Fagprofilen: Tristram Hooley

Tristram Hooley er en travel fyr med mange baller i lufta. Han underviser, forsker og veileder studenter ved flere universiteter i Storbritannia og Norge. Han skriver også fagbøker, driver nettstedet Career guidance for social justice, i tillegg til bloggen Adventures in Career Development.

Vil gjøre en forskjell med karriereveiledning

Med en Ph.d. i engelsk litteratur var det ganske tilfeldig at Hooley ble nysgjerrig på karriereveiledningsfeltet.

– Da jeg leverte doktorgraden følte jeg at jeg hadde lest nok engelsk litteratur. Jeg bestemte meg for at dette ikke var veien jeg ville gå og begynte derfor å se etter andre jobber, forteller han.

Han fikk jobb med å veilede doktorgradsstudenter.

– I begynnelsen trodde jeg at jeg skulle hjelpe dem med skriveferdigheter og forskningsmetode, men de fleste kom til meg med karriererelaterte spørsmål.

– Når vi snakket om arbeid og studer, handlet det ofte om de store spørsmålene som hva fører dette til? Og hvor skal jeg i livet? Da fikk jeg øynene opp for karriere og hvordan karriere står i sentrum av manges liv. Samtidig var det ikke nok steder som tilbød karriereveiledning.

Han fortsatte å veilede unge forskere i flere år, og jobbet med nasjonale prosjekter i Storbritannia. Etter hvert ble han ansvarlig for et forskningssenter ved University of Derby som undersøkte karriere i et livsperspektiv.

– Vi så at karriere var et viktig felt som ikke fikk nok oppmerksomhet, og at vi kunne gjøre en forskjell ved å gi folk tilgang til karriereveiledning.

Fra praktiker til forsker

Det er innen forskningen Hooley føler seg hjemme. Han forteller at vendepunktet kom da han jobbet som karriereveileder, og forstod at han ikke ville fortsette.

– En dag innså jeg at jeg hadde utviklet meg de første årene i jobben, men at jeg nå ikke kom noen vei. Det var da jeg forstod at det kanskje ikke var meningen at jeg skulle være praktiker. Jeg har stor tro på veiledning, men ønsket å undersøke feltet mer og utvikle nye ideer. Det ble et vendepunkt i livet mitt, og det var da jeg begynte å bevege meg mot forskning.

Han forteller at det er nettopp disse vendepunktene i livet sominteresserer han; at vi gjør ting av en grunn og at vi fortsetter med det.

– Vi må alle finne ut av hva som gir verdi for oss.

Selv finner han mening i å kunne bidra med viktige verktøy og ressurser som veiledere kan bruke i møte med veisøker: – Jeg håper arbeidet jeg gjør kan gi praktikere nye ideer og måter å jobbe mer effektivt på.

Og personlig inspireres han av nettopp praktikere.

– Det er ikke i praksisfeltet jeg bidrar, men jeg setter virkelig pris på og ønsker å lære av praktikerne, og i forskningsverden er det et av de viktigste fokusene vi har.

En drivkraft i sosial rettferdighet

Helt siden tenårene har Hooley vært interessert i hvordan vi kan gjøre verden til et bedre sted og redusere ulikhet.

– Jeg har en interesse for sosial rettferdighet, som kom før jeg ble interessert i karriereveiledning.

Derfor har han samarbeidet mye med blant annet Rie Thomson (tidligere intervjuet av Veilederforum i serien fagprofilen) for å undersøke hvordan karriereveiledning kan bidra til å redusere ulikhet.

– Vi vet at mulighetene i samfunnet ikke er likt fordelt. Noen mennesker har tilgang til flere ressurser enn andre, som for eksempel informasjon om hvilke jobber du kan få og hvordan du får de, påpeker han.

– Hvis du for eksempel er lege, deler du gjerne informasjon om jobben din med nettverket ditt. Det karriereveiledning gjør, er å ta slik implisitt informasjon og gjøre den tilgjengelig for alle.

Hooley ser på karriere som en reise der mennesker må balansere ulike aspekter i livet, som betalt arbeid, men også familieliv, interesser og rollen som medborger i et samfunn. Han påpeker at et mål med karriereveiledning er å støtte folk i å balansere disse områdene i livet. Samtidig handler karriere også om forholdet til verden og institusjoner.

