Jakter på dropouts

– En vaffel, takk!

Pågangen er jevn foran den lille kafeen på Kuben videregående skole i Oslo. Bak disken står elever fra OT-klassene. De driver egen bedrift i skoletida, og dagens salg lover godt for regnskapet.

Selv om kafédriften er høyst frivillig, passer lærerne på å bruke den som en del av opplæringen: Matte for å lage budsjett, presentasjoner av prosjektet i norsktimene, hygieneregler for helsefagelevene.

OT står for oppfølgingstjenesten. Når unge står uten utdanning eller jobb, skal den gi dem et alternativ. I Oslo har OT egne skoletilbud. På Kuben betyr det mer praksis og tettere oppfølging av elevene.

– Jeg sluttet på Vg1, og tror jeg ville droppet helt ut av skolen om jeg ikke hadde fått dette tilbudet, sier Henriette Kvamme i OT-klassen for design og håndverk.

– Det ble for mye press på den forrige skolen, jeg følte at lærerne ikke forsto sykdommen min. Og jeg var skuffet over at rådgiverne ga meg lite hjelp med en alternativ løsning, sier Kvamme.

Hun har ME, kronisk utmattelsessyndrom. På Kuben får hun tilpasset opplæring, og kan jobbe en del hjemmefra.

– Klassen er liten, lærerne er tett på, og miljøet er godt fordi alle kjenner hverandre, sier hun.

Sammensatte problemer

Oppfølgingstjenesten er for unge til og med 21 år som har rett til videregående opplæring, men ikke er i utdanning eller arbeid. Retten beholder de også når de selv avbryter skolegangen. Da kommer OT inn, spør de unge hva de gjør, og tilbyr dem et møte for å snakke om mulighetene.

Årsakene til at de har falt ut er nesten like mange som det er elever – blant annet psykiske problemer, rus, mobbing, hjemmesituasjon, lave karakterer og høyt fravær. Noen oppdager for seint at de har valgt feil linje, og får ikke bytte underveis i skoleåret. OT-tiltaket på Kuben har derimot inntak hele året.

– Dette tilbudet er viktig fordi det tar hensyn til at folk lærer forskjellig, og at alle kan lære på sitt nivå, sier Øyvind Mettenes, som er miljøarbeider på OT-tiltaket.

Han forteller at det kan være utfordrende at klassene består av elever med svært ulike typer utfordringer. Tiltaket jobber mye for å skape trygge rammer for elevene, blant annet kan de spise lunsj med lærerne tre ganger i uka.

Målet er at elevene skal gjennomføre mest mulig av Vg1. Noen av dem blir ferdige på normert tid, andre ikke. De som starter seint i skoleåret får som oftest praksisplass i arbeidslivet, kombinert med skole.

– Videregående opplæring passer ikke for alle. Arbeidstakere uten fagbrev er også en ressurs i arbeidslivet, sier Mettenes.

Detektivarbeid

I Oslo fortsetter skolene å ha ansvar for elevene sine etter at de har sluttet på skolen. Ungdomsskolene må følge opp tidligere elever som aldri møtte til første skoledag på videregående.

Ved de videregående skolene finnes OT-kontakter, som oftest rådgivere. Miljøarbeider Mettenes er OT-kontakt med spesielt ansvar for å kontakte dem som tilhører Kuben. Det er et detektivarbeid.

– Vi får lister over ungdom med «ukjent status», som vi ikke vet hva gjør. I en stor by som Oslo forsvinner folk lett. De kan ha flyttet, noen ganger utenlands. Finner vi ikke et telefonnummer eller en adresse, prøver vi e-post, Facebook og å snakke med Nav, utekontakter eller andre vi tror de kan ha kontakt med, sier Mettenes.

Så langt har han funnet 130 av de 200 på årets liste.

– De fleste synes det er greit at jeg ringer. En del trenger at noen følger dem opp. Mange er allerede i jobb eller annet, men noen takker ja til tilbudet om å møte oppfølgingstjenesten for å høre om mulighetene. Det hender at folk ikke vil snakke med oss. Vi kan ikke tvinge noen, men de har krav på et tilbud.

– Rådgiverne må ringe tidlig

Skolene samarbeider med Nav og bydelene for å finne skole, jobb, praksisplass eller ulike kombinasjoner av opplæring. OT har kontakt med barnevern, politi, helsevesen og andre som jobber med ungdom.

Bydelene har også egne OT-kontakter, som blant annet har avklaringssamtaler med skole og elev når noen vurderer å slutte. Som leder for Bjerke Uteteam, har OT-kontakt Grethe Tangen en ekstra mulighet til å finne noen av ungdommene med ukjent status på listene i bydel Bjerke.

– Når vi er ute blant ungdom kommer vi ofte i kontakt med dem som er i risikogruppa, som sliter på skolen. De forteller at de ønsker å slutte eller allerede har sluttet, sier Tangen.

Hun oppfordrer rådgivere på skolene til å kontakte oppfølgingstjenesten så tidlig som mulig.

– Det er viktig at elevene får vite om tilbudene som finnes i området. Får de et dagtilbud som de mestrer, kan de kanskje fullføre utdanningen etter et avbrekk, eller få en jobb de trives i.

Ulikt landet rundt

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for oppfølgingstjenesten, og de organiserer den på svært ulike måter. Tilbudene til de unge varierer etter hvor i landet de bor. Mange steder er hele OT utenfor skolene.

Akershus fylkeskommune syntes ikke det fungerte så godt med OT-kontakter på skolene, og har sentralisert oppfølgingstjenesten. Rådgiverne skal forebygge frafall, men idet en elev slutter, er hun ansvaret til ett av de tre veiledningssentrene i fylket.

– Vi får mange telefoner fra rådgivere som lurer på hvilke tilbud som finnes. De sier de ikke vil at elevene skal skrive seg ut av skolen før de vet hva vi kan bistå med, sier OT-koordinator Sølvi Lysfjord ved Veiledningssenteret Romerike.

– Svaret er at vi kan tilby veiledning og kurs, være med ungdommene på Nav-kontoret, og hjelpe dem med å søke utdanning og arbeid.

Finn ut hvordan oppfølgingstjenesten er organisert i ditt fylke.

Én av tre tar opplæring

Det er langt fra alle oppfølgingstjenesten klarer å få tilbake i opplæring.

– Har man først sluttet på skolen, kan det være vanskelig å komme tilbake. Vi har en del gjengangere, som slutter på Vg1 år etter år, sier Sølvi Lysfjord i Akershus.

Tall fra Utdanningsdirektoratet fra 2012 viser at hver tredje ungdom var i gang med skole eller lære, inkludert alternative løp som lærekandidatordningen, året etter at de hadde vært under oppfølgingstjenesten.

Ved Kuben videregående skole består omtrent halvparten av elevene i OT-klassene ordinært Vg1.

– Men mange av disse ville nok ikke fullført uten tilbudet, sier Øyvind Mettenes ved OT-tiltaket.

Da Henriette Kvamme sluttet på skolen, hadde hun tett kontakt med Drop Out Teamet, oppfølgingstjenesten i bydel Søndre Nordstrand i Oslo.

– Det var en positiv opplevelse å ha et sikkerhetsnett rundt meg, sier hun.

– Drop Out-teamet ordnet arbeid, og etter hvert begynte vi å snakke om å begynne på skole igjen. Da de foreslo OT-tiltaket på Kuben, hadde jeg knapt hørt om det. Jeg ble glad da jeg skjønte at det var en helt vanlig utdanning, på en måte som passer meg litt bedre.