Jeg glemmer aldri møtet hvor vi satt samlet: Nav-veilederen min, to veiledere fra Nav Hjelpemiddelsentral og jeg. Jeg var under arbeidsavklaring på grunn av en øyesykdom som begrenset mulighetsrommet mitt. Skulle jeg bli ufør? Eller fantes det arbeid jeg kunne stå i, også om jeg skulle bli helt blind? En av dem utbrøt: «Dette må vi jo få til!» En annen sa: «Det vil være helt krise om dine ressurser ikke skal kunne brukes i arbeidslivet.»
I denne artikkelen løfter jeg frem hvordan karriereknappen Muligheter og begrensninger har vært en støtte for meg når jeg som karriereveileder har stått overfor mennesker med funksjonsnedsettelser eller andre begrensninger. Jeg ønsker også å bruke anledningen til å sette ord på hva det var som åpnet mitt mulighetsrom, da jeg med min synsnedsettelse satt på den andre siden av bordet.
Lav sysselsettingsgrad blant mennesker med funksjonsnedsettelser
SSBs Arbeidskraftsundersøkelse (AKU) viser at sysselsettingsgraden blant mennesker med funksjonsnedsettelser har vært vedvarende lav. I 2020 var 41 prosent av de i yrkesaktiv alder med funksjonsnedsettelse sysselsatt, sett opp imot øvrig befolkning, hvor 75 prosent av de i yrkesaktiv alder var sysselsatt. Det er verdt å merke seg at SSB i 2021 endret definisjonen på funksjonsnedsettelse i AKU, noe som påvirker statistikken. Videre viser undersøkelsen at type funksjonsnedsettelser, alder og tidligere jobbtilknytning har betydning for sysselsettingsgraden for disse gruppene.
Arbeidsforskningsinstituttet gjennomførte i 2023 en samfunnsøkonomisk analyse som peker på at de samfunnsøkonomiske gevinstene vil være på 27 milliarder ved en 15 prosent økning i sysselsettingen over en tiårsperiode blant de med funksjonsnedsettelser. I tillegg kommer helsegevinstene som følge av det å være i jobb.
Min vei mot å bli karriereveileder
Jeg husker at jeg satt sammen med alle disse veilederne fra Nav, og tenkte at jeg sløste med innbyggernes skattepenger. Men jeg tenkte også at jeg i det minste sysselsatte det offentlige Norge. Og det jeg ikke visste da, var at deres innsats den gangen gjorde meg til en habil skattebetaler noen år senere.
Jeg fikk arbeidstrening ved et NAV-kontor, og veien mot å bli karriereveileder var påbegynt. Disse menneskene så meg og mine ressurser. Og vi var et «vi». Jeg ville ikke svikte dem.
Muligheter og begrensninger
Mange år senere har jeg denne lærdommen med meg som karriereveileder. Det å se et menneskes ressurser til tross for begrensningene slår meg den dag i dag som min viktigste oppgave. Og denne balansegangen mellom å se muligheter, men samtidig anerkjenne begrensninger har jo resultert i et helt eget tema i Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning. Motpolene muligheter og begrensninger gjør at vi kan være ærlige og eksplisitte når vi står overfor veisøkerne våre. For vi skal tørre å utforske mulighetene, men uten å hoppe bukk over begrensningene, og uten å love gull og grønne skoger.
Å sprenge noen grenser
En mann i rullestol kom en gang inn på kontoret mitt og sa han ville sprenge noen grenser. Han var en praktiker, og ville bruke seg fysisk, men hadde noen åpenbare begrensninger med bevegeligheten. Han ville utfordre, sa han, og gjøre det umulige. Han hadde nok kjent på – og stadig blitt påminnet om – begrensningene sine hele livet, så for meg kjentes det ikke riktig å begynne der.
Claire Seville og Ida Krogh Eide peker i den praktiske håndboken «Karrierelæring for voksne» på kartlegging og informasjonsinnhenting som en viktig del av det å bli kjent med mulighetsrommet. Første skritt for min veisøker og meg ble å kartlegge interessene hans, uten tanke på begrensningene. Han fikk i oppdrag å finne ti yrker som han syntes var interessante og spennende. Så fikk han i hjemmelekse å finne det han selv kunne skaffe av informasjon om yrkene.
Min veisøker var strukturert i tilnærmingen, og skrev mye og grundig om hva han så som aktuelle yrker, hvorfor de var interessante, og hva han så som utfordrende med tanke på sin situasjon.
