Fagprofilen: Rie Thomsen

Rie Thomsen kaller seg selv en nerd innenfor karriereveiledning. Mange har sett henne som foredragsholder på mange konferanser, og senest som en av fagekspertene i arbeidet med det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning.

Interessen hennes for karriereveiledning henger sammen med engasjementet for sosial rettferdighet.

– I land som Norge har vi et samfunn hvor utdanning er gratis og hvor vi har mange utdanningstilbud. Likevel er det systematiske forskjeller på hvem som utdanner seg og hvem som ikke gjør det. Jeg er opptatt av å forstå hvorfor det er slik, og om vi kan forandre det bildet, sier Thomsen.

Her har karriereveiledning en viktig oppgave, mener hun. 

– Gjennom karriereveiledning kan vi bidra til å la være å lukke øynene for dette bildet ved at vi snakker om det. Karriereveiledere har også kunnskap om grupper av mennesker som har det vanskelig. De får innsikt i om det er noen systematiske begrensninger og feil, og kan snakke om det og gjøre oppmerksom på det. Veilederne er som et tannhjul i et større system.

Fra lærer til professor

Rie Thomsens karriere begynte som lærer. Interessen for læreryrket begynte i barne- og ungdomsorganisasjonen 4H, der hun oppdaget at hun var god til å undervise andre.

– En del av det man gjør i 4H er å gi barn og unge mennesker mulighet til å øve seg på å undervise hverandre. Jeg syntes det var spennende å planlegge aktiviteter der noen skulle lære noe. Jeg tenkte at det er dette jeg skal gjøre.

Etter en tid som lærer begynte hun på en utdanning i veiledning, og fikk lyst til å jobbe med veiledning på fulltid. På dette tidspunktet fantes det ikke en ren veilederutdanning i Danmark, og hun begynte å studere sosialpsykologi og utdanningsvitenskap. I 2005 fikk hun en stipendiatstilling i karriereveiledning, og derfra startet veien fram til professortittelen i 2018.

For Rie Thomsen var veien fra lærer til professor ikke noe hun hadde sett for seg. 

– Man kan jo spørre seg hvorfor jeg ikke begynte rett på universitetet. Det var nok fordi jeg ikke riktig visste hva et universitet var, og hva jeg kunne bruke utdanningen til. Jeg kjente ingen med universitetsutdanning, så det var utenfor min «mulighetshorisont». Men gjennom læreryrket fikk jeg en selvtillit og en følelse av å være flink til noe som jeg har med videre.

Å veilede i fellesskaper

Doktorgradsavhandlingen hennes tok for seg veiledning i «fellesskaper», et begrep som Rie Thomsen oppfant selv.

– Karriereutvikling skjer aldri helt alene. Det skjer i sammenhenger der det finnes andre mennesker. Mennesker kan være ressurser for hverandre, og det kan karriereveiledning være med på å aktivere. Vi er også nødt til å jobbe i fellesskap hvis vi i samfunnet ønsker å gjøre noe med normer, verdier og holdninger, som for eksempel holdninger til hvilke utdanninger som er best, eller stereotypier i arbeidslivet. Jeg mener at en viktig oppgave for karriereveiledning er å være med på å skape innblikk i disse normene og diskusjonene.

Å veilede i fellesskaper betyr også å ta veiledningen ut av kontoret og inn i andre miljøer, og dermed også det Rie Thomsen kaller å demokratisere karrierebegrepet.

– Karriere skal være noe som alle mennesker får tilbud om å forholde seg til, for at livet deres kan bli slik de ønsker. Dette krever at vi i veiledningsfeltet er gode til å formidle hva karriereveiledning er. Mange avgrenser seg fra begrepet karriere og tenker at det ikke relevant for dem. Med karriereveiledningsaktiviterer på alternative arenaer kan vi inkludere mennesker som har falt utenfor arbeidslivet og signalisere at deres karriere er viktig for samfunnet vårt, mener Rie Thomsen.

Ekspert på karrierekompetanse

Thomsen er fagekspert på området karrierekompetanse i arbeidet med det nasjonale kvalitetsrammeverket for karriereveiledning.

 – Det å få være i dette maskinrommet som handler om hvilken prosess vi skal ha for å snakke om kvalitet i veiledning, synes jeg har vært veldig spennende. Dette er ikke regler som skal komme utenfra og si noe om hva som er kvalitet. Det er en prosess som skal engasjere feltet og inspirere til å ta et faglig ansvar for å utvikle kvalitet i egen veiledning.

At Rie Thomsen er fagekspert på karrierekompetanse er ikke tilfeldig. Hun har tidligere undersøkt hvilke aktiviteter som kan bidra til å utvikle karrierekompetanse i de nordiske landene. Det resulterte i rapporten Karrierekompetence og vejledning i et nordisk perspektiv: Karrierevalg og karrierelæring.

