Fra Reykjavik og Paris til Høgskolen i Innlandet

At hun takket ja til professor II-stillingen ved Høgskolen i Innlandet skyldtes mye at hun alltid har hatt et sterkt internasjonalt engasjement, forteller Guðbjörg Vilhjálmsdóttir, som inntil nylig var visepresident i den internasjonale karriereveilederorganisasjonen IAEVG (International Association for Educational and Vocational Guidance). 

- Jeg så både hva jeg selv kunne bidra med, og at det ville gi meg en mulighet til å lære mer om det som for tiden skjer innenfor karriereveiledning i Norge. Men det var også noen mer personlige grunner. Da jeg var 18 år, var jeg en sommer i Norge. Det var veldig hyggelig, og jeg tenkte alltid siden at jeg ville komme tilbake, men det ble ikke noe av. Jeg er veldig, veldig glad for å være tilbake. 

Variert forskerbakgrunn

Ved siden av å forske, underviser Guðbjörg Vilhjálmsdóttir hovedsakelig i karriereveiledningsteori ved Høgskolen i Innlandet. Hun veileder også masterstudenter. 

- Jeg er imponert over masterstudentene, både over deres entusiasme og prosjektene deres, som er på et høyt faglig nivå.

Selv har hun en lang og variert forskerbakgrunn. Blant mye annet har hun forsket på karriereutvikling, narrativ metode i karriereveiledningen – der hun sammen med ektemannen, professor Torfi H. Tulinius har utviklet et eget litterært analyseverktøy – og karrierevalg med utgangspunkt i Bourdieus habitus-teori. 

Prosjekt om anstendig arbeid

Hennes nyeste prosjekt er et stort, internasjonalt forskningsprosjekt om unge voksne i alderen 20-25 år uten fullført videregående opplæring, som er i arbeid. Forskergruppen telte ti forskere fra syv forskjellige land, deriblant Frankrike, Brasil, Libanon og USA. Bakteppet for prosjektet er utviklingen i arbeidsmarkedet, der unge uten fullført utdanning er spesielt utsatt for å havne i utilfredsstillende jobber, med små utsikter til å oppnå anstendig arbeid. Dem de intervjuet, jobbet særlig innenfor salg, service og hotell/restaurantvirksomhet. 

- Vi ønsket å vite mer om hvem disse menneskene er og hva som kjennetegner deres erfaringer, sier Guðbjörg Vilhjálmsdóttir. 

Blant funnene var at mange var fornøyde med jobben. Forskerne kartla også hva intervjupersonene selv syntes var anstendig arbeid. De viktigste faktorene viste seg å være: en jobb man kan leve av, og hvor man har positive sosiale relasjoner.  

Nytt syn på begrepet «ufaglært» 

Intervjuene ga henne et nytt perspektiv på begrepet «ufaglært». 

- Vi tenker gjerne på disse personene at de ikke har kunnskaper og ferdigheter. Men ut fra min erfaring har mange av dem mye kompetanse. For eksempel ferdigheter som utholdenhet og stå på-vilje, sier Vilhjálmsdóttir.  

Flesteparten av informantene hennes ønsket å ta mer utdanning. Det at de ikke hadde fullført en utdanning, skyldtes i mange tilfelle ikke uvilje eller mangel på motivasjon. Men de kunne ha ofret egen utdanning, blant annet for å hjelpe familien økonomisk.  

- For meg var det en viktig innsikt at det er veldig viktig å skape utdanningsprogram som når mennesker innen de fyller 25 år. Denne gruppen er ganske stor, seks prosent av aldersgruppen 18-29 år (i Island). Jeg mener at vi som samfunn må gjøre mer for dem. 

Etablerte karriereveilederutdanning i Island

I tillegg til å forske, har Guðbjörg Vilhjálmsdóttir vært sentral i oppbyggingen av karriereveilederutdanningen ved Universitetet i Island. Det startet i 1990 med et årskurs i utdanningsveiledning for lærere og psykologer. I 2004 ble årskurset bygget ut til en toårig masterutdanning. Selv har Guðbjörg Vilhjálmsdóttir ledet karriereveiledningsprogrammet ved Universitetet i Island siden 1991, siden 2010 som professor. 