For veisøkere som trenger hjelp til å strukturere, kan et mulighetskart være fint å fylle ut. Dette har vi i Karrieresenteret i Trøndelag utviklet, og jeg har brukt i karrierekurs for ukrainske flyktninger når deltakerne skal utforske nettsidene www.utdanning.no og www.arbeidsplassen.no
Hva så med begrensningene?
Og hva så med begrensningene? Hvordan griper vi an dem? Min veisøker og jeg jobbet oss gjennom det han hadde funnet ut, og stilte oss en del spørsmål for å stå igjen med noe som kunne være realistisk. Hva kunne tilpasses? Hva kunne ikke tilpasses? Hva ville dette kreve av ham? Av en arbeidsgiver? Av Nav? De suksesshistoriene han hadde sett, hva kjennetegnet disse?
Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning gir gode refleksjonsspørsmål for å avdekke hvilke begrensninger som er reelle, må aksepteres, kan være tankefeller, og kan utfordres. Jeg har ofte funnet en skala nyttig i denne sammenhengen. På den ene siden setter man det som er utenfor ens kontroll, og på den andre det man kan gjøre noe med. Dette har vært effektfullt både i møte med den enkelte veisøker og i kurs med ukrainere som har fylt ut mulighetskartet og skrevet ned det de opplever som begrensninger.
Et felles språk for å snakke om de vanskelige balansegangene
I fagrapporten Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning blir det vist til at karrierelæring ofte vil dreie seg om «å utvide den enkeltes kunnskap om og oppmerksomhet på muligheter», altså om å utvide horisonten. I arbeidet med kvalitetsrammeverket har vi på karrieresenteret ofte diskutert karriereknappene i fagfellesskapet. En kommentar som innimellom kommer, er at «dette er ikke noe nytt», eller «dette er det vi jobber med i vår praksis». Og det stemmer, det er derfor dette ordparet har blitt et område for læring og utforskning i den delen av kvalitetsrammeverket som handler om karrierekompetanse. Og det som karriereknappene tilbyr, og som er nytt, er et språk og en struktur for å snakke om, og dermed utforske, disse vanskelige balansegangene – også sammen med veisøker.
For nettopp i møtet med denne veisøkeren var det fint å ta fram ordparet «Muligheter og begrensninger», og synliggjøre balansegangen og det spennet vi jobbet innenfor. For meg ble det også naturlig å sette ord på at denne balansegangen kan være krevende. Jeg er karriereveileder fordi jeg har en oppriktig tro på menneskets verdi, potensiale og evne til å skape et meningsfullt liv for seg selv, men det er en fare for at mitt iboende fokus på den enkeltes potensial gjør at jeg overser barrierer man kan møte på veien.
Å utvide mulighetsrommet
Min veisøker og jeg ble enige om at vårt samarbeid i karriereveiledningen kunne handle om å finne mulighetsrommet innenfor de rammene han har, ved å først utforske, og deretter se om det var mulig å utfordre begrensningene og utvide mulighetsrommet.
For på den ene siden gir karriereknappen Muligheter og begrensninger en sjanse til å snakke åpent om «elefanten i rommet», som begrensninger noen ganger kan oppleves som, særlig i møte med mennesker med funksjonsnedsettelser. Men ikke minst gir ordparet en anledning til å snakke om ressurser og styrker som utvider veisøkers mulighetsrom. Dette erfarte jeg selv som svært viktig da jeg var under arbeidsavklaring. Det at noen hadde sett mine ressurser, og trodde på at det fantes et mulighetsrom, var avgjørende for at også jeg kunne tro på dette, og dermed gjøre en innsats for å utforske hva som kunne være mulig for meg.
Litteraturliste
Kompetanse Norge (2020). Nasjonalt Kvalitetsrammeverk for Karriereveiledning
nasjonalt_kvalitetsrammeverk_for_karriereveiledning.pdf
Legard, S., El-Amrani, S., & Gleinsvik, A. (2023). Samfunnsøkonomiske gevinster ved økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse - en oppdatert analyse. AFI-rapport nummer: 2023:13. Oslo: Arbeidsforskningsinstituttet AFI & Proba samfunnsanalyse
Seville, C., & Eide, I. K. (2022). Karrierelæring for voksne (2. utgave). Bergen: Fagbokforlaget
Statistisk Sentralbyrå (SSB). (2020). Arbeidskraftsundersøkelsen. Hentet fra: https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/sysselsetting/statistikk/personer-med-nedsatt-funksjonsevne-arbeidskraftundersokelsen
Skriv ut