På dette tidspunktet brukte man ikke ordet karrierekompetanse, men Career Management Skills. En del av rapporten handler om hva det tilsvarende skandinaviske ordet kan være, og forslaget ble «karrierekompetanse». Samtidig understreker Rie Thomsen at det er prosessen før utviklingen av karrierekompetanse som er viktig å sette fokus på, nemlig karrierelæring.  

Et bredt begrep

Thomsen har også vært opptatt av å forstå karriereveiledning som et bredt begrep.

– Hvordan vi forstår begrepet er viktig i arbeidet med kvalitetsrammeverket, som jo skal gå på tvers av ulike sektorer. Vi skal definere kvalitet helt fra det øverste politiske nivået til det som skjer når en veisøker er på karrieresenteret eller deltar i karrierelæringsaktiviteter i klasserommet. Det å få arbeide med hele dette spennet, synes jeg er veldig interessant. Denne prosessen baserer seg dessuten på at kvaliteten skal bli til i fellesskap. Det er en forutsetning for hele arbeidet, og den eneste måten å jobbe på, understreker Thomsen.

På den nasjonale karriereveiledningskonferansen på Gardermoen i november ble de ulike temaene i kvalitetsrammeverket gjennomgått og diskutert. Rie Thomsen er fornøyd med hvordan kvalitetsrammeverket har blitt mottatt.

– Jeg er så glad for at kvalitetsrammeverket engasjerer og inspirerer til videre utvikling av feltet. Kvalitet oppstår ikke uten engasjement. Det er også spennende at rammeverket ser ut til å gi et felles faglig språk på tvers av sektorer, slik at veiledere, til tross for at de jobber på flere helt ulike steder, kan finne og inspirere hverandre og at deres faglighet bygges og videreutvikles på et felles faglig grunnlag, sier hun.

Nedskjæringer og raske reformer

Thomsen understreker at en vesentlig del av et kvalitetsrammeverk er å anerkjenne og styrke arbeidet til praktikerne i feltet. I Thomsens hjemland Danmark har nedskjæringer og raske utdanningspolitiske reformer også påvirket veiledningsfeltet.

– Særlig for ungdomsveiledningen mener jeg at man er i en situasjon der myndighetene faktisk ikke anerkjenner eller gir ressurser til veiledning som et eget fagfelt. I tillegg har man i Danmark hatt mange reformer som er blitt gjennomført meget raskt. Dette gjør at de som jobber med karriereveiledning i praksis nærmest ikke rekker å omstille seg før de skal gjøre noe nytt. Med dette i tankene synes jeg at prosessen med kvalitetsrammeverket har vært inkluderende og respektfull, nærmest eksemplarisk, sier Thomsen.

Hun understreker at det likevel er andre områder der veiledningsfeltet står sterkt i Danmark, som for eksempel e-veiledning.

– Problemet er at det mangler en helhetlig innsats og et nasjonalt overblikk, slik det nå er i Norge.

Mange måter å jobbe på

Rie Thomsen har en viktig tankevekker å komme med. Når hun får spørsmålet om hva som opptar henne når hun ikke er på jobb, forteller hun om den gangen hun bestemte seg for å jobbe deltid en periode.

Det ga henne mer tid til å gjøre mer av det som ga mening i livet: å være sammen med familien, være ute i naturen, være ute i hagen, reise, lese en bok.

– Selv om jeg var fast bestemt på avgjørelsen om å jobbe deltid, tror jeg likevel at jeg tenkte at det kunne få betydning for mine muligheter videre. Men det jeg fant ut var at det ikke hadde noen betydning. Selv om det kan variere fra jobb til jobb, handler dette om at det finnes mange forskjellige måter å ha et arbeidsliv på, sier Rie Thomsen.

Makt over eget arbeidsliv

Blant annet hadde hun som deltidsansatt en større frihet til å si nei på jobben.

– Det gjelder selvfølgelig ikke alle typer oppgaver, men noen ganger går det faktisk helt fint å si nei. Jeg tror at denne erfaringen har gitt meg mer mot til å si nei, men også til å si ja til det jeg tror på, også på jobb. Mange tror at det å si nei har store konsekvenser, men jeg tror at konsekvensene av å si ja er større. Sier man ja, kan man ende i en situasjon er det andre du gjerne vil si ja til i livet, ikke er mulig, påpeker hun.

– Dette handler om å ta makten over sitt eget arbeidsliv. Det innebærer å forholde seg til hvordan man selv stiller seg til normer og forventninger i samfunnet. Hva vil jeg gå med på, og når vil jeg gjøre noe annet? Når man ikke forholder seg til dette, tror jeg at man kan miste kontroll, og hele tiden være et annet sted enn der man vil. Gjennom karriereveiledning kan man finne ut hvor man er i sitt eget arbeidsliv og om det er der man ønsker å være.