fått særlig gehør i Danmark for å forsøke å peile karriereveiledning inn på noe som stilles til rådighet for alle og har et livslangt perspektiv. Han har sterke meninger om det danske systemet for karriereveiledning.   

– I Danmark har man begrenset veiledningen til å være en instans for de som har falt fra, spesielt unge. Den er reservert for dem med særlig behov for veiledning. Veiledning har blitt til en velferdsinstans og en kontrollinstans overfor de som ikke tilpasser seg systemet, mener Plant.  

– Dette er basert på en lukket tankegang om hvordan vi kan «tvinge» ungdommer til å gjøre som vi ønsker og være veltilpassede samfunnsborgere. Det er milevis fra ideen om det frie valg og karriereveiledning som en ressurs du fritt kan benytte deg av. Ungdomsveiledningen er etter min oppfatning blitt et samfunnsmessig tilpasningsinstrument.  

Det betyr også at middelklassen faller bort som målgruppe, mener Plant.  

– Middelklassen vil tenke at «dette ikke er noe for folk som oss». Derfor tror jeg at dette kan føre til at den politiske støtten for karriereveiledning på lang sikt kan falle bort, og at veiledningstilbudet blir mindre og mindre i Danmark. 

De gamle og det grønne 

Peter Plant brenner særlig for to områder i karriereveiledning: de gamle og det grønne. Han har vært med på å introdusere begrepet «geronto guidance», veiledning for eldre, som tar for seg hvordan man går ut av arbeidslivet.  

I tråd med interessen for bærekraft og sitt virke som «grønn» lokalpolitiker har han også introdusert begrepet «green guidance». Dette ble først tatt imot som noe eksotisk og «very interesting (let’s talk about something else)», men som nå har blitt et mer kjent begrep og som siteres av studenter i deres masteroppgaver.  

– «Green guidance» handler om å ha et perspektiv ut over seg selv i sin individuelle karriere. Karriereperspektivet får en kontekst, der det ikke bare handler om «meg og min personlige karriere», men også om hvordan min personlige karriere er knyttet til bærekraftsbegrepet. 

Plant mener bærekraftsperspektivet er et svært relevant perspektiv å ta inn i for eksempel faget utdanningsvalg. 

– Mange unge er opptatt av bærekraft, og vil engasjere seg når man introduserer dette perspektivet i karrierelæring. For eksempel det å utforske såkalte «grønne jobber» vil være spennende å gjøre i faget utdanningsvalg. 

Mange forbilder 

Peter Plant er et faglig forbilde for mange, og han har også mange, kjente forbilder selv. Som også er hans gode kolleger og venner.  

– Den jeg har jobbet mest med i mange år og som jeg har gjort mange EU-prosjekter med, er Tony Watts. Som konsulent for EU jobber man jo mye med sammenhengen mellom praksis og politikk, og Tony Watts har hjulpet meg med det politiske perspektivet og til å ha argumentene i orden. En annen gammel venn er Bill Law, som introduserte community interaction theory, en teori som handler om at vi ikke er alene om vårt yrkesvalg, men at dette foregår i en samfunnsmessig kontekst.  

Peter Plant jobbet en tid som gjesteprofessor i Canada, og han har lært mye av sine canadiske kolleger.  

– På det metodiske har jeg i lang tid vært opptatt av konstruktivisme, og den som inspirerte meg først var Vance Peavy i Canada. Norman Amundson og hans utvikling av metodikk har også vært viktig for meg. Det har vært spennende å se hvordan de organiserer veiledning og samarbeider på tvers i et så stort land som Canada, med flere tidssoner, språk og kulturer, sier Plant. 

Også i Norge har han flere inspiratorer som han roser.  

– Erik Hagaseth Haug er en drivkraft i karriereveiledning i Norge, en stor ressurs og en person som jeg har hatt med meg i mange år. Hvis vi går lenger nord, finner vi Cato Bjørndal i Tromsø, en meget solid og dyktig forsker. I Bergen har vi blant andre Inga Andreassen. Norge er full av dyktige forskere og politikkutviklere innen karriereveiledning. 

Ikke minst vil Peter Plant nevne sine studenter.  

– Jeg vil særlig fremheve Rie Thomsen. Henne har jeg fulgt siden hun var masterstudent til hun tok doktorgrad. Hun tar over etter meg som professor II ved Universitetet i Sørøst-Norge, noe jeg er kjempefornøyd med. Også min doktorgradsstudent Roger Kjærgård har jeg vært så heldig å følge de siste årene. Sist som en flott kollega, medskribent og redaktør. Det har vært et privilegium, sier Plant. 

En ny måte å leve på 

I tiden framover skal Peter Plant fortsette å jobbe med det han brenner for: økologisk landbruk og gårdsdrift, og det å skape nye utdannings-, jobb- og bomuligheter i distriktet i Danmark.  

– I en norsk kontekst virker det kanskje rart å snakke om «utkanten» i Danmark. Men det er faktisk store forskjeller i Danmark mellom utkant og by. Det er større arbeidsledighet, lavere utdanningsnivå og flere som får sosialhjelp. Men som også koronatiden har vist, er det ofte et pluss å jobbe i «utkanten», og mange har flyttet ut på «landet». 

Han reiser Danmark rundt og blir invitert til statlige konferanser til å snakke både om hvordan man kan leve et innholdsrikt, godt liv i en fleksibel tilværelse i distriktet, i pakt med naturen. Og hvordan man selv kan ta initiativ lokalt i stedet for å vente på at andre skal gjøre det. 

– Jeg mener det er viktig å vise konkrete eksempler på alternative måter å jobbe og leve på, og det å leve i balanse med naturen. Det er for eksempel mange fordeler ved å jobbe hjemme. Det er viktig at vi jobber med en mer fleksibel innstilling i arbeidslivet, og at vi åpner opp for en ny arbeidslivsbalanse, sier Peter Plant. 

Han har fått spørsmål fra sine professorkolleger om det går an å bo hele året på landet. Ungdommer har kommet bort til han og spurt hvordan han får til å være professor og bonde samtidig.  

Og når de har snakket litt om livet som både kan innebære arbeid i helgene, turer til professorjobben i Norge og stell av sauer på gården på landet, har de sagt: «Jeg vil gjerne leve som du gjør.»