Den dystre frafallsstatistikken er gammelt nytt: Tre av ti har fortsatt ikke fullført videregående opplæring fem år etter påbegynt utdanning. Ny GIV er Regjeringens satsing for økt gjennomføring i videregående opplæring.
En del av prosjektet er prøveordningen «NAV i skolen». Breivika videregående skole i Tromsø er en av skolene som deltar i prøveordningen. NAV-veileder Eirin Endresen Ytreberg har siden høsten 2013 vært tilknyttet skolen, og hun har blitt kollega med rådgiver Britt Knutsen. Ytreberg får mange ulike problemstillinger å forholde seg til.
- Jeg bruker mest tid på å veilede elevene, for eksempel når det gjelder jobbsøking, praksisplass, hjelp til å finne bolig, familiesituasjon og økonomi. Min erfaring er at de fleste som tar kontakt har problemstillinger som jeg kan hjelpe dem med.
Det er tydelig at Ytreberg har blitt tatt godt imot av skolen. Hun er blant annet fast medlem i ressursteamet. Teamet har tett kontakt med faglærere og kontaktlærere, som via samtaler eller meldeskjema varsler om enkeltelever. Ressursteamet består av rådgiverne, helsesøster og av representanter fra OT og PPT. De jobber for elever som har behov for hjelp utover det ordinære.
Slipper å få fravær
Ytreberg trekker også fram hvor avgjørende plasseringen på kontoret er for samarbeidet.
- Jeg er utrolig fornøyd med plasseringen av kontoret. Jeg sitter i samme gang som rådgiverne og helsesøster. På denne måten er det enkelt å samarbeide med det øvrige støtteapparatet, sier hun.
Praten mellom Ytreberg og Knutsen flyter lett. Det blir rom for mange møter, både spontane og planlagte, når det bare er noen få meter mellom kontorene. Rådgiver Britt Knutsen er også veldig fornøyd med kontorplasseringen til NAV-veilederen.
- Elevene kommer som oftest først til meg som rådgiver, men i løpet av samtalen kan det komme fram problemer jeg ikke kan løse. Både Eirin og jeg har taushetsplikt, men med elevens samtykke kan jeg ta med vedkommende til Eirins kontor. Tidligere har jeg bare kunnet oppfordre til å ta kontakt med NAV. Jeg hadde ikke mulighet til å se til om det ble gjennomført. Jeg tror mange unge vegrer seg for å ta kontakt med NAV utenfor skolen. Her kan elevene få hjelp i skoletiden uten å få registrert fravær, trekker Knutsen fram.
Flere perspektiver inn i arbeidet
På kontoret sitt på skolen er Ytreberg tilkoblet alle datasystemene som brukes i NAV. Dette tillater henne å gjøre nøyaktig samme jobb som om hun satt på det ordinære NAV-kontoret. Knutsen understreker at dette er et viktig poeng.
- For unge i utdanning er det viktig med raske avklaringer for å holde fokus på skolen. Hvis noen har problemstillinger angående sosiale forhold eller sliter med økonomiske utfordringer, vil det være kritisk å få avklart situasjonen raskt. Slik avverger vi at de går glipp av undervisning, for da er det lett å gi opp siste rest av motivasjon, sier hun.
I samarbeid med rådgiverne på skolen blir karriereveiledning et naturlig tema, der rådgiver og NAV-veileder supplerer hverandre. For Ytreberg er det naturlig å vurdere om fremtids- og utdanningsplaner er realistiske.
Som rådgiver fokuserer Britt Knutsen først og fremst på mestringsfølelse og interesser. Hun jobber med at ungdommene skal ha mål å strekke seg mot. Til tross for ulike perspektiv er målet det samme, ifølge Knutsen.
- Det viktigste er at de gjennomfører et utdanningsløp og sitter igjen med et vitnemål eller fagbrev. Veien videre kan bli så mangt, og det er mange muligheter, sier hun.
Rådgiveren synes dessuten det er nyttig å få NAV-veilederens perspektiv inn i arbeidet.
- På skolen har vi elever med mange slags utfordringer, og noen av dem vil oppleve begrensninger i sine muligheter på arbeidsmarkedet. Målet for oss er at også disse elevene skal kunne skaffe seg arbeid etter at opplæringen er avsluttet. Tilrettelegging og oppfølging vil ofte være nødvendig for et varig arbeid, og da er NAV en viktig samarbeidspartner. Fordi vi har NAV-veileder på skolen kan arbeidet starte allerede før eleven er ferdig med skolegangen. Når Eirin og jeg jobber sammen, kommer vi tettere på og kan diskutere problemstillingene sammen med elevene som trenger tilrettelegging, forteller hun.
Tidlig tilrettelegging
Prøveprosjektet åpner for at den enkelte NAV-veileder selv velger ansvarsområder. For Eirin Endresen Ytreberg var det naturlig å videreføre praksisen fra Tromsø-kontoret. Der har hun vært i åtte år, og de siste sju har hun jobbet med unge opp til 25 år.
- I NAV Tromsø sitt ungdomsteam har utgangspunktet vært at hver saksbehandler jobber med flere fagfelt. Jeg jobber altså med både sosialhjelp, arbeidssøkere, arbeidsavklaringspenger og enslige forsørgere. Jeg synes det er viktig å se hele mennesket. Det er først når jeg ikke har noen begrensninger at jeg føler jeg at jeg kan gjøre en god jobb, sier hun.
Ytreberg beskriver hvordan elever med særskilte behov i et fremtidig arbeidsliv kan starte prosessen allerede på skolen.
- Jeg starter på arbeidet for dem som trenger tilrettelegging på arbeidsplassen før de har kommet seg i jobb. Ettersom jeg er på kontoret en dag i uken og ellers ved behov, har jeg også mulighet til å diskutere saken med mine kollegaer.
Lærer mer om regelverket
I forkant av prosjektet ble Ytreberg konfrontert med kritiske røster. De advarte mot at NAV skapte sosialklienter, og at kontoret kom til å bli «nedrent av ungdommer på jakt etter å spe på lommepengene». Denne negative fremstillingen er langt fra virkeligheten hun opplever
- Hensikten er ikke å skape sosialklienter. Jeg kommer i kontakt med ungdom som har krav på hjelp, men som ikke hadde tatt turen hvis jeg ikke satt her i gangen. Jeg har også stilt meg til disposisjon for å komme ut i klassene. Da tema i samfunnsfag var jobbsøking og rettigheter i arbeidslivet, deltok jeg i klassen. Flere av lærerne har gitt uttrykk for at de ønsker å benytte seg av meg, for eksempel i forbindelse med jobbsøking, økonomi og budsjett, forteller NAV-veilederen.
Ytreberg får også med seg erfaringer tilbake til NAV-kontoret.
- Gjennom å jobbe ute på skolen lærer jeg mer om forebyggende arbeid for ungdom i utdanning. En viktig del av prosjektet i Tromsø er å ta erfaringen tilbake til NAV-kontoret. På den måten blir det forebyggende arbeidet for elever i skolen bedre i samarbeid med de andre ansatte i ungdomsteamet.
Prosjektet har også ført til at Ytreberg har blitt mer oppmerksom på hvilke ressurser NAV kan benytte seg av.
- NAV bruker ofte sakkyndige for å gjøre evalueringer og utarbeide rapporter. Gjennom å være tilknyttet skolen, har jeg blitt oppmerksom på at skolen og PPT mange ganger gjør denne jobben. Dermed vet jeg hvor jeg kan lete for å finne slike rapporter, og vi sparer både tid og penger.
Skriv ut