– Hvis du tenker over hvem jeg er, hvor jeg passer inn og hva jeg vil i fremtiden, kan du ikke tenke på det uten å tenke over hvilke muligheter du har og om du kan gjøre noe for å forandre det, sier han og fortsetter:

– Gjennom karriereveiledning kan vi utfordre folk til å stille spørsmål og reflektere over hvordan de forholder seg til verden og hvordan de gjennom egen karriere kan påvirke dette.

Erfaringer fra Storbritannia og Norge

50 prosent av arbeidstida jobber Hooley med forskning og undervisning som professor ved seksjon for veiledningsstudier hos Høgskolen i Innlandet (INN). Han reiser mellom Storbritannia og Lillehammer, men pandemien har naturlig nok begrenset antall besøk.

– Første gang jeg kom på besøk til INN var det enorme mengder snø, og jeg hadde ikke vinterjakke eller passende sko. Det var veldig fremmed for meg. Nå har jeg kommet på besøk til Norge jevnlig over fire-fem år og begynner å bli vant med det.

Han tar med seg erfaringer fra hjemlandet, som for eksempel hvordan karriereveiledning settes på agendaen. 

– I Storbritannia har vi i flere tiår hatt en tradisjon for karriereveiledning, men i varierende grad. I Norge derimot, tror jeg karriereveiledning har blitt forsømt i lang tid, men siden det begynte å bli mer fokus på det for ti-femten år siden, har det vært en stabil investering i feltet og kvaliteten har økt.

Hooley trives med å jobbe i et land hvor karriereveiledning settes pris på, og heier på aktører i feltet som har jobbet hardt for å sette karriere på dagsorden i Norge. Samtidig advarer han mot å «lene seg tilbake».

– Med et regjeringsskifte fra en politisk farge til en annen, blir det spennende å følge med på om karriereveiledning vil fortsette å bli verdsatt og om tidligere investeringer på området vil videreføres og overleve med ny regjering. I Storbritannia har vi opplevd regjeringsskifter med radikale politiske endringer, hvor karriereveiledningsfeltet har møtt problemer og blitt satt tilbake.

Foreløpig synes han utsiktene ser positive ut i Norge.

Må stå opp for karriereveiledningen

Veilederforum ber Hooley se inn i spåkula for karriereveiledningsfeltets fremtid. Han svarer at han tror vi vil gå inn i en periode med turbulens i arbeidsmarkedet, med både klimaendringer og endringer i den politiske og økonomiske situasjonen.

– Innenfor denne konteksten må individer fortsette å leve og forsørge familiene sine, og da vil karriereveiledning være viktig. Behovet for karriereveiledning vil vokse og det viktigste vi kan gjøre er å fortsette å utvikle teori, praksis og forskning slik at karriereveiledning blir et fast tilbud for alle innbyggere.

Han påpeker at de fleste land forstår at man trenger helsetjenester og politi, men langt færre forstår at karriereveiledning også er en viktig del av velferdsstaten.

– Jeg ville likt å se at karriereveiledning fikk tverrpolitisk støtte. Befolkningen trenger ikke bare karriereveiledning på skolen og universitetet, men gjennom hele livet. Derfor må vi som aktører i feltet, bli bedre på å synliggjøre karriereveiledning og vise politikerne verdien av karriereveiledningstilbudet.

Fremtidsplaner

Hooley har en travel hverdag, og i årene som kommer er det flere forskningsprosjekter han ønsker å delta i. Både når det gjelder bruk av digital teknologi i veiledningen, til karrierelæring for ungdom på uformelle arenaer som fotballtrening eller bandøving, og livslang læring gjennom arbeidsplassen og fagforeninger.

Også mer politiske aspekter ved karriereveiledning, ønsker han å utforske.

– Jeg har ikke forsket nok på hvordan politikere snakker om karriereveiledning, men min erfaring er at deres forståelse er ganske begrenset. Karriereveiledning går ofte litt under radaren, men hvis vi tenker over hva karriereveiledning egentlig handler om, nemlig å gi folk tilgang til et godt liv og mulighet til å lære og utvikle seg selv, burde det være et sentralt tema for eksempel i valgkamper, men det er det ikke.

Derfor vil han komme under huden på hvordan politikere forstår karriereveiledning.

– Dette blir kanskje et viktig fokus de neste årene. Vi får se hvordan det går. Og hvis noen kommer med en interessant idé, så blir jeg fort distrahert, avslutter han.