Island skiller seg litt fra Norden ellers ved at landet er sterkere influert av Nord-Amerika, med mer bruk av psykologiske tester, forteller Vilhjálmsdóttir. Hun valgte å ta mastergraden i Paris. Dels fordi ektemannen har tilknytning til Frankrike, og dels for å få andre faglige impulser. Den franske karriereveiledningstradisjonen er mer sosiologisk vinklet enn den angloamerikanske, har hun erfart. 

Barndommen la føringer

At hun valgte å utdanne seg innen karriereveiledning, tror hun henger sammen med hendelser i barndommen.  

- For det første hadde jeg et søsken som droppet ut av skolen. Da var jeg selv åtte år, og dette var en traumatisk hendelse i familien, og ble sett på som at vedkommende hadde mislyktes. Det andre var at da jeg var 14 år, ble alle elevene på min skole flyttet til en annen skole. Ingen forberedte oss på det eller forklarte hvorfor det ble gjort, og flyttingen skapte store problemer for oss alle sammen. Jeg husker jeg tenkte at det hadde vært godt å ha en voksen på skolen som man kunne spørre om det man lurte på.  

Ønsker mer fokus på immigranter

- Er det noen områder innenfor karriereveiledning som du mener fortjener større oppmerksomhet? 

- Du har temaet unge voksne som er i arbeid og som ikke har fullført utdanning. Det er en skjult gruppe som jeg mener trenger større oppmerksomhet. Dessuten immigranter. Her mener jeg det viktigste fokuset bør være på karriereveilederen selv. Hver enkelts implisitte kunnskap om og holdninger til andre land, sier Vilhjálmsdóttir, som mener vi burde utnytte mye mer den kunnskapen innvandrere bringer med seg. 

- Jeg kunne også tenkt meg å se mer samarbeid mellom karriereveiledere og andre yrkesgrupper. Jeg tror vi kunne utrettet mer på den måten. Og også at karriereveiledere ser mer innover i seg selv. At vi ikke har den holdningen at vi selv ikke har problemer, det er det andre mennesker som har, og at vi skal løse disse problemene. Karriereveiledere burde mer tenke på seg selv som ydmyke tjenere. 

Store endringer i Norge

- Du var for tolv år siden medforfatter av en sammenliknende studie om karriereveiledningstilbudet i de nordiske landene. Hvordan vil du beskrive tilstanden i dag? 

- I Norge har det virkelig skjedd store endringer siden 2011. Norge er i dag ledende i Norden. Jeg husker at vi i Island likte veldig godt den norske nettportalen for utdanningsinformasjon (Utdanning.no), noe vi ikke hadde på den tiden. Jeg ledet de første tre årene arbeidet med å etablere en islandsk portal, som nå er i drift, og som vil bli utviklet videre, sier Vilhjalmsdottir. 

Hun mener også at den «energiske og fokuserte» koordineringen av karriereveiledningsfeltet som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse står for, mangler i de andre nordiske landene, kanskje med unntak av Finland. For ti år siden var nettopp Finland på mange måter det landet i Norden som hadde kommet lengst, ikke minst når det gjaldt karrierelæring i skolen, ifølge Vilhjálmsdóttir.  

- Landene har avløst hverandre med å føre an. Det har nok noe med det nordiske samarbeidet å gjøre. Når man ser at et annet nordisk land lykkes med noe, vil man gjøre noe liknende selv.  

Skal forske på karrieretilpasningsevner

Guðbjörg Vilhjálmsdóttir fyller 67 år i desember og pensjonerer seg fra da av i Island. Men hun kommer til å jobbe ved Høgskolen i Innlandet til 2025. Der skal hun blant annet delta i et forskningsprosjekt om karrieretilpasningsevner. Det ser hun fram til. 

- Jeg gleder meg også til å bli pensjonist på heltid. Da skal jeg gå i fjellet, spille golf, lese... Men aller først ser jeg fram til å sette meg enda mer inn i det som foregår i her i landet. Norge er et ledende land innenfor karriereveiledning nå, og gjør det veldig bra.